Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Solanum americanum adventivsøtvier

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Adventivsøtvier Solanum americanum (inkludert S. adventitium) er en ettårig urt med frøreproduksjon. Fruktene er saftige bær som er tilpasset spredning med pattedyr og fugl. Arten stammer fra tropisk og subtropisk Amerika, Stillehavet og Ny Guinea og Australia. Arten er kjent som et vidt utbredt ugras i tropiske, subtropiske og varmtempererte områder i så stor grad at den blir sett på som en kosmopolitt.

Adventivsøtvier opptrer som et nokså tilfeldig ugras, men arten har opptrådt i en viss mengde et par steder: Vf Sandefjord 2002 ("aspargesåker, i mengde") og Øf Fredrikstad: Øra 2010 ("Dannet store bestander tildels i blanding med S. nigrum"). Arten synes nå å ha ca. 5 semi-stabile forekomster (på industritomter og i åker) i Oslofjord-området.

Arten ble først funnet i 1930 Ak Nesodden: Langøyene. Etter den gang er den funnet følgende steder: Øf Moss: Aktiemøller, havna (1988), Fredrikstad Denofa fabrikker (1984, 1988, 2002), Øra avfallsplass (1981, 1988, 2010), Bu Hurum: Tofte cellulose (1999, 2008), Vf Sandefjord: aspargesåker (2008), Larvik havn/fabrikkområde (1977, 1998, 2000, 2016) og Hof: Gårdstun (2006).

Adventivsøtvier kommer trolig inn i landet som forurensning med importert jordbruksfrø, soyabønner, korn, tømmer og annet. Vi kan ikke helt utelukke at arten danner spiredyktige frø i landet da arten har opptrådd i store mengder et par steder, men det er imidlertid ingen tegn til egenspredning.

Adventivsøtvier har et begrenset invasjonspotensial, en kombinasjon av begrenset (med usikkerhet ned til låg) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til adventivsøtvier, ei heller dersom den skulle etablere seg med frøspredning i deler av landet.

Konklusjon

Adventivsøtvier vurderes til en låg økologisk risiko, og dette er utelukkende knyttet til det begrensede invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trolig ikke etablert med regelmessig reproduksjon i landet. Så lenge vi med sikkerhet ikke vet om den reproduserer årvisst krever populasjonen innførsel hvert å for å overleve (eller vitalisering av frøbank). Om vi tolker det som at de to lokalitetene den har opptrådt i mengde, og tre andre hvor den har opptrådt i flere år, trolig har reproduksjon, vil den etter B2 bli EN om vi forutsetter at arten har en fragmentert utbredelse og ekstreme fluktuasjoner i individantall. Vi angir usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
92
Nedre kvartil
74
Øvre kvartil
120

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil trolig være begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone, dvs. på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 20 1 2 3 20 40 60
Utbredelsesområde (km2) 2200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Umulig å forutse hvor et mer eller mindre tilfeldig ugras vil dukke opp neste gang, men semi-stabile forekomster synes å være begrenset til Oslofjord-området. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40 80 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Adventivsøtvier opptrer som et nokså tilfeldig ugras, men arten har opptrådt i en viss mengde et par steder: Vf Sandefjord 2002 ("aspargesåker, i mengde") og Øf Fredrikstad: Øra 2010 ("Dannet store bestander tildels i blanding med S. nigrum"). Arten synes nå å ha ca. 5 semi-stabile forekomster (på industritomter og i åker) i Oslofjord-området.

Arten ble først funnet i 1930 Ak Nesodden: Langøyene. Etter den gang er den funnet følgende steder: Øf Moss: Aktiemøller, havna (1988), Fredrikstad Denofa fabrikker (1984, 1988, 2002), Øra avfallsplass (1981, 1988, 2010), Bu Hurum: Tofte cellulose (1999, 2008), Vf Sandefjord: aspargesåker (2008), Larvik havn/fabrikkområde (1977, 1998, 2000, 2016) og Hof: Gårdstun (2006).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Ak Nesodden: Langøyene 1930 4
( 4   *  1) 		OsA
1961 1980 Vf Larvik: Kanalgata (sojafabrikk) 1977 4
( 4   *  1) 		Ve
1981 2000 20
( 20   *  1) 		Øs
2001 2016 28
( 28   *  1) 		Øs,Bu,Ve
1930 2016 36
( 36   *  1) 		Av disse er ca 5 forekomster mer eller mindre stabile, dvs. 20 km2 i forekomstareal. Øs,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk og tropisk områder i Amerika (nord, mellom og sør), Stillehavet, Ny Guinea og Australia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Pantropisk og -subtropisk, også vidt utbredt i nesten alle varmtempererte områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført med ballastjord, sojabønner, tømmer, gartnerivarer etc., uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1930

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1930 Ak Nesodden: Langøyene 2002 Vf Sandefjord: Østerøya, Eiane

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T37-C-2 asfalt, løs betong o.l.
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.

URI

  • http://www.flora.sa.gov.au/efsa/lucid/Solanaceae/Solanum%20species/key/Australian%20Solanum%20species/Media/Html/Solanum_americanum.htm
  • http://www.ipni.org/ipni/idPlantNameSearch.do?id=238279-2

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Solanum americanum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. October) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2243