Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker

Gobio gobio sandkryper

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.

Sandkryper Gobio gobio er en fremmed ferskvannsfisk innen karpefamilien. Den har sin opprinnelse i Europa og ble trolig innført en gang på 1980-tallet. Sandkryperen har en liten kroppstørrelse med tykke lepper og med munnen tydelig på undersiden av hodet. Den har én skjeggtråd på hver side av munnen. Sandkryperen kan bli ca. 20 cm lang, men blir sjelden over 15 cm. Den lever på bunnen og henter føden sin der. Undersøkelser i Numedalslågen viste at fjærmygglarver var dominerende i dietten (Pethon & Barstad 1998). Den spiser imidlertid litt av de fleste tilgjengelige næringsdyr. I noen mager ble det også påvist detritus, som viser at arten er nær knyttet til elvebunnen i sitt næringssøk. Sandkryperen er en porsjonsgyter, og tidspunktet avhenger av vanntemperaturen. Den trenger over ca. 18 grader i en lenger periode for at gytingen skal bli vellykket (Kestemont 1990). I Numedalslågen starter ikke gytingen før i juli måned (Pethon & Barstad 1998).

Sandkryperen ble innført til Numedalsvassdraget, trolig ikring midten på 1980-tallet. Det første individet ble fanget ved Utkleiv i Lardal kommune i Vestfold høsten 1991 (Eken & Borgstrøm 1994). Denne lokaliteten ligger ca. 30 km fra sjøen. Ved en undersøkelse på samme lokalitet i mai året etter ble det fanget ytterligere ett individ. I tillegg ble det fanget ett individ ved Brufoss som ligger ca.15 km lengre opp i vassdraget. De tre individene målte henholdsvis 41, 62 og 156 mm. På det på det tidspunktet må det følgelig ha vært flere årsklasser i elva. Undersøkelser i 1996 og 1997 viste en kraftig bestandsøkning hos sandkryperen i vassdraget, både mht. utbredelse og tetthet. Den forekom nå mellom Hvittingfoss i Buskerud til Hagtvedtbekken sør for Eftedal i Vestfold, ei strekning på 58 km (Pethon & Barstad 1997, 1998). På de fleste undersøkte lokaliteter ble det nå påvist fire årsklasser inkludert årsyngel (0+). Seinere har sandkryperen spredt seg til Korvikvannet, Åsrumvannet og nedre deler av Hagnesvassdraget (Fjørelva), og ellers til flere sideelver til Numedalslågen. I 2004 ble det også påvist sandkryper i Nesheimvatnet på Lista i Farsund kommune, Vest-Agder (Lura 2004). Et prøvefiske med garn viste at innsjøen allerede hadde en tett bestand av sandkryper med et utbytte på 47 individ pr. 100 m2 garnareal. Det ble også fanget sandkryper i Vansebekken ved Vanse sentrum. Fylkesmannen i Vest-Agder mottok nemlig noen år før 2004 en ukjent fiskeart som var fanget i Nesheimvatnet. Det er sannsynlig at sandkryperen har vært her i flere år for det var altså en tett bestand her i 2004 med mange størrelsesklasser representert. Seinere ble det kjent at det allerede ikring år 2000 ble påvist sandkryper i Prestvannet litt nordøst for Nesheimvatnet (Hesthagen & Sandlund 2015). Denne karpefisken ble trolig innført til Farsundområdet en gang tidlig på 1990-tallet.

Sandkryperen har trolig blitt introdusert av fiskere som har brukt den som agn. Undersøkelser i Numedalslågen tyder på at den har en god evne til oppstrøms vandring dersom den ikke støter på fysiske barrierer. Det er antatt at spredningen innen et vassdrag skjer ved aktiv vandring av gytemodne individ (Pethon & Barstad 1998).

Sandkryperen har et begrensa invasjonspotensial. Det har ikke vært stor spredning i det siste. Sandkryper avhenger av mennesker for å bli spredt til nye vassdrag, hvilket kan skje om den blir benyttet som agn ved fiske. Sjøl om motivasjonen for spredning blant fiskere er begrenset for en slik art som kun benyttes som agn, er det en viss fare for videre spredning (Hesthagen & Sandlund 2006). Med flere forekomster av tette bestander, øker faren for at fiskere eller annen aktivitet forårsaker at den blir overført til andre vassdrag. Det kan også skje nye innførsler fra utlandet.

