Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Fisker og er limnisk.
Dvergmallen Ameiurus nebulosus er en fremmed ferskvannsfisk innen dvergmallefamilien. Den har sin opprinnelse i Nord-Amerika, og ble innført til Norge i 1890. Dvergmallen kan ikke forveksles med andre fiskearter i norsk fauna. Kroppen er forholdsvis langstrakt, mørk gulbrun av farge, uten skjell, og med fire par lange skjeggtråder omkring munnen. Dvergmallen foretrekker grunne, lite eksponerte ferskvannslokaliteter med dominans av makrofytter (Weaver mfl. 1997, Barnes & Hicks 2003). Den tåler svært dårlig vannkvalitet og har små krav til oksygeninnhold (Nichols 1991). Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk (Barnes & Hicks 2003). Den gyter om sommeren på grunt vann, og lager en gytegrop innunder en stein eller nedsunket trestamme. Egg og yngel voktes av hannen. Vanlig fangststørrelse i Norge er 100-200 g, men det er tatt individ på 1-2 kg. Det foreligger ingen kunnskap om artens økologi i Norge.
Dvergmallen ble innført til Oppsjøen i Årosvassdraget i Drengsrudmarka i Asker i 1890 (Collett 1905). En del år seinere ble imidlertid i Svarteputt litt nord for Oppsjøen angitt som introduksjonssted (Huitfeldt-Kaas 1918). Dvergmallen ble visstnok innført som akvariefisk. Det må derfor ha vært yngel eller ungfisk. Utsettingen ble trolig gjort i den tro at det var vanlig malle med forhåpninger om å etablere en bestand av stor fisk. I Asker kalles dvergmallen gjerne "Amerikaner" etter sitt opprinnelsessted.
Dvergmalle har seinere enten spredt seg eller blitt satt ut i flere innsjøer både i Åros- og Askerelvavassdraget lengre øst. Her finnes den fra Semsvannet og trolig nedover hele vassdraget, inkludert Askerelva. I disse to vassdragene kan det være dvergmalle i ca. 19 innsjøer. Forekomster i mellomliggende bekker og elver kommer i tillegg. I Hosletjern på Snarøya ble det rapportert om dvergmalle til Zoologisk Museum i 1985 (Åge Brabrand, pers. med.). Dvergmalle ble satt ut i Rottungen og Rypetjern i Nordmarka (Grande 1958). Statusen til dvergmalle i disse lokalitetene er imidlertid usikker (Anon. 2012). Videre er det dvergmalle i Sølvdobla i Østmarka, Mossevassdraget (Anonym 2004) Det finnes liten kunnskap om når dvergmalle har blitt satt ut i de enkelte innsjøene. Men alt tidlig på 1900-tallet hadde den spredt seg til flere vann i Årosvassdraget (Collett 1905). Det er nærliggende å anta at dette gjaldt innsjøene nedenfor Oppsjøen; Ulvenvannet, Nordvannet og Verkensvannet. Det ble altså rapportert om dvergmalle i Svartputt tidlig på 1900-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). I Rottungen og Rypetjern i Nordmarka skjedde trolig utsettingen på 1950-tallet (Grande 1958).
Den første utsettingen av dvergmalle omfattet importert akvariefisk fra Nord-Amerika. Seinere spredte den seg til en del nedenforliggende innsjøer. De fleste lokaliteter med dvergmalle skyldes at mennesker har flyttet den, trolig ved fangst av voksne individ.
Dvergmalle har et begrensa invasjonspotensiale. Motivasjonen blant personer som sprer fisk anses som relativt liten for denne arten. Den har svært liten evne til egenspredning. Selv om arten har hatt tilhold i Norge i nærmere 130 år, har spredningen altså vært beskjeden. Dvergmalle er imidlertid en robust og hardfør art som lett vil etablere seg om den først blir satt ut (jf. Collett 1905). Den er også relativt lett å fange ved meitefiske, gitt at den finnes i en viss mengde.
Det foreligger ingen kunnskap om dvergmallen sin biologi og mulige interaksjoner med andre fiskearter i norsk natur. Økologiske effekter av dvergmalle er derfor lite kjent. I de fleste lokaliteter blir ikke dvergmallen særlig tallrik, og konkurrerer trolig i liten grad med andre arter om plass. Den er heller ikke påvist å være bærer av spesielle parasitter eller sykdommer. Dvergmallen har et bredt valg av næringsdyr, og spiser alt fra plantekost, bunndyr og fisk (Barnes & Hicks 2003).
