Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Prunus laurocerasus laurbærhegg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Laurbærhegg Prunus laurocerasus er en vintergrønn busk i rosefamilien. Arten kommer fra Balkan og områder ved Svartehavet og Kaspihavet. Det er grunn til å anta at klimaendringene har ført til at arten nå produserer steinfrukter med modne frø langs sørvestkysten i Norge. Dette er i overensstemmelse med Berger et al. (2007) som vurderer det til at arten nå har potensial for etablering i dette området.

Laurbærhegg ble først dokumentert i AA Grimstad 2002 og i VA Kristiansand i 2001, begge steder som "forvillet" i gammel hage/hageanlegg. Arten er nå funnet trolig frøforvillet i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, med hele åtte nye funn i 2016 og 2017. I denne vurderingen er artsobservasjoner fra de siste månedene også inkludert (til og med september 2017).

Arten har lenge være en populær hageplante på Vestlandet. Frøene spres med fugler, men arten kan også vokse klonalt med rotskudd, stammeskudd og senkere.

Laurbærhegg har et moderat invasjonspotensial på grunn av en begrenset (med usikkerhet til moderat) median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Laurbærhegg vurderes til ingen kjent negativ økologisk effekt. Arten har potensial for å konkurrere ut stedegne arter med vegetativ spredning. Dette gir ikke grunnlag for en forventet reduksjon på minst 15 % i bestandsstørrelsen til minst et stedegen delpopulasjon i løpet av 10 år. Interaksjonens styrke blir derfor svak.

Arten er i likhet med en rekke andre planteslag dessuten vektor for spredning av et patogen (Phytophthora ramorum). Vi har valgt ikke å angi noen effekt i tilknytning til forvilling av arten fordi hovedkilden til spredning er innførsel og dyrkning av infisert materiale, ikke forvilling, og spesielt ikke forvilling med frø fordi frøene trolig ikke sprer patogenet.

All import av laurbærhegg til Norge medfører fare for import av greindreper Phytophthora ramorum og trolig også andre Phytophthora-arter. Både jord og plantedeler (trolig ikke frø) kan være infisert av Phytophthora. Greindreper sprer seg naturlig ved hjelp av vann, dyr, luft og vind (Sundheim et al. 2009). Greindreper og en annen Phytophthora-art angriper og tar livet av blåbær i England, og det er grunn til å tro at det kan være en fare for det samme i Norge, spesielt på Vestlandet (Herrero et al. 2010). Det er iverksatt tiltak for å hindre innførsel av Phytophthora ved import av levende planter, men det er nok trolig ikke mulig å få satt en stopper for innførsel av Phytophthora så lenge levende planter i jord importeres til landet i stort omfang.

Konklusjon

Laurbærhegg vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble ikke risikovurdert i Norsk svarteliste for arter 2012 da den ble antatt å være for varmekrevende til å reprodusere og danne populasjon i Norge. Den var dessuten da bare kjent fra to funn.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 264 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover da dette er en langlevd art som synes å være i rask økning i skog og dermed med forventet stabile forekomster.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
17
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er rapportert ti nye forekomster etter 2002. Dette gir en årlig økning i forekomstareal på 10*4*6(mt)/14 = 17 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
299.96

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Laurbærhegg har potensial for utvikling av modne frukter langs kysten fra Sørlandet nord til Møre og Romsdal, i boreonemoral sone og noe oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 44 3 6 9 132 264 396
Utbredelsesområde (km2) 44000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Arten har nylig etablert seg med frøproduksjon i landet, men potensial for spredning er begrenset fordi arten er noe frostfølsom og noe varmekrevende. Vi anser Sørlands- og Vestlandsfylkene som potensielt utbredelsesområde for stabil forekomst. Vi forventer en kraftig økning i forekomstareal de neste 50 årene. Åtte nye funn i 2016 og 2017 gir en økning i forekomstareal (med mørketall) på 192 km2 på to år, dvs. 96 km2/år, i løpet av 50 år skulle det gi 4800 km2. Dette virker som litt mye så vi anslår en firedobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 520 1400 1600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Laurbærhegg ble først dokumentert i AA Grimstad 2002 og i VA Kristiansand i 2001, begge steder som "forvillet" i gammel hage/hageanlegg. Arten er nå funnet trolig frøforvillet i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, med hele åtte nye funn i 2016 og 2017. I denne vurderingen er artsobservasjoner fra de siste månedene også inkludert (til og med september 2017).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2017 AA Grimstad 2016; VA Kristiansand 2015 2016; Ro Stavanger 2013 2017, Vindafjord 2017; Ho Bergen 2008 2016, Stord 2017, Os 2017; MR Ulstein 2016, Ålesund 2016 44
( 44   *  1)
Aa,Va,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa (Balkan) og kystene av Svartehavet og Kaspihavet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2013

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2013 Ro Stavanger

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Planten inneholder cyanogene glukosider, og er giftig for mennesker.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Berger, S., Söhlke, G., Walther, G-R. & Pott, R. 2007. Bioclimatic limits and range shifts of cold-hardy evergreen broad-leaved species at their northern distributional limit in Europe Phytocoenologia 37: 523-539

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Prunus laurocerasus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2385