Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Echinococcus multilocularis riebannjáŋkkár

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

Med usikkerhet: SE (HI)

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	[43]
	12	22	32	(42)
	11	21	31	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Flatormer og er terrestrisk,parasitt.

Echinococcus multilocularis er en cestode (bendelmark). Echinococcus multilocularis bruker hovedsakelig rødrev som sluttvert og lever i tarmen hos sluttverten. Andre pattedyr som fjellrev, mårhund, hund og katt kan også være sluttverter. Gnagere fungerer som mellomverter etter å fått i seg egg som utvikles til spesielle larvestadier i indre organer, særlig i lever.

Echinococcus multilocularis ble påvist hos østmarkmus på Svalbard i 1999. E. multilocularis er hittil ikke påvist i fastlands-Norge. Årlig blir omkring 500 avføringsprøver fra rødrev, skutt i forbindelse med ordinær jakt, undersøkt for Echinococcus multilocularis i forbindelse med Nasjonalt Overvåknings- og Kontrollprogramme for Echinococcus multilocularis. Et mindre antall prøver fra andre arter (ulv, hund, mårhund) er også undersøkt.

I 2011 ble E. multilocularis påvist hos flere rever i Sverige. Det er ikke usannsynlig at parasitten kan bli introdusert til Norge med vandrende rev i fremtiden. Parasitten kan også komme inn i Norge med andre ville pattedyr (mårhund, ulv) eller med smågnagere som fungerer som mellomverter. Echinococcus multilocularis kan også bruke hund som sluttvert. Det er derfor mulig at Echinococcus multilocularis kan spres til Norge med hunder som har blitt smittet i områder der parasitten finnes og som så importeres/tilbakerføres til Norge. For om mulig å unngå denne importveien er det et regelverkskrav at hunder som tas inn i Norge, med unntak fra noen få land som kan dokumentere at de ikke har Echinococcus multilocularis, skal behandles mot parasitten i forbindelse med innreise og før de kommer inn i Norge.

Både sluttvert (rev og hundedyr) og mellomverter (smågnagere) finnes over det aller meste av landet. Dersom parasitten blir spredt til Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt rask og over tid vil parasitten trolig forekomme i det meste av Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasitetens utbredelse i fastlands-Norge. Studier fra Europa viser at det er betydelige geografiske variasjoner i prevalensen av parasitten i revepolulasjonen (Kamaron et al 2015). Det er også en trend i Europa at Echinococcus multilocularis sprer seg til stadig nye områder.

Echinococcus multilocularis regnes for å ha relativt liten skadelig effekt på sluttverten. For mellomverten kan en infeksjon medføre sydom og død. Mennesker kan bli infisert (mellomvert) etter å ha fått i seg egg. Infeksjonen kan utvikles til en alvorlig sykdom. E. multilocularis vurderes derfor som en alvorlig zoonotisk parasitt.

Konklusjon

Dersom parasitten blir spredt til Norge, er det sannsynlig at den videre spredningen vil skje relativt rask og over lang tid vil parasitten trolig forekomme i egnede habitater for vånd og markmus i det meste av Norge. E. multilocularis forekommer på Svalbard og det synes derfor ikke å være noen økologiske eller klimatiske barrierer for parasittens utbredelse i fastlands-Norge. Parasitten forekommer endemisk i mange europeiske land og forekomsten er økende. Echinococcus multilocularis er påvist hos rødrev i Sverige. Med bakgrunn i dette virker det sannsynlig at Echinococcus multilocularis kommert til å bli introdusert til fastlands-Norge på ett eller annet tidspunkt.

E. multilocularis vurderes til svært høy risiko (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4 >= 650 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Både endevert og mellomvert forekommer i Norge. Skulle parasitten bli introdusert i den norske revepopulasjonener vil den være svært vanskelig å bli kvitt igjen og vil kunne spre seg til det meste av fastlands-Norge. Forekomsten vil imidlertid være flekkvis og fragmentert. Påvist flere steder i Sverige hos rev. Første gang påvist hos rev i Sverige i 2011. Dette førte til intensivert kartlegging og undersøkelse av både rev (obduksjon), undersøkelse av mellomvert (gnagere) og innsamling av reveavføring. i perioden 2011-2015 er E.m påvist (i revetarmer( smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige, fra Borlänge ,Vetlanda/Vaxjö, Katrineholm, Uddevalla,Gnesta/Nykjöping (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilometer. Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus. Dette vil i Norge typisk være vånd og markmus. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap.
Gjeldende rødlistekriterium: B1, B2
Rødlistekategori: NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4 >= 500 m/år