Til tross for at dvergmallen har vært i Norge i nærmere 130 år, har den en svært begrenset utbredelse. Den har følgelig et begrensa invasjonspotensial. Den danner heller ikke spesielt tette bestander og har ikke kjente negative effekter på andre arter i norsk natur. Dvergmalle havner i kategorien lav risiko.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Salmo trutta | LC | Nei | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | False |
Salmo trutta | LC | Nei | Svak | Ja | Konkurranse om mat | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
F2 | Nei | Svak | Ja | Predasjon | Nei | Nei | ||
F1 | Nei | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 1 | 2 | 3 | 40 | 80 | 120 | |
Utbredelsesområde (km2) | 399 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 40 | 80 | 120 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Dvergmallen ble innført til Oppsjøen i Årosvassdraget i Drengsrudmarka i Asker i 1890 (Collett 1905). En del år seinere ble imidlertid i Svarteputt litt nord for Oppsjøen angitt som introduksjonssted (Huitfeldt-Kaas 1918). Dvergmallen ble visstnok innført som akvariefisk. Det må derfor ha vært yngel eller ungfisk. Utsettingen ble trolig gjort i den tro at det var vanlig malle med forhåpninger om å etablere en bestand av stor fisk. I Asker kalles dvergmallen gjerne "Amerikaner" etter sitt opprinnelsessted.
Dvergmalle har seinere enten spredt seg eller blitt satt ut i flere innsjøer både i Åros- og Askerelvavassdraget lengre øst. Her finnes den fra Semsvannet og trolig nedover hele vassdraget, inkludert Askerelva. I disse to vassdragene kan det være dvergmalle i ca. 19 innsjøer. Forekomster i mellomliggende bekker og elver kommer i tillegg. I Hosletjern på Snarøya ble det rapportert om dvergmalle til Zoologisk Museum i 1985 (Åge Brabrand, pers. med.). Dvergmalle ble satt ut i Rottungen og Rypetjern i Nordmarka (Grande 1958). Statusen til dvergmalle i disse lokalitetene er imidlertid usikker (Anon. 2012). Videre er det dvergmalle i Sølvdobla i Østmarka, Mossevassdraget (Anonym 2004) Det finnes liten kunnskap om når dvergmalle har blitt satt ut i de enkelte innsjøene. Men alt tidlig på 1900-tallet hadde den spredt seg til flere vann i Årosvassdraget (Collett 1905). Det er nærliggende å anta at dette gjaldt innsjøene nedenfor Oppsjøen; Ulvenvannet, Nordvannet og Verkensvannet. Det ble altså rapportert om dvergmalle i Svartputt tidlig på 1900-tallet (Huitfeldt-Kaas 1918). I Rottungen og Rypetjern i Nordmarka skjedde trolig utsettingen på 1950-tallet (Grande 1958).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1890 | 2016 | Asker | 01-01-00 | OsA |
Dvergmalle har sitt naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika, fra Maine og de store sjøene og sørover til Florida og Mexico (Pethon 2005). Dvergmallen er seinere blitt spredt over store deler av USA. Den er også utsatt i mellom-Amerika (Puerto Rico) og Sør-Amerika (Chile) og Oceania (New Zealand). I Asia er det forekomster i Russland, Kina, Iran og Tyrkia. I Europa fins dvergmalle i de fleste land, inkludert Danmark og Finland.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1850-1899 | Asker |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
F2 | Sirkulerende innsjøvannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
F1 | Elvevannmasser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
L2 | Eufotisk limnisk sedimentbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til fiske | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | 11 - 100 | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Mht abundans kan det kanskje dreie seg om under 100 individ: Huitfeldt-Kaas skriver:" I 1890 ble en del unge eksemplarer av denne art indførte fra Amerika..". |
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Kun historisk | Egenspredning fra opprinnelig utsettingssted har trolig opphørt. Det gjelder trolig kun nedstrøms vandring fra Svarteput hvor den ble satt ut i 1890, og til Askerelva. Den kan også ha hatt egenspredning fra andre lokaliteter hvor den er satt ut. |
Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Ameiurus nebulosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/23