Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Lachnellula occidentalis lerkehårskål

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	42
	11	21	[31]	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Lerkehårskål (Lachnellula occidentalis) er en saprofytt som ofte er blitt forvekslet med den patogene arten lerkekreft (L. willkommii). I Norge har vi ca 50 funn av denne soppen, men den kan være vanligere da den trolig er lite ettersøkt.

Første funn trolig gjort i Oslo (1849), og Jørstad (1945) nevner at den visstnok er vanlig nord til Korgen i Rana. Arten ser ut til å være godt etablert i Norge, men kanskje ikke så veldig vanlig? Den er funnet i de fleste fylker unntatt Troms og Finnmark, men bare med få funn i hvert fylke.

Lerkehårskål har trolig blitt spredt med lerkeplanter til områder hvor lerk er plantet. Egenspredning kan ha skjedd innen bestand, eller også til nærstående bestand.

Tatt i betraktning at soppen har spredt seg til en del lerkebestand helt opp til Nordland så har den tydeligvis et nokså stort invasjonspotensiale, da som saprofytt på utplantede lerkeplanter.

Den har ingen kjent økologisk effekt i norsk natur.

Konklusjon

Lerkehårskål (Lachnellula occidentalis) utgjør en lav risiko for norsk natur (LO)

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2 10 - 59 år ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Det er forholdsvis få funn av denne arten. En kan imidlertid bli lurt da denne og lignende arter ikke er så mye ettersøkt. Det er totalt belagt eller skrevet inn i Artskart 40 funn.
Gjeldende rødlistekriterium: B2
Rødlistekategori: EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3 160 - 499 m/år

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året

Anslått økning i forekomstareal siste år (km²): 12
Beskriv underliggende antakelser og data: Basert på nye funn de senere årene blir dette et anslag med stor usikkerhet
Ekspansjonshastighet i m/år: 190.98

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse			1
Forekomstareal (km²)	160	1	2	4	160	320	640
Utbredelsesområde (km²)	10

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Falsk lerkekreft (Lachnellula occidentalis) er regnet som saprofytt, til svak parasitt, og har ofte vært forvekslet med den patogene arten lerkekreft (L. willkommii). Det er 28 belegg totalt i den mykologiske databasen om en ser bort fra noen få funn fra samme sted, Og i tillegg 18 nyere funn i Artskart, samlet fra 2010 til 2015. Ut fra funnene skulle en tro at arten er forholdsvis sjelden, men at det er så få belegg/funn kan også skyldes at den ikke er søkt etter. I tillegg er det også blant annet nevnt av Jørstad (1945) at den er funnet ved Stamnes og Mo, Trondheim.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	200	300	400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Antatt	Potensiell
Øs	Østfold	✘		✘
OsA	Oslo og Akershus	✘		✘
He	Hedmark	✘		✘
Op	Oppland	✘		✘
Bu	Buskerud		✘	✘
Ve	Vestfold	✘		✘
Te	Telemark	✘		✘
Aa	Aust-Agder	✘		✘
Va	Vest-Agder		✘	✘
Ro	Rogaland	✘		✘
Ho	Hordaland	✘		✘
Sf	Sogn og Fjordane		✘	✘
Mr	Møre og Romsdal	✘		✘
St	Sør-Trøndelag	✘		✘
Nt	Nord-Trøndelag		✘	✘
No	Nordland	✘		✘
Tr	Troms			✘
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Sted	Antall individ	Forekomstareal km²	Utbredelsesområde km²	Kommentar	Fylker
1849	1950	Antagelig Oslo (Jørstad 1945)		44 ( 44 * 1)		Jørstad (1945) nevner et funn fra 1849 (antagelig Oslo. Første funn som er belagt ble gjort i 1924, og allerede året etter er det to funn, ett fra Grimstad (Aust-Agder) og ett fra Molde (Møre og Romsdal). Fram til 1950 er det belagt med 11 kollekter, men Dharne (1965) nevner spesielt Vestlandet når han skriver om soppens kjente utbredelse. Jørstad (1945) skriver; Spredt til Korgen i Rana. Visstnok vanlig.	Øs,OsA,He,Aa,Mr,St
1950	2017	Flere steder. Siste belegg er gjort i 2015.		116 ( 116 * 1)		Flere funn er å finne i soppdatabasen i denne perioden (16). I tillegg er det 18 nye funn i Artskart fra 2010 til 2015. Tilsammen 29 funn gir forekomstareal på 116	Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal

Nord- og Mellom-Amerika

Denne arten er beskrevet av Hahn og Ayers (1934) hvor de beskriver nye arter på bartrær i Nord-Amerika. Så denne arten er fra Nord-Amerika. I tillegg skriver Dharne (1965) at arten er funnet i 5 europeiske land (Norge, England, Finland, Nederland og Sveits) og på det nord-amerikanske kontinentet. .

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Nemoral

Europa
Oseania

I tillegg til Nord-Amerika og Europa er L. occidentalis også nevn fra New Zealand og Kina i henhold til kart hos GBIF (https://www.gbif.org/species/2586797).

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

Kom trolig til Norge som blindpassasjer med importerte lerkeplanter.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1924

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur							1900-1949	mange steder

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
T38	Treplantasje			0.0-1.9		0.0
T4-C-3	lågurtskog			0.0-1.9		0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
egenspredning	Spredning	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Soppen har også muligheten til spre seg ved hjelp av sporer, noe som kan ha skjedd innen bestand eller mellom nærliggende bestand.
som annen smitte/forurensninger på/med planter	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Trolig så har denne arten kommet til Europa med smittede planter, kanskje også med frø, men det er ikke vist. Innen Europa har den også mest sannsynlig blitt introdusert til nye steder med smittede planter, trolig også innen Norge Lerkehårskål har trolig blitt spredt med lerkeplanter til områder hvor lerk er plantet.

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 0

Øvrige effekter

Helseeffekter: Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter: Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter: Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden: Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Jørstad, I 1945. Parasittsoppene på kultur- og nyttevekster i Norge Melding fra Statens plantepatologiske institutt 1: 142 s
Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
Dharne, C.G. 1965. Taxonomic investigations on the discomycetous genus Lachnellula Karst. Phytopathologische Zeitschrift 53: 101-144
Hahn G.G. & Ayers, T.T. 1934. Dasyschyphae on conifers in North America. I. The large spored white-exciped species Mycologia 26: 73-101

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Lachnellula occidentalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. September) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2625