Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phytophthora rubi bringebærrotråte

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Phytophthora rubi er en nylig beskrevet, terrestrisk pseudosopp som angriper Rubus-arter, og patogenet ble første gang påvist i Norge i 1989. Importveien var trolig innførsel av bringebær-planter for planting. Spredningshistorikken er basert på kulturplanter, men det er grunn til å regne med parallell spredning til andre Rubus-arter i naturen.

Patogenet finnes ikke i Norsk SoppDatabase og forekomsten er basert på belegg i Herb NIBIO og isolater hos NIBIO. Spredningshistorikken er basert på kulturplanter, men det er grunn til å regne med parallell spredning til andre Rubus-arter i naturen.

Phytophthora rubi spres over større avstander med plantemateriale for planting. Lokalt kan parasitten spres ved flytting av jord og som vindbårne sporer eller som sporer i vann.

Spredningen av P. rubi på dyrka bringebær tyder på at den har et potensiale til å invaderende vill bringebær.

Patogenet dreper røttene på Rubus idaeus. Det fører til gulning av blad og visning av skudd. Flekkvise angrep er typisk og planter som vokser i vassjuk jord er mest utsatt.

Konklusjon

Phytophthora rubi er trolig innført med plantemateriale fra Skottland og den er mest vanlig på Vestlandet. Parasitten er også spredt til andre områder med kommersiell bringebærdyrking. Videre spredning av parasitten kan forventes, men den regnes å utgjøre en lav risiko for norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Isolater av patogenet i NIBIO
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
12
Beskriv underliggende antakelser og data
Patogenet har økt sin utbredelse i Norge siden det første gang ble funnet.
Ekspansjonshastighet i m/år
282.06

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Utbredelsen av viltvoksende R. idaeus kan øke med klimaendringer. Det er ikke undersøkt om hvordan vill bringebær reagerer på klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Den potensielle, viltvoksende vertplanten Rubus idaeus er utbredt i lauvskog, skogkanter, kratt, vegkanter, enger, oftest på næringsrik grunn (Elven 2005).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 100 120 150 170
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er risiko for videre spredning av P. rubi med omsetning av bringebærplanter for planting. Spredning av P. rubi til mottakelige, viltvoksende Rubus-arter er ikke undersøkt i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 200 250

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Patogenet finnes ikke i Norsk SoppDatabase og forekomsten er basert på belegg i Herb NIBIO og isolater hos NIBIO. Spredningshistorikken er basert på kulturplanter, men det er grunn til å regne med parallell spredning til andre Rubus-arter i naturen.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1989 2016 100
( 100   *  1.5)
Utbredelsen følger utbredelsen av hovedverten Rubus spp. Øs,He,Op,Bu,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Phytophthora rubi er vidt utbredt i Europa, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Oseania..

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
Opprinnelig utbredelse av Phytophthora rubi (W.F. Wilcox & J.M. Duncan) Man in 't Veld, er trolig Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Phytophthora rubi er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Phytophthora rubi kom trolig med import til Norge fra Skottland av bringebærplanter for planting. Parasitten er nå vidt utbredt, særlig i det viktige bringebærfylket Sogn og Fjordane.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1989 Sogn og Fjordane 1989 Sogn og Fjordane 1989 Sogn og Fjordane
Norsk natur 1989 Sogn og Fjordane 1989 Sogn og Fjordane 1989 Sogn og Fjordane

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
2.0-4.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Opphørt, men kan inntreffe igjen Phytophthora rubi er mest sannsynlig importert med bringebærplanter for planting. Det har vært kraftig økning i bringebærdyrkingen her i landet i løpet av de siste par tiår.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Pågående Phytophthora rubi er mest sannsynlig importert med bringebærplanter for planting. Det har vært kraftig økning i bringebærdyrkingen her i landet i løpet av de siste par tiår. Vinterherdige sorter fra Skottland tåler vinteren på Østlandet.
som parasitter på/i planter Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Phytophthora rubi kan smitte viltvoksende bringebær. Det er sannsynlig at slik smitte kan ha kommet fra produksjonsfelt av bringebær.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Lokalt kan parasitten spres ved vindbårne sporer eller som sporer i vann.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Lokalt kan parasitten spres ved flytting av jord

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Heiberg, N. 1995. Control of root rot of raspberries caused by Phytophthora fragariae var. rubi Plant Pathology 44: 153-159
  • Man in 't Veld, W. A. 2007. Gene flow analysis demonstrates that Phytophthora fragariae var. rubi constitutes a distinct species, Phytophthora rubi comb. nov. Mycologia 99: 222-226
  • Nestby, R., Heiberg, N. 1995. Genetic variation for resistance to Phytophthora fragariae var. rubi in red raspberries. Euphytica 81: 143-149

Siden siteres som:

Sundheim L, Brandrud TE, Nordén B, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Phytophthora rubi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. September) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/259