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet

Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år): >500 m/år
Antall utgangspunkt for spredning: 1
Ekspansjonshastighet i m/år: 500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på: Takumi K., de Vries A., Chu M.L., Mulder J., Teunis P., van der Giessen J.: Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in the Netherlands. Int J Parasitol 2008, 38, 571–578
Refererte spredningsmål på 2700m/år (iTakumi et al 2008) kan indikere rask ekspansjonshastighet. Med dette som utgangspunkt er trolig ekspansjonshastigheten >500 m/år.
Basert på opplysninger i VKMs " Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway", 2011 angis det at en rødrevs hjemmeområde er 1-20 kvadrat kilometer avhengig av mattilgang. En voksen rødrev vandrer sjelden mer enn 10 kilometer om dagen, men rever på leting etter nytt territorium kan vandre 100 km per år. Nyere svensk-norsk forsking viser at rever kan tilbakelegge store avstander (480 km på 60 dager) og bevege seg over store områder (https://forskning.no/2017/05/rodrevens-vandring-forbloffer-forskerne/produsert-og-finansiert-av/hogskolen-i-innlandet). Basert på dette kan det antas at en infisert rev som et minimum kan spre parasitten i sitt hjemmeområde.
I perioden 2011-2015 er E.m påvist (i revetarmer( smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige, fra Borlänge ,Vetlanda/Vaxjö, Katrineholm, Uddevalla,Gnesta/Nykjöping (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilomete

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5% ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3 Middels effekt ⇓

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Stedegen art		Nøkkelart	Effekt	Lokal skala	Type interaksjon	Distanseeffekt	Dokumentert
Vulpes vulpes	LC	Ja	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei
Vulpes lagopus	CR	Ja	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei
Canis lupus	CR	Ja	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei
Arvicola amphibius	LC	Nei	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei
Lemmus lemmus	LC	Nei	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei
Microtus agrestis	LC	Nei	Svak	Nei	Parasittering	Nei	Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

dersom klimaendringer fører til økt ubredelse av mellomverter

Geografisk variasjon i risiko

E. m. vil typisk etableres der vi har tette bestander av vånd eller markmus. Det er ukjent i hvilken grad fjellmarkmus fungerer godt som mellomvert.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse	0
Forekomstareal (km²)	0					0
Utbredelsesområde (km²)	0

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Påvist flere steder i Sverige hos rev. Første gang påvist hos rev i Sverige i 2011. Dette førte til intensivert kartlegging og undersøkelse av både rev (obduksjon), undersøkelse av mellomvert (gnagere) og innsamling av reveavføring. i perioden 2011-2015 er E.m påvist (i revetarmer( smågnagere/ reveavføring) fra 5 forskjellige områder i Sverige, fra Borlänge ,Vetlanda/Vaxjö, Katrineholm, Uddevalla,Gnesta/Nykjöping (Miller el al. 2016 x 2, 2017). Området mellom disse stedene dekker mange tusen (> 30.000) kvadratkilometer. Kan spres over til Norge med vandrende rev (ulv, mårhund). Etablering betinger tette smågnagerbestander av arter som er gode verter for Echinococcus. Dette vil i Norge typisk være vånd og markmus. Parasitten vil da i første rekke knyttes til landbruksarealer, særlig åpent englandskap. "Hot-spots" vil finnes der gnagerbestanden er særlig høy. Utbredelsen vil altså være svært flekkvis og fragmentert. Er per desember 2017 ikke påvist i fastlands Norge. Det er vanskelig å estimere forekomst om 50 år fordi potensialet for at rev kan spre smitte over store avstander dersom smitten først kommer inn i landet absolutt er tilstede.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	10	10000	30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

	Fylke	Kjent	Potensiell
Øs	Østfold		✘
OsA	Oslo og Akershus		✘
He	Hedmark		✘
Op	Oppland		✘
Bu	Buskerud		✘
Ve	Vestfold		✘
Te	Telemark		✘
Aa	Aust-Agder		✘
Va	Vest-Agder		✘
Ro	Rogaland		✘
Ho	Hordaland
Sf	Sogn og Fjordane
Mr	Møre og Romsdal
St	Sør-Trøndelag		✘
Nt	Nord-Trøndelag		✘
No	Nordland
Tr	Troms
Fi	Finnmark
Sv	Svalbard med sjøområder	✘
Jm	Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelseshistorikk i utlandet

Echinococcus multilocularis (E.m) ble først beskrevet av Leucart i 1863, men man hadde da kjent til at dens hydatider var anderledes enn dem man så forårsaket av Echinococcus granulosus. E.m er beskrevet det meste av den nordlige halvkulen - Nord-Amerika, Europa, Asia, Midtøsten. I Japan har parasitten spredt seg til flere øyer fra Sakhalin hvor den fantes opprinnelig. Undersøkelser har vist at parasitten er under spredning i Europa.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -

Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Boreal

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Nemoral

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Tørt

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Enkelte studier mener Echinococcus multilocularis overlevde forrige istid i sentrale deler av Europa og nå er under spredning "tilbake".

Nåværende utbredelse

Polart -

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Boreal

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Nemoral

Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Temperert - Tørt

Asia
Nord- og Mellom-Amerika

Echinococcus multilocularis (E.m)finnes i mange land i Europa, fra nordlige deler av Italia i sør og nordover i Sveits, Østerrike, Slovakia, Tsjekkia, østlige Frankrike, Belgia, Tyskland, Polen, Baltikum, Russland, Danmark, Sverige osv. E.m. finnes også i Nord-Amerika og Asia ( fra Kina/Japan og nordover). E.m. finnes også i visse områder på Spitsbergen.