Arten ser ikke ut å ha noen betydelig økologisk effekt. Det er trolig relativt liten konkurranse mellom sandkryper og laksefisk om plass og næring i rennende vann. Sandkryperen er en habitatgeneralist, og er ikke utpreget territoriell eller sosial (Lobón-Cerviá mfl. 1991, Prenda mfl. 1997). I Numedalslågen er det påvist en viss habitatoverlapp mellom sandkryper og eldre laks- og ørretunger (Pethon & Barstad 1998). Årsyngelen til sandkryperen ble derimot bare funnet på sakteflytende partier med sand- og bløtbunn grunnere enn 0,5 m. Ettåringene ble delvis funnet på de samme områdene, men også på grus- og steinbunn med strømhastighet på ca. 0,5 m/sek og på dyp opp til 1 m. Eldre og kjønnsmodne individ synes å forekomme mest i de dypeste delene av elva. Sandkryperen synes følgelig å oppholde seg mest på områder som er mindre viktige for laks- og ørretunger. Fjærmygglarver dominerte i dietten hos sandkryperen, mens laks- og ørretunger hadde en mer variert diett som bestod av fjærmygg-, vårflue- og døgnfluelarver. Det er altså noe overlapp i næring hos de tre fiskeartene, noe som tyder på en viss interspesifikk konkurranse. I Numedalslågen har det vært samlet inn sandkryper og laksunger ved hjelp av en spesialutviklet not i seks år i perioden 2005-2013. I denne perioden har andelen sandkryper i forhold til laksunger utgjort 2-59 % av totalen (Aarestad 2009, 2010, 2011, 2013). Forholdet mellom antall laks og sandkryper ser ut til å ha en sammenheng med gjennomsnittlig sommertemperatur i elva (Aasestad 2013). Den største andelen sandkryper ble funnet 2006, som var en uvanlig varm sommer. Seinere har det vært en reduksjon både i mengden sandkrypere i forholdet til antall lakseunger etter flere kjølige somre. Dette skyldes trolig at sandkryperen må ha en vanntemperatur på over ca. 18 grader i en lenger periode for vellykket gyting (Kestemont 1990).

Konklusjon

Sandkryperen har blitt satt ut i Numedalsvassdraget (Buskerud/Vestfold) og Nesheimvassdraget i (Vest-Agder). Dette skjedde trolig i henholdsvis på 1980- og 1990-tallet. I Numedalslågen er det lite innslag av sandkryper på typiske leveområder for laksunger, dvs. på steinbunn på strømførende strekninger. Det er relativt liten overlapp i næringsvalg mellom de to artene. Det har trolig ikke vært noen økning i sandkrypere i løpet av de siste årene. Følgelig bør den ikke representerer noen alvorlig trussel for produksjon av laks i elva. Derimot har sandkryperen dannet en tett bestand i Nesheimvatnet. Tette bestander vil trolig være mest framtredende i grunne og kystnære lokaliteter med et relativt gunstig klima for arten. Et endret klima med høyere temperatur vil kunne favorisere sandkryperen ved f.eks. økt rekruttering. Sandkryper har begrensa invasjonspotensial og ikke kjente økologiske effekter, hvilket gir lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Sandkryper er bare kjent fra i to vassdrag her i landet, men der den finnes ser den ut å være livskraftig. I Numedalslågen finnes den på en 58 km lang strekning, og i flere sidevassdrag. Sjøl om den har et relativt lite forekomstareal (estimert til 180 km2) og utbredelesområde, tilsier forekomsten i Numdedalslågen at den ikke er kraftig fragmentert. Men to vassdrag innebærer at arten finnes på få lokaliteter.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Trolig ingen økning i forekomst siste året, men usikkert.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Salmo trutta LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Salmo salar LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Salmo salar LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Salmo salar LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
F1 Nei Svak Ja Predasjon Nei Nei
F2 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Sandkryperen vil trolig ha en positiv effekt av en klimaendring både med hensyn til invasjonspotensial og økologisk effekt. Den trenger over ca. 18 grader i en lenger periode for at gytingen skal bli vellykket. Men arten kommer i lav risikokategori og det er usikkert om den hadde havnet enda lavere uten klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 120 120 180 360
Utbredelsesområde (km2) 5378
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Sandkryperen finnes i Numedalsvassdraget i Buskerud og Vestfold, og i Nesheimvatnvassdraget i Vest-Agder. Dette viser en viss fare for spredning til vassdrag i Telemark, Aust-Agder og Rogaland. Men det har altså ikke vært noen ytterligere spredning av sandkryper etter første introduksjon i de to vassdragene for 20-30 år siden. Økningen i forekomstareal om 50 år vurderes som relativt lite (10%). Mørketallene er anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 122 198 396

