Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Syringa komarowii

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Nikkesyrin Syringa komarowii er en om lag 2-3 m høy busk. Arten stammer fra sentrale Kina. Den kan danne klonale kratt ved rotskudd. Arten tåler kalde vintre og er nokså hardfør, minst til Troms. Vi kan derfor ikke utelukke at den kan spre seg med frø i landet selv om dette ennå ikke er dokumentert. Den frøsprer seg i Tyskland (Böhling 2009).

Arten er funnet ‘nær vannkant’, ‘åpen veikant skog/åker’, veikant, hagekant og utvokst med rotskudd fra hage. Det er rimelig å anta at disse funnene i hovedsak er fra sterkt endrete naturtyper.

Nikkesyrin ble brukt mye i private hager på 1940- og 1950-tallet; den er også mye brukt i offentlige anlegg fra den tiden. Det er imidlertid først de senere årene den er blitt funnet forvillet. Første dokumenterte forvilling er fra Ak Asker: Sem i 2009. Den er også blitt funnet forvillet i Øf Aremark i 2009, Bu Drammen og Lier i 2014 og He: Hamar i 2015. Arten er trolig underrapportert.

Nikkesyrin markedsføres med herdighet 6-7, og kan dyrkes i store deler av landet. Den har trolig potensial for å frøspre seg, men det er ikke dokumentert. Utkastet plantemateriale kan føre til etablering og videre spredning.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet ned til begrenset. Dette er en kombinasjon av begrenset median levetid (mye på grunn av få forekomster foreløpig), og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Nikkesyrin har ganske nylig begynt å etablere seg i landet, det er derfor stor usikkerhet knyttet til ekspansjonshastigheten.

Det er ikke forventet noen signifikant negativ økologisk effekt av denne arten innen overskuelig framtid.

Konklusjon

Nikkesyrin vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
< 250 reproduserende individer gir EN for D1-kriteriet. Det samme gjelder estimert forekomstareal på 120 km2 for B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
12,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Fem forekomster på 8 år (2009-2017) gir: 5 x 4 x mt5 = 100 km2 / 8 år = 12,5 km2/år. Dette tallet er noe for høgt, og vi angir usikkerhet nedover.
Ekspansjonshastighet i m/år
330.63

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 24 3 5 8 72 120 192
Utbredelsesområde (km2) 6900
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Vi anslår potensielt utbredelsesområde til Østlandsfylkene og Trøndelag. Vi anslår også en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Denne arten er ny som forvillet og kan bli mye mer hyppig i løpet av noen tiår.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 210 360 600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Nikkesyrin ble brukt mye i private hager på 1940- og 1950-tallet; den er også mye brukt i offentlige anlegg fra den tiden. Det er imidlertid først de senere årene den er blitt funnet forvillet. Første dokumenterte forvilling er fra Ak Asker: Sem i 2009. Den er også blitt funnet forvillet i Øf Aremark i 2009, Bu Drammen og Lier i 2014 og He: Hamar i 2015. Arten er trolig underrapportert.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 24
( 24   *  1)
Øs,OsA,He,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: sentrale Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Kina).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 2009 Oslo: Husebyjordet
Norsk natur 2009 Ak Asker: Sem

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Böhling, N. 2008. Drei Pflanzenarten neu für Deutschland. Floristische Rundbriefe 42: 93--100

URI

  • http://www.skogoglandskap.no/artikler/2014/syriner

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Syringa komarowii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2350