Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Crassostrea virginica

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Crassostrea virginica (amerikansk østers) har sin naturlige utbredelse langs atlanterhavskysten av Nord-Amerika (Wollf & Reise 2002). Arten har kjønnet formering, er vanligvis protandrisk hermafroditt, men det er antatt at den kan skifte tilbake til hannkjønn, ved bestemte miljøbetingelser (Eastern Oyster Biological Review Team. 2007 ). Arten tåler lave saltholdigheter godt (Ballerstedt, 2008).

C. virginica er dørstokkart for Norge, og er funnet forvillet på de britiske øyer og kontinentet (bl.a. Frankrike).

Arten har vært importert til Europa og forsøkt kultivert. Forsøk i Danmark (1880-årene) førte ikke til etablering av reproduserende bestand. Import av C. virginica for kommersiell dyrking har ikke vært vellykket, bl a. fordi arten er minst like følsom for sykdommer som den europeiske flatøstersen (Anon, 2007, Ballerstedt, 2008). Arten har pelagisk larvefase, hvor fasens lengde er avhengig av temperaturen. Veligerfasen kan vare opp til seks uker, og dette tilsier at den i prinsippet kan spres svært langt i larvefasen (Anon. 2007).

Basert på estimert spredningshastighet i utlandet, er C. virginica vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Artens evne til etablering i Norge er sannsynligvis begrenset av lave temperaturer og predasjon fra stedegne arter. Det må vurderes som lite sannsynlig at C. virginica kan etablere seg i Norge under dagens temperaturforhold, men en kan ikke utelukke at arten kan trives bedre i et fremtidig varmere klima (Anon, 2007). Arten ser ut til å være følsom for konkurranse om plass og mat fra bl.a. Crepidula fornicata (tøffelsnegl) og predasjon fra purpursnegl (Ballerstedt, 2008).

I områder hvor C. virginica har tette bestander er det en rev-dannende ingeniørart. Den dekker etter hvert bunnen og omgjør bløtbunn til et hardbunnssubstrat. De bygger da tredimensjonale strukturer som dels skaper romlige habitater. Arten produserer pseudofeces som bidrar til å binde organiske molekyler på og i bunnsedimentene. Effekter på stedegne arter er likevel vurdert til å være begrenset- selv i et 50 års perspektiv, og gir ikke utslag på effektaksen.

Konklusjon

C. virginica (amerikansk østers) er en dørstokkart for Norge, og er vurdert til å ha potensiell høy risiko (PH) på grunn av god spredningsevne. Den økologiske effekten er vurdert til begrenset, bl.a. fordi den er sårbar for predasjon og flere sykdommer. Anon, (2007), Ballerstedt, (2008)

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ikke presise data. http://www.fao.org/fishery/species/2669/en nevner at den har vært importert en rekke ganger frem mot 1939, men at flere av populasjonene ikke ser ut til å ha spredd seg.

Arten er vurdert til et forventet forekomstareal i Norge innen 50 år på 0-1000 km2 (0-250 lokaliteter). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.

Arten blir derfor vurdert til VU etter kriteriene for rødlistekriterium B2.


Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
1000
Usikkerhet
200-2000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
1000
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har pelagisk larvefase, hvor fasens lengde er avhengig av temperaturen. Veligerfasen kan vare opp til seks uker, og dette tilsier at den i prinsippet kan spres svært langt i larvefasen (Anon., (2007).Spredningshastighet er beregnet fra utbredelsen fra år 7000 YBP til 2000 (nå) i opprinnelig utbredelsesområde.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ostrea edulis NT Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Ostrea edulis NT Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Det er mulig at arten kan klare å konkurrere bedre ved et mildere klima. Krever sommertemperatur på 15-20 C for gyting (skjell i nordlig del av utbredelsesområdet) og > 20 C ( skjell i sørlige del av utbredelsesområdet).

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Dørstokkart. Finnes på britiske øyer, og i Frankrike. Har vært importert for kultivering, bl.a. til Nederland og Danmark. Det er funnet enkelte individer, men det er ikke tegn som tyder på at arten har klart å etablere betydelige ville bestander. Ser ut til å være følsom for konkurranse fra bl.a. Crepidula fornicata ( plass og mat) og predasjon fra Urosalpinx cinera. Ballerstedt, (2008). Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) . Arten krever sommertemperatur på 15-20 C for gyting. Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 100 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

