Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Lachnellula willkommii lerkekreft

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	32	42
	11	[21]	(31)	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Lerkekreft (Lachnellula willkommii) er en vanlig parasitt på ulike arter av lerk. Det er en begersopp som kan spre sine sporer over en viss distanse, men trolig ikke veldig langt. Den forårsaker kreft på grener, men også på stammen hos yngre trær. Verst utsatt er trær i alderen 10-40 år.

Brunchorst (1888) skriver i følge Jørstad (1925) at det på Vestlandet var sjeldent å se en lerk som ikke var angrepet, men oppgir ikke hvor på Vestlandet unntatt at rundt Bergen ble lerk sjeldent mer enn 30 år grunnet denne soppen. Thorsen (1889) skriver at det var mye angrep på Jæren. Det er imidlertid lite belegg av soppen. Ett fra 1849 i Nordmarka, og et fra 1894 i Ås, Akershus. Ellers ingen belegg fra Vestlandet før enn utpå 1900 tallet. Etter hvert har en fått belegg fra de fleste fylker fra Nordland og sørover.

Til Norge som lerkekreft som blindpassasjer. Når det skjedde vet vi lite om, men allerede sist på 1800-tallet var mye av plantningen ødelagt av lerkekreft. Det er således store muligheter for at at soppen har kommet til Norge før 1800. Helt fram til rundt 1950 har det blitt registrert mye angrep på lerk. Innen plantninger, og der lerk sprer seg på egenhånd vil lerkekreft spre seg ved hjelp av sporer.

Invasjonspotensialet var forholdsvis sterkt tidligere da lerk ble plantet i Norge utenfor lerkas naturlige område. Særlig sterke var angrepene langs kysten på europalerk.

Den økologiske effekten er trolig på retur med innplanting av arter og provenienser som klarer seg mye bedre mot lerkekreft, og ved at de svakeste allerede har gått ut.

Konklusjon

Lerkekreft utgjør i dag en lav risiko (LO) i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2 10 - 59 år ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet ble det rapportert om sterke angrep særlig på europalerk, men også på andre lerkearter. Etter hvert som en har fått mer kunnskap om resistens hos lerkearter, hybrider og provenienser har angrep av lerkekreft gått kraftig tilbake. Lerkekreft vil nok fortsatt være her i landet i mange år, men trolig i små mengder.
Gjeldende rødlistekriterium: B1a
Rødlistekategori: EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året

Anslått økning i forekomstareal siste år (km²): 4
Beskriv underliggende antakelser og data: Det har gått tilbake med lerkekreft, noe som er reelt, men det har vært lite fokus på arten noe som gjenspeiles i få registreringer. Om lerkekreft vil bli funnet i nye områder vil nok det skyldes bevisst leting etter den.
Ekspansjonshastighet i m/år: 66.7

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse			1
Forekomstareal (km²)	192	1		2	192	288	384
Utbredelsesområde (km²)	30

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er kun registrert totalt 48 funn i databaser. Soppen hadde nok sin storhetstid fra 1800-tallet og et stykke in på 1900-hundre tallet. Etter at en fikk mer motstandsdyktige arter/provenienser har det trolig gått tilbake med denne arten. Med 8 funn det siste ti-året så ser den ut til å være i tilbakegang. Imidlertid så har ingen lett bevisst etter lerkekreftsoppen i den senere tid så det er trolig at den fins på flere plasser.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	200	300	400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Antatt	Potensiell
Øs	Østfold	✘		✘
OsA	Oslo og Akershus	✘		✘
He	Hedmark	✘		✘
Op	Oppland		✘	✘
Bu	Buskerud		✘	✘
Ve	Vestfold	✘		✘
Te	Telemark	✘		✘
Aa	Aust-Agder		✘	✘
Va	Vest-Agder	✘		✘
Ro	Rogaland	✘		✘
Ho	Hordaland	✘		✘
Sf	Sogn og Fjordane	✘		✘
Mr	Møre og Romsdal	✘		✘
St	Sør-Trøndelag	✘		✘
Nt	Nord-Trøndelag	✘		✘
No	Nordland	✘		✘
Tr	Troms			✘
Fi	Finnmark			✘
Sv	Svalbard med sjøområder
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fra	Til og med	Kommentar	Fylker
1800	1849	Første belagte funn ble gjort i Nordmarka i 1849	OsA
1850	1899		OsA,Ro,Ho,Sf,Mr
1900	1949		Øs,OsA,He,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1950	2017	Det er registrert 11 funn det siste ti-året.	Øs,OsA,He,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Ukjent

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal

Asia

Lachnellula willkommii er opprinnelig fra Asia, mest sannsynlig fra Japan (Chalkley, D. 2017). I Japan opptrer den naturlig i høydelag 1400-1700 m.o.h. Den opptrer også i plantninger på hovedøya Honsu (Ito et al. 1963). Eldre norsk litteratur (Jørstad 1925) antyder at den opprinnelig er fra høyereliggende skoger i Mellom-Europa, og Roll-Hansen (1969) skriver at den først ble funnet i 1957 i Japan og henviser til Ito et al. (1963). (Denne har jeg ikke fått tak i).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal

Europa
Asia

Temperert - Nemoral

Europa
Asia

L. willkommii har også blitt introdusert til USA og Canada, men skal der være bekjempet (Chalkley, D. 2017). Imidlertid skriver Canadian Food Inspection Agency at den fins i de østlig kystprovinser (http://www.inspection.gc.ca/plants/plant-pests-invasive-species/diseases/european-larch-canker/eng/1326464972898/1326465057786 publisert i 2012).

Kom til vurderingsområdet fra

Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

L.willkommii har etterhvert en stor utbredelse i Europa og er vel etablert. Den er trolig kommet til Norge via andre europeiske land som blindpassasjer med lerkeplanter.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1800-1849

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur							1849	Nordmarka, Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3	lågurtskog			0.0-1.9		0.0
T38-C-1	plantasjeskog			0.0-1.9		0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
egenspredning	Spredning	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Kan også spres ved hjelp av sporer innen et bestand men kanskje også til nærliggende bestand.
som parasitter på/i planter	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Ukjent	Har trolig fulgt med fra planteskoler og ut til stedene der lerk er plantet

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter: Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter: Har til tider vært et stor problem mange steder der lerk er plantet og tenkt brukt i skoglig sammenheng.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter: Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden: Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
Brunchorst, J. 1888. Oversigt over de i Norge optrædende, økonomisk vigtige plantesygdomme. Bergens Museums Aarsberetning 1887 No 5
Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
Thorsen, J.G. 1889. Mere om Insekt- og sopskade i Skovanlæggene paa Jæderen. Den Norske Forstforenings Aarbog 1889 150 s.
Dharne, C.G. 1965. Taxonomic investigations on the discomycetous genus Lachnellula Karst. Phytopathologische Zeitschrift 53: 101-144
Chalkley, D. 2017. Invasive Fungi. European Larch canker-Lachnellula willkommii.
Ito, K., Zinno, Y. & Koba 1963. Larch canker in Japan Bull. Govt Forest Exp. Stn, No. 155: 25-47

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Lachnellula willkommii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2624