Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Crocus speciosus høstkrokus

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Høstkrokus Crocus speciosus er en flerårig urt som formerer seg vegetativt ved sideknoller og seksuelt med frø. De norske forekomstene tyder sterkt på frøsetting, men spredningen er langsom (med maur). Arten stammer hovedsakelig fra Vest-Asia og er noe varmekrevende. Den er funnet i plener og grasmark i parkområder. Foreløpig er den bare funnet 'forvillet' i hager/parker hvor den dyrkes, dvs. på produksjonsarealer, og den kategoriseres derfor som en dørstokkart.

Høstkrokus er funnet to steder i parken ved UMB i Ak Ås fra 2005, ett sted med med "hundrevis av eks.", et annet sted med "over 100 eks.". Den er tydeligvis godt etablert, men sprer seg lite. Arten formerer seg med frø og/eller med deling av knoller.

Arten er innført som hageplante og sprer seg fra dyrkning med frø (maurspredte).

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten dyrkes nokså sjelden, og frøene spres svært langsomt.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Høstkrokus vurderes til låg økologisk risiko. Arten har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon og vegetativt ved sideknoller), men bare innen et parkområde der den er dyrket. Den utgjør ingen trussel i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
To enkeltforekomster innen én forekomstrute, med minst 200 individer og trolig i økning, men kun på produksjonsareal. Dette tilsier levetid godt over 10 år, dvs. rødlistekategorien EN. Anslått forekomstareal om 50 år er satt til 32 km2, noe som også tilsvarer EN, men etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
64
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
64
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og kanskje de varmere delene av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten er nokså ny i kultur i Norge. Vi anslår at det kan dukke opp flere forekomster de kommende 50 år, men kan ikke antyde hvor ellers den vil dukke opp enn i Oslo/Akershus.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Høstkrokus er funnet to steder i parken ved UMB i Ak Ås fra 2005, ett sted med med "hundrevis av eks.", et annet sted med "over 100 eks.". Den er tydeligvis godt etablert, men sprer seg lite. Arten formerer seg med frø og/eller med deling av knoller.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2016 Ak Ås: Høgskoleparken, fra 2005 4
( 4   *  1)
OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Tyrkia, Kaukasus, Krim, Iran.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2005

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2005 Ak Ås: Høgskoleparken, "grasbakken N for Boksmia"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crocus speciosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2294