Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Prunus cerasifera kirsebærplomme

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kirsebærplomme Prunus cerasifera er en busk eller lite tre fra Balkan og Vest-Asia. Den er mye dyrket i hekk- og leplantninger og delvis også brukt som grunnstamme for dyrking av ulike plommesorter. Den formerer seg seksuelt med saftige steinfrukter. Den kan også ha litt klonal formering med rotskudd, men i mindre omfang enn mange andre Prunus-arter (T. Berg pers. medd.).

De første registreringene av arten i Vf Tjøme: Hvasser 1906 og VA Mandal: Skjernøya 1947 anses som mulig plantete, men på Hvasser ble arten funnet forvillet mange år senere (1990), trolig med kontinuitet tilbake til førstefunnet. Det er relativt få funn av antatt forvillete planter før 1970, men det øker kraftig på fra 1989 og fram til i dag. Funnene er konsentrert til Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold, men det finnes også spredte funn på Sør- og Vestlandet. Mønsteret tyder på at denne arten vil øke på også i den nærmeste framtid.

Arten er innført som hageplante. De saftige steinfruktene spres med fugl, potensielt over lange avstander (km).

Arten har et moderat invasjonspotensial, et resultat av moderate skår på både median levetid en ekspansjonshastighet.

Det er uklart hva slags økologiske effekter kirsebærplomme eventuelt vil kunne komme til å få, men noe fortrengning kan forventes. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å anta at noen av terskselverdiene i kriteriesettet overskrides, og den økologiske effekten blir dermed å betrakte som ingen kjent.

Konklusjon

Kirsebærplomme vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i ekspansjon og har allerede et kjent forekomstareal på omlag 250 km2. Anslått forekomstareal (1200 km2) gir VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
320
Nedre kvartil
259
Øvre kvartil
395

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 240 3 5 8 720 1200 1920
Utbredelsesområde (km2) 100000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Artens funnfrekvens er fire ganger større de siste 16 årene enn de 20 årene forut. Arten er opplagt i massiv spredning, men har nok kun potensial for etablering i kystfylkene, trolig nord til og med Møre og Romsdal. Vi estimerer omtrent en tredobling av forekomstarelet de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2200 3600 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De første registreringene av arten i Vf Tjøme: Hvasser 1906 og VA Mandal: Skjernøya 1947 anses som mulig plantete, men på Hvasser ble arten funnet forvillet mange år senere (1990), trolig med kontinuitet tilbake til førstefunnet. Det er relativt få funn av antatt forvillete planter før 1970, men det øker kraftig på fra 1989 og fram til i dag. Funnene er konsentrert til Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold, men det finnes også spredte funn på Sør- og Vestlandet. Mønsteret tyder på at denne arten vil øke på også i den nærmeste framtid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Vf Tjøme: Hvasser 1908 4
( 4   *  1) 		Ve
1941 1960 VA Mandal: Skjernøya 1947 4
( 4   *  1) 		Va
1961 1980 32
( 32   *  1) 		OsA,Ho
1981 2000 52
( 52   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro
2001 2016 204
( 204   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr
1908 2016 248
( 248   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa (Balkan) og Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1908

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1908 Vf Tjøme: Hvasser 1961 Ak Asker: Østsiden av Gjellumvatnet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Prunus cerasifera.csv (13056 kB)
    Analyse kjørt med innsamlingsfrekvens som kovariat og et mørketall på 2 gir verdiene 162 (146-203) m/år.
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og uten innsamlingsfrekvens gir 320 (259-395) m/år. Vi har brukt disse tallene som synes være mer i samsvar med observert økning.
  • Prunus cerasifera.xlsx (51537 kB)

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Prunus cerasifera, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2428