Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Prunus cerasus kirsebær

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Surkirsebær Prunus cerasus er et lite tre fra Sørvest-Asia. Det har vært i kultur i Europa siden klassiske tider og det har ifølge Store norske leksikon vært kjent i Norge fra ca 1150. Arten har opplagt vært omfattende dyrket som produksjonsart før 1750 og faller dermed utafor avgrensningen av fremmede arter for inneværende vurdering. De første effektive forvillinger stammer kanskje fra midten av 1800-tallet, men sikker dokumentasjon for forvilling har vi først fra 1887 i Oslo. Arten spres av fugl som spiser (og skiter) de saftige steinfruktene, og den formerer seg meget effektivt lokalt ved rotskudd (i motsetning til sin slektning søtkirsebær P. avium). Den kan danne store kloner som opplagt har en viss fortrengningseffekt, trolig også påvirke balansen mellom fruktspisende fugl og fremmede vs. hjemlige planter med saftige frukter. Arten ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til høg økologisk risiko, på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 Øf Fredrikstad: Kråkerøy 1840 4
( 4   *  1) 		Øs
1841 1860 Innsamlinger fra Mn: Blytt og J.M. Norman fra Te Skien er trolig fra denne perioden.
1861 1880 Øf Hvaler 1865; Ho Os 1869; MR Kristiansund 1866 12
( 12   *  1) 		Øs,Ho,Mr
1881 1900 32
( 32   *  1) 		OsA,Va,Ho
1901 1920 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Ho,Nt
1921 1940 64
( 64   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Aa,Ho
1941 1960 60
( 60   *  1) 		Øs,OsA,He,Ve,Va,St
1961 1980 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,St
1981 2000 248
( 248   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt
2001 2016 708
( 708   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført frukttre, uvisst hvorfra (og trolig fra middelalderen og framover).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1840

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1840 Øf Fredrikstad: Kråkerøy 1887 Oslo: "Løkken Rolighed" (forvildet)"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Prunus cerasus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2026, 11. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2429