C. virginica er dørstokkart for Norge, og er funnet forvillet på de britiske øyer og kontinentet (bl.a. Frankrike).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Frem til 2003 har ikke arten klart å etablere seg på europeisk altlanterhavskyst på tross av import av titalls millioner østers fra USA (Wolff & Reise 2002). Arten er funnet forvillet i store deler av vest-Europa, men det er ikke påvist etablerte bestander (Ballerstedt 2008, DAISIE database). I Danmark ble arten forsøkt kultivert i Lillebelt omkring 1880, men forsøket var mislykket (Jensen & Knudsen 2005).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet tropisk
Fra St. Lawrence estuariet i Canada, langs Atlanterhavskysten av USA, Mexicogulfen til Yucatan halvøya, Mexico. Vestindiske øyer og til kysten av Brasil (Buroker 1983). Finnes også på Hawaii hvor den ble introdusert i 1866. Chesapeake Bay (Vir) har vært kjerneområde. Arten er en vesentlig komponent i enkelte estuarier i sitt opprinnelige utbredelsesområde langs vestkysten av Atlanterhavet. Har ikke klart å etablere tette bestander i Europa.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
I Europa: Britiske øyer, Biscayabukten og fransk kanalkyst fra ca 1880. Utsatt i Danmark i 1880, men lite suksess med dyrking. Ikke etablert i Danmark. Jensen and Knutsen, (2005). En har regnet med at både tøffelsnegl (Crepidula fornicata) og Østersborer (Urosalpinx cinera) kom til Europa sammen med importert C. virginika i 1880-årene, Younge and Thompsen (1976)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Importert til Europa på 1880-tallet. Har vist liten evne til spredning, selv om en ikke kan utelukke at et fremtidig varmere klima vil kunne gi arten bedre betingelser for spredning og vekst.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Ikke observert i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Arten har pelagisk larvefase, hvor fasens lengde er avhengig av temperaturen. Veligerfasen kan vare opp til seks uker, og dette tilsier at den i prinsippet kan spres svært langt i larvefasen (Anon., (2007).
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Mulig fremtidig spredningsvei
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten har pelagisk larvefase, og en må regne med at den vil spre seg naturlig i Norge hvis den først har klart å etablere en bestand

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Den marine bakterien Vibrio vulnificus (opportunistisk humanpatogen) kan forekomme i vev. Hvis østersen spises rå kan V. vulnificus forårsake primær septikemi hos pasienter med svekket immunsystem. Tamplin and Capers (1992);Motes et al. (1998) Risiko for å innta V. vulnificus vil neppe være noe større med C. virginica enn når en spiser annen rå sjømat.
Økonomiske effekter
Østersfiskerier/dyrking av arten har vært viktig lokalt i områdene ved/i Chesapeake Bay, i Virgnia, USA. Global produksjon og høsting av C. virginica er ca 100 000 tonn i året (FAO Species fact sheet, , 2017) ( Fao
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Revdannende for infauna. En rekke arter er knyttet til revene. FAO Species Fact Sheet (2017) .
Effekter på opphavsbestanden
Opphavsbestanden har vært utsatt for en rekke sykdommer. FAO Species Fact Sheet (2017).

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Wollf, Wim J., Reise, Karsten 2002. Oyster imports as a vector for the introduction of ailien species into northern and western European coastal waters E. Leppäkoski et al. Invasive Aquatic Species of Europe 193-205
  • Ballerstedt, S. 2008. Crassostrea virginica. American oyster. Marine Life Information Network: Biology and Sensitivity Key Information Sub-programme. www.marlin.ac.uk 1
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Buroker N.E. 1983. Population genetics of the American oyster Crassostrea virginica along the Atlantic coast and Gulf of Mexico. Marine Biology 75:99-112. Marine Biology 75:: 99-112
  • Tamplin, M.L. and Capers, G.M. 1992. Persistence of Vibrio vulnificus in tissues of Crassostrea virginica of gulf coast oysters, Crassostrea virginica, exposed to seawater disinfected with UV light. Applied and Environmental Microbiology. 58: 1506-1510
  • Motes M.L., DePaola, A., Cook, D.W., Veazey, J.E., Hunsucker, J.C., Garthright, W.E., Blodgett, R.J., and Chirtel, S.J. 1998. 1998. Influence of water temperature and salinity on Vibrio vulnificus in Northern Gulf and Atlantic coast oysters (Crassostrea virginica). . Applied and Environmental Microbiology 64: 1459-1465
  • FAO 2017. Species Fact Sheet, Crassostrea virginica (Gmelin, 1791) FAO Fact Sheets
  • Eastern Oyster Biological Review Team. 2007. Status Review of the Eastern Oyster (Crassostrea virginica) Report to the National Marine Fisheries Service, Northeast Regional Office. February 16, 2007. NOAA Tech. Memo. NMFS F/SPO-88, 105 p. 105

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Crassostrea virginica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2512