Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Phaeolepiota aurea gullskjellsopp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) er en iøynefallende, saprotrof art med kraftig vekst og sporeproduksjon. Arten forekommer i hovedsak på kulturbetinget mark som hager og veikanter, gjerne på nitrogenrike mark, ofte sammen med brennesle.

Arten har i dag en vid utbredelse i alle landsdeler, med 285 funn (noe færre lokaliteter) i Artskart, som gir et forekomstareal på ca. 620 km2 (se også under Invasjonspotensiale).

Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) ser ut fra historikken å ha opprinnelse som innført art i hager og parker. De første funnene fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til omtrent 1980 er praktisk talt alle fra sterkt kulturbetingete lokaliteter nær hus og bebyggelse. Etter 1970 begynner soppen å utbre seg, først i hager og parker og plener, og etter 1980 også i ulike, næringsrike skogtyper, men bare på forstyrret mark langs skogsbilveger. Denne spredningen kan registreres tydelig innover i landet, oppover i høyden og nordover, og er et av de mest slående og veldokumenterte eksemplene på spredning på bred front av en introdusert soppart. Dagens ekspansjon synes i hovedsak å være styrt av egenspredning, ved sporer, sannsynligvis med bidrag fra spredning av jord.

Arten har ingen kjente økologiske effekter, men det kan antas at soppen er i stand til å utkonkurrere naturlige sopparter i samme habitat

Konklusjon

Gullskjellsopp (Phaeolepiota aurea) har en relativt jevn og høy spredningshastighet, men det er pr. i dag ikke dokumentert økologiske effekter på stedegne arter, Arten er vurdert til kategori potensiell høy risiko pga. hurtig spredning over store arealer.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kunnskapen om artens populasjoner er begrenset, men pga (i) store populasjoner (forekomstareal >2500 km2), og (ii) jevn og markert økning, antas denne å ha kommet for å bli. (B2 kriteriet, uten delkriterier som fragmentering og nedgang oppfylt)
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Beskriv underliggende antakelser og data
Arten har minst doblet sitt forekomstareal siste 50 år; en noe lavere økningsrate kan forventes de neste 50 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
284.58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Coprinus comatus LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Arten virker å ha en svært vid amplitude mhp. klimasoner.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 285 5 10 20 1425 2850 5700
Forekomstareal (km2) 620 2 4 8 1240 2480 4960
Utbredelsesområde (km2) 267999
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 5000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘ ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har i dag en vid utbredelse i alle landsdeler, med 285 funn (noe færre lokaliteter) i Artskart, som gir et forekomstareal på ca. 620 km2 (se også under Invasjonspotensiale).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1912 1939 8
( 8   *  2) 		Ho,St
1940 1949 8
( 8   *  2) 		Ho,St
1950 1959 36
( 36   *  2) 		OsA,Bu,St
1960 1969 56
( 56   *  2) 		OsA,Op,St,Nt
1970 1979 80
( 80   *  2) 		OsA,He,Op,Bu,Ho,Mr,St,Nt,No
1980 1989 76
( 76   *  20) 		Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Ho,Nt
1990 1999 56
( 56   *  2) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ho,St,Tr
2000 2012 132
( 132   *  2) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Mr,St,Nt,No
1950 2017 285
( 285   *  10) 		155
( 155   *  4) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Lite kjent, men ser ut til å ha hatt en liknende oppførsel med hurtig spredning i andre nordiske land og de britiske Øyer. Det må dog settes grense mot land der soppen kan være naturlig.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten ble beskrevet allerede på 1700-tallet fra Europa, og det er også mange og gamle angivelser fra Nord-Amerika og Japan, noe som indikerer at denne er naturlig hjemmehørende både i Eurasia og Nord-Amerika. Arten synes imidlertid introdusert i Nord-Europa og på de Britiske Øyer.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vi har ikke funnet indikasjoner på funn i (spredning til) Australia eller Afrika.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten synes å være opprinnelig i Mellom-Europa, og antas å ha spredd seg til Norden/Britiske øyer ved innføring av jord/plantemateriale.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1900-1949 Hordaland: Bergen: Musehaven

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av hageavfall o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten antas å være introdusert til Norge/Norden ved jord/plantemateriale. Arten synes i dag primært og bre seg ved kortdistansespredning ved sporer, men flere etableringer kan skyldes repeterende introduksjoner ved forflytting av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Knudsen, H. and Vesterholt, J. 2008. Funga Nordica

URI

  • http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm

Siden siteres som:

Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L, Talgø V og Solheim H (2018, 5. juni). Phaeolepiota aurea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2589