Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Solanum decipiens kjertelsøtvier

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjertelsøtvier Solanum decipiens (tidligere S. nigrum subsp. schultesii) er en ettårig urt med frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som er tilpasset spredning med pattedyr og fugl. Den stammer fra Mellom- og Sør-Europa.

Kjertelsøtvier ble funnet som et tilfeldig ugras noen få ganger før 2000: Oslo: Storo, gartneriugras 1932; ST Skaun: Buvik, Pienes mølle 1934 og 1937; Ho Odda: Odda 1950; og Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Tofte cellulosefabrikk 1999. Det er ikke registrert noen reproduksjon i denne perioden. Fra 2000 har planten etablert seg. Den er funnet minst seks steder i Oslo, med til dels store bestander og årviss opptreden, minst sju steder i Vf Horten, Tønsberg, Stokke og Larvik, også her med populasjoner, og i Te Seljord som hageugras, trolig etablert.

Kjertelsøtvier er trolig kommet inn på flere måter. De viktigste er nok forurensing av jord og plantemateriale, dvs. innførsel med gartnerivarer.

Moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til høgt. Forventet median levetid er begrenset (til moderat), men ekspansjonshastigheten moderat (til høg). Kjertesøtvier ser ut til å ha en rimelig rask ekspansjonshastighet siden den etablerte seg, og populasjonene har potensial for en nokså lang levetid til tross for at arten er ettårig.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Kjertelsøtvier medfører en låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Et etsimert forekomstareal på 208 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Arten er i økning og har allerede flere godt etablerte forekomstgrupper. Vi anser median levetid til minst å omfatte 10 år, og kanskje mer enn 60 år, dvs. vi setter EN med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
437
Nedre kvartil
327
Øvre kvartil
521

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 4 6 104 208 312
Utbredelsesområde (km2) 8020
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at område for permanent ebalering omfatter fylkene rundt Oslofjorden og at forekomstarealet kan tredobles de kommende 50 år (høg ekspansjonsrate etter 2000).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 600 900

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kjertelsøtvier ble funnet som et tilfeldig ugras noen få ganger før 2000: Oslo: Storo, gartneriugras 1932; ST Skaun: Buvik, Pienes mølle 1934 og 1937; Ho Odda: Odda 1950; og Bu Hurum: Tofte, bark- og flisfyllinger ved Tofte cellulosefabrikk 1999. Det er ikke registrert noen reproduksjon i denne perioden. Fra 2000 har planten etablert seg. Den er funnet minst seks steder i Oslo, med til dels store bestander og årviss opptreden, minst sju steder i Vf Horten, Tønsberg, Stokke og Larvik, også her med populasjoner, og i Te Seljord som hageugras, trolig etablert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Storo (gartneri) 1932; ST Skaun: Pienes mølle 1934 1937 8
( 8   *  1) 		OsA,St
1941 1960 Ho Odda 1946; ST Trondheim: Sluppen (avfallsdeponi) 1950 8
( 8   *  1) 		Ho,St
1981 2000 Vf Larvik: Staverns gamle torg 1996 4
( 4   *  1) 		Ve
2001 2016 56
( 56   *  1) 		OsA,Ve,Te
1932 2016 76
( 76   *  1) 		OsA,Ve,Te,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som forurensning med korn og gartnerivarer, trolig mye fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1932

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1932 Oslo: Storo (gartneriugras) 2000 Vf Horten: Sollistrand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Solanum decipiens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2249