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sandkryperen ble innført til Numedalsvassdraget, trolig ikring midten på 1980-tallet. Det første individet ble fanget ved Utkleiv i Lardal kommune i Vestfold høsten 1991 (Eken & Borgstrøm 1994). Denne lokaliteten ligger ca. 30 km fra sjøen. Ved en undersøkelse på samme lokalitet i mai året etter ble det fanget ytterligere ett individ. I tillegg ble det fanget ett individ ved Brufoss som ligger ca.15 km lengre opp i vassdraget. De tre individene målte henholdsvis 41, 62 og 156 mm. På det på det tidspunktet må det følgelig ha vært flere årsklasser i elva. Undersøkelser i 1996 og 1997 viste en kraftig bestandsøkning hos sandkryperen i vassdraget, både mht. utbredelse og tetthet. Den forekom nå mellom Hvittingfoss i Buskerud til Hagtvedtbekken sør for Eftedal i Vestfold, ei strekning på 58 km (Pethon & Barstad 1997, 1998). På de fleste undersøkte lokaliteter ble det nå påvist fire årsklasser inkludert årsyngel (0+). Seinere har sandkryperen spredt seg til Korvikvannet, Åsrumvannet og nedre deler av Hagnesvassdraget (Fjørelva), og ellers til flere sideelver til Numedalslågen. I 2004 ble det også påvist sandkryper i Nesheimvatnet på Lista i Farsund kommune, Vest-Agder (Lura 2004). Et prøvefiske med garn viste at innsjøen allerede hadde en tett bestand av sandkryper med et utbytte på 47 individ pr. 100 m2 garnareal. Det ble også fanget sandkryper i Vansebekken ved Vanse sentrum. Fylkesmannen i Vest-Agder mottok nemlig noen år før 2004 en ukjent fiskeart som var fanget i Nesheimvatnet. Det er sannsynlig at sandkryperen har vært her i flere år for det var altså en tett bestand her i 2004 med mange størrelsesklasser representert. Seinere ble det kjent at det allerede ikring år 2000 ble påvist sandkryper i Prestvannet litt nordøst for Nesheimvatnet (Hesthagen & Sandlund 2015). Denne karpefisken ble trolig innført til Farsundområdet en gang tidlig på 1990-tallet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1991 2016 Bu,Ve,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Sandkryperen finnes naturlig i sentrale deler av Europa (Frankrike og Tyskland) til Ungarn og Romania, de baltiske stater, Danmark og sørlige deler av Sverige (Skåne) og Finland. Den er også utbredt i østlige deler av England. Sandkryperen er innført til Spania og Portugal, Irland, Italia, Wales og Skottland. Artens naturlige utbredelsesområde fortsetter østover til Kina og Korea.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Arten forekommer naturlig i store deler av Europa, inkludert sørlige deler av Finland og Sverige. Utbredelsen fortsetter videre inn i Asia der den forekommer østover i Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Afrika
Arten er innført til østlige og nordlige Italia og til Irland, Wales og Skottland.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Sandkryperen ble trolig innført av utenlandske fiskere som brakte den med seg til bruk som agnfisk. Den ble trolig transportert med bo-bil og kan derfor ha kommet fra ulike land, men mest sannsynlig fra Nord-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990-1999 Numedalslågen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent I Numedalslågen har det vært en omfattende egenspredning etter introduksjonen
fra levende mat, fôr eller agn Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen At sandkryper har blitt innført, trolig av fiskere som har brukt den som agn, viser at dette også kan inntreffe seinere

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen
Økonomiske effekter
Ingen
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pethon, P. & Barstad, G. 1997. Grundling (Gobio gobio) i Numedalselågen - utbredelse og bestand. Universitetet i Oslo, Resultatrapport 1996. DN kontrakt nr. 644-02/96.
  • Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2006. Sandkryper Gobio gobio. Artsdatabankens faktaark ISSN 1504-9140 nr. 29.
  • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Norges fisker i farger. H. Aschehoug & Co.(W. Nygaard) A/S.468 s.
  • Aasestad, I. 2010. Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2010. Rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Vestfold.
  • Lura, H. 2004. Biologiske undersøkelser i Nesheimvassdragte, Farsund kommune. Rapport, Ambio Miljørådgivning AS, Stavanger. 33 s.
  • Aasestad, I. 2009. Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen. Rapport utarbeidet for Fylkesmanne i Vestfold.
  • Pethon, P. & Barstad, G. 1998. Grundling (Gobio gobio) i Numedalslågen - utbredelse, habitatpreferanse og næringsvalg. Universitetet i Oslo, Resultatrapport 1997. DN kontrakt nr 97/637-411.1. DN kontrakt nr 97/637-411.1.
  • Aasestad, I. 2013. Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013. Rapport utarbeidet for Fylkesmannen i Vestfold. 10 s.
  • Kestemont, P. 1990. Dynamic aspects of ovogenesis in an asynchronous fish, the gudgeon Gibio gobio L. (Teleostei, Cyprinidae), under controlled temperature and photoperiod conditions. Aquat. Living Resour. 3. 61-74. Aquatic Living Resources 3: 61-74.
  • Lobón-Cerviá, J., Montanés, C. & de Sostoa, AS. 1991. Influence of environment upon the life history of gudgeon, Gobio gobio (L): a recent and successful colonizer of the Iberian Peninsula. Journal of Fish Biology 39: 285-300.
  • Eken, M. & Borgstrøm, R. 1994. Sandkryper - ny fiskeart for Norge. Fauna. 47: 120-123.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Gobio gobio, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/26