Kom til vurderingsområdet fra

Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det finnes flere teorier om hvordan E. m. ble introdusert til Spitsbergen. Den mest framherskende har vært at den ble introdusert sammen med østmarkmusa. Men nyere genetiske studier indikerer heller at den har blitt introdusert med polarrev (se Knapp et al. 2012).

Første observasjon i Norge

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Kolonisert areal (%)	Tydelig påvirka areal (%)
TS-T9_3	indre vev av smågnagere		2.0-4.9
T45	Oppdyrket varig eng	0.0-1.9	0.0
T32	Semi-naturlig eng	2.0-4.9	0.0
T40	Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng	2.0-4.9	0.0
T41	Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng	2.0-4.9	0.0
TS-T9_6	indre vev av pattedyr		0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr		Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden	Kan importeres med infiserte hunder fra/som har opphold seg i endemiske dersom den obligatoriske behandlingen mot Echinococcus multilocularis (hos hund) ved innførsel til Norge ikke etterfølges. Sannsynligheten for dette vil være avhengig av antall hunder som innføres til Norge fra endemiske områder per år.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr	Introduksjon	Tallrike ganger pr. år	Ukjent	Kun i fremtiden	Med infiserte hunder eller vandrende endeverter fra områder der parasitten er påvist. Det mest sannsynlige er med vandrende rødrev fra Sverige, men også andre hundedyr, inkludert mårhund, er mulige endeverter. Introduksjon med mellomverter, enten ved naturlig innvandring eller ved menneskelig transport, er tenkelig og sannsynligvis det som har skjedd på Spitsbergen, men sannsynligheten må regnes som liten.
som parasitter på/i dyr	Spredning	Tallrike ganger pr. år	Ukjent	Kun i fremtiden	med vandrende ville endeverter eller med infiserte hunder som flyttes omkring i Norge

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter

Lite helseeffekt på endevert, hovedsakelig hundedyr, men kan forårsake alvorlig kronisk sykdom og død hos mellomvert. Kan gi alvorlig og fatal sykdom hos menneske dersom ubehandlet.

Økonomiske effekter

Forurensing av for eksempel bær, sopp og vann med smittefarlige parasittegg vil kunne få økonomiske konsekvenser dersom disse produktene må varmebehandles før eventuelt salg. Salg av skogsbær o.l. kan påvirkes av frykt for at denne type produkter kan være forurenset med smitte.

Grunnleggende livsprosesser

Forsynende tjenester

Mat
Ferskvann

Regulerende tjenest

Opplevelses - og kunnskapstjenester

Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv

Positive økologiske effekter

ingen kjente

Effekter på opphavsbestanden

ingen kjente

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Eckert, J; Gemmell, M.A.; Meslin, F.-X.; Pawlowski, Z.S. 2001. WHO/OIE Manual on Echinococcosis in Humans and Animals: a Public Health Problem of Global Concern World Organisation for Animal Health (OIE) and World Health Organization 266
Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Walburg, M.R.; Skarin, M.; Höglund, J. 2017. Transmission ecology of taeniid larval cestodes in rodents in Sweden, a low endemic area for Echinococcus multilocularis Parasitology 144: 1041-1051
Knapp J., Staebler, S.; Bart, J.M.; Stien, A.; Yoccoz, N.G.; Drögemüller, C.; Gottstein, B.; Deplazes, P. 2012. Echinococcus multilocularis in Svalbard, Norway: Microsatellite genotyping to investigate the origin of a highly focal contamination Infection, Genetics and Evolution 12: 1270-1274
Robertson, L., Lassen, J., Tryland, M., Davidson ,R.K. 2012. Assessment of risk of introduction of Echinococcus multilocularis to mainland Norway Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 06: 35
Takumi K., de Vries A., Chu M.L., Mulder J., Teunis P., van der Giessen J.: 2008. Evidence for an increasing presence of Echinococcus multilocularis in foxes in the Netherlands. Int J Parasitol 2008, 38: 571–578
Miller, A.L., Olsson, G.E., Sollenberg, S., Skarin, M., Wahlström, H., Höglunf, J. 2016. Support for targeted sampling of red fox (Vulpes vulpes) feces in Sweden: a method to improve the porbability of finding Echinococcus multilocularis Parasites & Vectors 9:613: 11
Miller, A.L., Olsson, G.E., Walburg, M.R., Sollenberg, S., Skarin, M., Ley, C., Wahlström, H., Höglund, J. 2016. First identification of Echinococcus multilocularis in rodent intermediate host in Sweden International Journal for Parasitology: Parasites and Wildife 5: 56-63

Siden siteres som:

Hamnes I, Karlsbakk E, Magnusson C, Ytrehus B og Hansen H (2018, 5. juni). Echinococcus multilocularis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2616