Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Rhabdocline pseudotsugae

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Rhabdocline pseudotsugae er en parasitt på nåler til douglasgran, og er naturlig tilhørende i vestre Nord-Amerika der douglasgran er hjemmehørende (Roll-Hansen 1969). Første funn av arten i Europa ble gjort i Skottland i 1926, og den har senere spredt seg til store deler av Europa hvor douglasgran er plantet. Rett etter at arten ankom landet ble det observert til dels store skader forårsaket av dens angrep på nåler. Den gjør stor skade på mottakelige provenienser/sorter som den grå og den blå douglasgrana. Den grønne douglasgrana er mindre mottakelig, sjøl om også den angripes.

Første funn i Norge i 1939 i Os, Hordaland. Jørstad (1945) skriver at den er vanlig fra Jæren til Midt-Hordaland. Senere er den funnet endel steder, i alt 34 funn, noen også på Østlandet. Siste belagte funn er fra 1987.Ble første gang funnet i 1939 i Os, Hordaland. Jørstad (1945) skriver at den er vanlig fra Jæren til Midt-Hordaland.

Arten spres vanligvis med sporer opp til en viss distanse. Til Norge, og ut til de forskjellige plantefeltene er den nok spredd som blindpassasjer med planter fra planteskoler.

Soppen er vel etablert og vanlig på douglasgran i Norge og vil forbli her til lands så lenge det fins Douglasgran, sjøl om en i de senere årene har brukt mer motstandsdyktige provenienser. Det regnes som svært sannsynlig at den også følger douglasgran der denne er forvillet og sprer seg i norsk natur. Spredningen er imidlertid langsom pga. langsom/begrenset spredning av vertsplanten (bl.a. pga. redusert planting som følge av sykdomsfaren). Den naturlige spredningen med sporer er trolig forholdsvis kort, men historisk så har spredning med infisert plantemateriale vært det viktigste både i Norge, og Europa forøvrig.

<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->

Det er ikke rapportert negative økologiske effekter av soppen på stedegne arter.


Konklusjon

Rhabdocline pseudotsugae er en parasitt på douglasgran. Arten er vurdert til å ha lavt invasjonspotensial og ingen økologisk effekt på stedegne arter. Rhabdocline pseudotsugae er vurdert til ingen kjent risiko (NK).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Siden det ikke er gjort funn siden 1987 kan det sjå ut til at arten er i kraftig tilbakegang. Dette gjenspeiler trolig ikke virkeligheten, men er det beste vi kan få til ut fra kunnskapen vi har. Det er trolig at soppen fortsatt befinner seg på flere av stedene hvor den er funnet tidligere, om da ikke douglasgrana er hogd. Så det er trolig likevel en tilbakegang.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ikke gjort funn av soppen siden 1987.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Den geografiske variasjonen er først og fremst knyttet til vertens utbredelse, og den er først og fremst plantet på Vestlandet. Så de fleste funn av soppen er gjort på Vestlandet

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 112 1 112 134 157
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I Artskarter det 67 forekomstene for verten, douglasgran. Noen er innenfor 2x2 km rutenett så det er 37 som kan regnes som forekomster (forekomstareal for verten blir da 148 km2 ). Verten Douglasgran er lite plantet de senere årene, men det er en mulighet for at det kan skje en spredning utover det som er kjent fram til nå. Imidlertid så blir det mindre og mindre planting med Douglasgran så i et lengre perspektiv vil trolig soppen kanskje forsvinne. Dette også som en følge av at de siste plantinger som er gjort har skjedd med provenienser som i liten gran angripes av soppen.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 80 100 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første funn i Norge i 1939 i Os, Hordaland. Jørstad (1945) skriver at den er vanlig fra Jæren til Midt-Hordaland. Senere er den funnet endel steder, i alt 34 funn, noen også på Østlandet. Siste belagte funn er fra 1987.Ble første gang funnet i 1939 i Os, Hordaland. Jørstad (1945) skriver at den er vanlig fra Jæren til Midt-Hordaland.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1939 1945 Rogaland og Hordaland 68
( 68   *  1) 		Det er 21 belegg i det denne perioden og fordelt på 17 steder innen 2x2 km Ro,Ho
1946 2011 44
( 44   *  1) 		Det er 13 herbariefunn i denne perioden (11 forekomster) Øs,OsA,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
2012 2017 Ingen nye funn

Utbredelseshistorikk i utlandet

Første funn av arten ble gjort i Skottland i 1926, og den har senere spredt seg til store deler av Europa hvor Douglas er plantet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Soppenes naturlige utbredelse er langs fjellkjeden Rokey Mountains på den Nord-Amerikanske vestkysten, fra Canada ned mot grensa til Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Er nokså vanlig i plantninger med Douglasgran i Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Douglasgran er mye brukt i Europa. Til Norge kom sjukdommen trolig fra et sted i Europa (Danmark, Holland?), men en vet ikke sikkert. En nylig publisert studie viser at sjukdommen kan bli overført med frø (Morgenstiern et al 2013).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1939

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1939 Os, Hordland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38-C-1 plantasjeskog
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Trolig spredt fra med planter fra planteskoler til utplantingssted i skog (van Geyr 1931). Utfra spredningen i Europa synes denne spredningen å ha vært viktig på et tidlig tidspunkt (Berger 1932), men kan også fortsatt være gjeldende.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Produserer fruktlegemer og sporer kan spres over visse avstander. Så spredning innen plantefelter skjer nok på denne måten.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
I skogbrukssammenheng vil den påvirke veksten, men Douglas brukes lite i dag
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Fiber
  • Bioenergi
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
  • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
  • Berger, S. H. 1982. Die Douglasienschütte: Eine zusammenfassende Betrachtung der bisherigen Erkenntnisse über Rhabdocline pseudotsugae Syd. und Phaeocryptopus gaeumannii (T. Rohde) Petr.
  • van Geyr, H. 1931. Die Douglasienschütte. Der Deutsche Forstwirt. 13: (265-268), 273-275
  • Morgenstern, K., Döring, M. & Krabel, D. 2013. Rhabdocline needle cast — most recent findings of the occurrence of Rhabdocline pseudotsugae in Douglas-fir seeds Botany 92: 465-469

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Rhabdocline pseudotsugae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2636