Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Mårhund Nyctereutes procyonoides

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) er et altetende rovdyr i hundefamilien som er opprinnelig fra Asia. Den har spredd seg i store deler av Europa etter rømminger fra pelsdyrfarmer og utsetting i den europeiske delen av Sovjetunionen.

Det er tvilsomt om mårhunden har etablert faste bestander i Norge ennå (Pedersen mfl. 2016, Erik Lund, pers. meddel. 2017). Det potensielle utbredelsesområdet i Norge er blitt beregnet til å være store deler av Østlandet, Sørlandet, og kystområdene på Vestlandet og Trøndelag (Melis mfl. 2007). Dagens utbredelse, i nordlige deler av Norge, er utenfor det potensielle utbredelsesområdet identifisert i Melis mfl. (2007).

Tross mårhundens store spredningskapasitet virker spredningen til Norge å være begrenset for tiden. Dette er sannsynligvis fordi arten kommer inn i Norge fra Finland og Nord-Sverige hvor habitatet er mindre gunstig for arten og fordi det pågår en intensiv innsats for å fjerne alle individer som kommer til Sverige og Nord-Finland (Erik Lund, pers. medd.). Når arten kommer lengre sør i Skandinavia, kan man vente en mye raskere spredning, basert på erfaringene i Finland (Helle & Kauhala 1991).

Spredningen av mårhund til Norge skjer/vil skje ved egenspredning fra tilgrensende land. Mårhund har et stort invasjonspotensial. Siden den vurderes som en dørstokkart har vi ved estimering av populasjonens mediane levetid (A-kriteriet) tatt utgangspunkt i forhold i våre naboland. Dette gir et høyt score (4) på A-kriteriet. Gjennomsnittlig ekspansjon av utbredelsesområdet i europeisk Russland og Finland har vært målt til 40 km/år og opptil 120 km/år (Kauhala 1996). Selv om vi reduserer dette til et mer realistisk nivå ved vurdering av forekomstareal får vi også for B-kriteriet et høyt score (4). Invasjonspotensialet et derfor svært høyt fordi mårhunden scorer høyt både på A-kriteriet (Medan levetid) og på B-kriteriet (Ekspansjonshastighet).

Erfaringer fra Finland tyder på at mårhunden ikke har en stor effekt på stedegne byttedyrarter, bortsett fra frosker, eller konkurrerer med stedegne rovdyrarter, bortsett fra rødrev og grevling (Kauhala 1996, Kauhala & Kowalczyk 2011). Den er derimot en viktig vektor for sykdommer og parasitter, som rabiesviruset og dvergbendelorm (Sutor mfl. 2014). Disse parasittene er ikke påvist i Norge. Mårhundens lange vandringer (Drygala mfl. 2010) gjør at disse sykdommer og parasitter kan lett spres til Norge. Dette bidrar til at mårhunden scorer svært høyt (4) på I-kriteriet (overføring av parasitter eller patogener).

Konklusjon

Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) blir, som i 2012 (Gederaas mfl. 2012), vurdert som en dørstokkart med "svært høy risiko" (SE). Den raske etableringen i Europa tyder på at den kommer til Norge og vil reprodusere i norske områder innen de neste 50 år. Den høye risikovurderingen baserer seg på artens høye spredningsevne, at den kan være en viktig predator på visse byttedyrgrupper, særlig frosker, at den kan konkurrere med stedegne mellomstore rovdyr, spesielt rødrev og grevling, og at den er en viktig vert for flere parasitter og kan øke infeksjonsfrekvensen hos stedegne arter. Flere av disse parasittene kan smitte til mennesker. Mårhund er blant de 100 mest alvorlige fremmedarter listet i DAISIE, og det finnes handlingsplaner mot mårhund i både Norge og Sverige (Direktoratet for naturforvaltning 2008, Mårhundprojektet 2011).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
400
Vekstrate
1.5
Miljøvarians
0.05
Demografisk varians
0.5
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
40000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
40000
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Dette er basert på observasjoner fra Sovjetunionen og Finland hvor Kauhala (1996) oppgir 40-120 km/år. Det er lite sannsynlig at en så rask ekspansjon også oppfyller kravet til tilsvarende økning i forekomstareal. Men uansett om den reelle spredningshastigheten er vesentlig lavere, så er allikevel et estimat på 500 m/år realistisk.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Rana arvalis LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Rana temporaria LC Nei Moderat Ja Predasjon Nei Ja
Vulpes vulpes LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Ja
Meles meles LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Vulpes vulpes Nei Lyssavirus (rabiesvirus) 4 Nei Nei Ja Antatt
Vulpes vulpes Nei Morbillivirus (hvalpesyke) 2 Nei Nei Nei Antatt
Lynx lynx Nei Morbillivirus (hvalpesyke) 2 Nei Nei Nei Antatt
Meles meles Nei Morbillivirus (hvalpesyke) 2 Nei Nei Nei Antatt
Canis lupus Nei Morbillivirus (hvalpesyke) 2 Nei Nei Nei Antatt
Vulpes vulpes Nei Echinococcus multilocularis 4 Nei Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Et mildere klima vil kunne begunstige overlevelse, reproduksjon og spredning av mårhund fra Finland.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Den potensielle utbredelsen er basert på Melis mfl. (2007).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50000 100000 200000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er tvilsomt om mårhunden har etablert faste bestander i Norge ennå (Pedersen mfl. 2016, Erik Lund, pers. meddel. 2017). Det potensielle utbredelsesområdet i Norge er blitt beregnet til å være store deler av Østlandet, Sørlandet, og kystområdene på Vestlandet og Trøndelag (Melis mfl. 2007). Dagens utbredelse, i nordlige deler av Norge, er utenfor det potensielle utbredelsesområdet identifisert i Melis mfl. (2007).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1983 2017 De 5 nordligste fylkene 6
( 6   *  10)
24
( 24   *  4)
De to første verifiserte funn av mårhund var øst for Kirkenes i 1983 og i Paskvik i 1988 (Wikan & Hendriksen 1991). Det er mange uverifiserte observasjoner, men arten er kun verifisert i de fem nordligste fylkene (Direktoratet for naturforvaltning 2008, Pedersen mfl. 2016). St,Nt,No,Tr,Fi
2010 2013 Hele landet Fra 1.9.2010 til 31.08.2013, ble ingen observasjoner av mårhund rapportert til det skandinaviske Mårhundprosjektet. I samme periode ble 3234 observasjoner rapportert til prosjektet fra Sverige og Danmark, hvorav 852 ble verifisert (Swartström 2013).
2015 2015 Tydal, Sør-Trøndelag 4
( 4   *  4)
Sommeren 2015 har det ved flere anledninger blitt observert mårhund i Tydal i Sør-Trøndelag, også bekreftet av Statens naturoppsyns «mårhundekvipasje» (Pedersen mfl. 2016). St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Mårhund er en av de mest fremgangsrike fremmede rovdyrarter i Europa (Kauhala & Kowalczyk 2011). I de 50 årene fra 1935 til 1984 ble den utbredt over 1,4 millioner km2 i Europa (Nowak 1984). I dag finnes den over store deler av europeisk Russland og landene i Kaukasus i øst til vestlig Frankrike i vest og Alpene til nordlig Balkan i sør. Den nordlige grensen syns å være bestemt av klimatiske forhold, slik at den er fåtallig i nordlig europeisk Russland og Finland. Den er kommet til Sverige og Norge fra Finland (Kauhala & Kowalczyk 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Mellom 1929 og 1955 ble mårhund innført som pelsvilt til den europeiske delen av Sovjetunionfra fra den østlige delen av landet. Ca 9 100 dyr rømte fra oppdrett eller ble satt fri (Kauhala 1996).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1983

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1983 nær Kirkenes Ingen etablering ennå

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Mårhunden er kommet til Norge fra Finland, Russland, og Sverige etter individer ble sluppet fri i Sovjetunionen (Bevanger 2005).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Mårhunden er en vektor for rabies og skabb og kan være en vert for trikiner og revens dvergbendelorm (Kauhala 1996, Sutor mfl. 2014).
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Helle, E. & K. Kauhala 1995. Reproduction in the raccoon dog in Finland Journal of Mammalogy 76: 1036-1046
  • Nowak, E. 1984. Verbreitungs- und Bestandsentwicklung des Marderhundes, Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834) in Europa Zeitschrift für Jagdwissenschaft 30: 137-154
  • Direktoratet for naturforvaltning 2008. Handlingsplan mot mårhund Nyctereutes procyonoides DN rapport 2008-2
  • Oivanen, L., C. M. O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura 2002. Associations between Trichinella species and host species in Finland Journal of Parasitology 88: 84-88
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Mårdhundprojektet 2011. Handlingsplan mot mårdhund Nyctereutes procyonoides Svenska jägareförbundet & Sveriges landbruksuniversitet Rapport
  • Kauhala, K. & R. Kowalczyk 2011. Invasion of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides in Europe: history of colonization, features behind its success, and threats to native fauna Current Zoology 57: 584-598
  • Melis, C., H. Nordgård, I. Herfindal, K. Kauhala, P.-A. Åhlén, K.-B. Strann & R. Andersen 2007. Raccoon dogs in Norway--potential expansion rate, distribution area and management implications Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Zoologisk rapport 2007-3
  • Helle, E. & K. Kauhala 1991. Distribution history and present status of the raccoon dog in Finland Holarctic Ecology 14: 278-286
  • Kauhala, K. 1996. Introduced carnivores in Europe with special reference to central and northern Europe Wildlife Biology 2: 197-204
  • Sutor, A., S. Schwarz & F, J, Conraths 2014. The biological potential of the racconn dog (Nyctereutes procyonoides, Gray 1834) as an invasive species in Europe--new risks for disease spread? Acta theriologica 59: 49-59
  • Drygala, F. H. Zoller, N. Stier & M. Roth 2010. Dispersal of the raccoon dog Nyctereutes procyonoides into a newly invaded area in Central Europe Wildlife Biology 16: 150-161
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Gjershaug, J.O. & Nilsen, E. 2016. Statusoversikt for jaktbart småvilt. NINA Rapport 1178: 1-258.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Wikan, S. & Henriksen, G. 1991. Mårhund -- ny art i Norge Fauna 44: 211-213
  • Swartström, J. 2013. LIFE Project Number <LIFE09 NAT/SE/00034> FINAL Report Svenska Jägareförbundet

Personer

  • Lund, Erik

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Nyctereutes procyonoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 29. oktober) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2460