Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

NB! I 2018 ble Didemnum vexillum, populært kalt japansk sjøpung eller havnespy, vurdert som en dørstokkart. Dette betyr at arten ikke reproduserte i norske farvann, men man regnet med at det ville skje innen 50 år. Arten er nå funnet flere steder utenfor kysten av Norge og Artsdatabanken gjør oppmerksom på at D. vexillum ikke lengre kan beskrives som en dørstokkart for Norge. Arten er vurdert til svært høy risiko SE. Les mer om hvorfor nedenfor.

Didemnum vexillum "japansk sjøpung"

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Didemnum vexillum er et kolonidannende sekkedyr (Ascidiacea) som vokser som et overtrekk på hardbunn og sand/steinbunn. Den forekommer videre på kunstig substrater i båthavner og akvakulturanlegg. Arten er kjent fra Nederland, Frankrike, Irland og Storbritannia. Den har trolig naturlig opprinnelse i Japan, men har blitt spredd til store deler av verden i tempererte kystområder. D. vexillum er beskrevet fra New Zealand (Kott 2002), men det synes å være på basis av en introduksjon der. Artssystematikken i slekten Didemnum har vært uklar. Molekylærgenetiske undersøkelser indikerer at to arter som er beskrevet fra Europa (D. lahillei, D. helgolandicum) er synonymer med D. vexillum (Lambert 2009, Stefaniak m.fl. 2009).
Artene i den kolonidannende sjøpungenslekten Didemnum er vanskelig å skille. Arten som synes å være hyppigst langs norskekysten er Didemnum albidum, men det er også ifølge Millar (1966) noen registreringer av Didemnum helgolandicum. Det er også beskrevet en tredje Didemnum-art fra norskekysten, nemlig Didemnum romssae J.A. Marks 1996, fra Tromsøområdet (Marks 1996). En morfologisk karakter som hun bruker til å skille disse artene er størrelse og utseende på spiklene i den ytre kappe på koloniene, men det kan være et svært usikkert kriterium. Millar (1966) skriver bl.a. at "the distinctions between D. albidum and D. helgolandicum are rather slight, and it seems possible that they might represent variations of the same species". Lützen (1967) har rapportert at Didemnum albidum er den hyppigst forekommende didemnide i arktiske farvann (Vest-Grønland, Spitsbergen og Nordamerikas østkyst syd til Cape Cod), men den er ifølge Brattegard (1997) registrert langs hele norskekysten.
Forekomster av Didemnum spp. er hyppig i Norge. Marks (1996) har rapportert tre sibling-species fra Nord-Norge: Didemnum albidum, Didemnum polare og Didemnum romssae basert på karakterer som utseende og størrelse på calcium carbonat-spiklene , larvestørrelse, reproduksjonstidspunkt og at fravær av næringsopptak om vinteren hos Didemnum albidum. Det er imidlertid også verdt å merke seg at van Name i sitt omfattende verk om ascidier (van Name 1945) ikke aksepterer Didemnum polare som egen art, men kaller den Didemnum albidum polare, og at sistnevnte er en dypvannsform i motsetning til Didemnum albidum. Van Name aksepterer ikke uten videre Hartmeyers påstand (Hartmeyer 1909-1911) om at det er forskjell på de to artene med hensyn til morfologiske forskjeller på spiklene, bl.a. fordi det kan være stor variasjon i morfologien hos spiklene hos Didemnum albidum.
En gjennomgang av litteratur og forekomst av didemnider langs norskekysten antyder at molekylærgenetiske undersøkelser synes å være nødvendig for denne slekten, spesielt sett i lys av at Didemnum vexillum er vurdert som dørstokk-art i Norge. (I den forbindelse er det verdt å merke seg at en morfologisk karakter som ofte fremheves hos Didemnum vexillum er lobene ("long pendulous outgrowths" ). Slike lober er også observert i kolonier av Didemnum albidum i Nord Norge (Gulliksen pers. obs.).

D. helgolandicum (mulig synonym med D. vexillum) er rapportert fra Sørlandet og Vestlandet, men mest sannsynlig er dette en forveksling med andre nærstående arter. Det foreligger derfor ikke sikre observasjoner av D. vexillum fra Norge.

Arten spres som påvekst på skipsskrog, med småbåter eller festet til flyteobjekter i sjøen (tauverk, blåser etc). Arten har kort pelagisk larvefase, og spredning med havstrømmer eller ballastvann er derfor lite sannsynlig.

D. vexillum har kort pelagisk larvefase, og larven bunnslår i nærheten av opphavskolonien (< 250 m, Fletcher et al. 2012). Arten har derfor lav egenspredning. Imidlertid har D. vexillum både seksuell og aseksuell formering, og kan raskt kolonisere en stor andel av habitatet etter at arten er introdusert i et område. Basert på denne informasjonen er D. vexillum vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Dette er noe usikkert på grunn av mangelfull kunnskap om forekomst og spredningshastighet i utlandet.

D. vexillum er vurdert til å ha stor økologisk effekt. Arten kan overvokse og fortrenge de fleste andre naturlig forekommende filtrerende former (hydroider, blåskjell, østers, sekkdyr) der den etablerer seg. Det er rapportert om sterk overvekst i skjellanlegg på New Zealand (Coutts and Forrest 2007). På grus- og steinbunn danner den matteformede overtrekk som kan omforme habitatet for småarter som er avhengige av beskyttelse og tilgang til naturlig substrat. Arten kan regnes som en 'ecosystem engineer' ved sin evne til å omforme habitater som invaderes ( (Bullard et al. 2007; Auker and Oviatt 2008; Gittenberger 2007; Valentine et al. 2007). På bakgrunn av de sterke økologiske effektene er det gjort en rekke vurderinger og analyser av potensiale for spredning og effekter av arten i utlandet.

Konklusjon

D. vexillum er en dørstokkart for Norge. Fra sitt opprinnelsesland Japan har arten spredt seg raskt til flere nye områder over en stor del av verden, inkludert Europa. Arten har evne til å raskt kolonisere nye områder og omforme habitater som invaderes. D. vexillum har stort potensiale for videre spredning til Norge via skipsfart og vurderes her til "Svært høy risiko" men dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt på stedegne arter.



Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Basert på informasjon i utlandet: Det er sannsynlig at arten kan ha vært etablert lenge på mange steder hvor den nå er påvist. Arten har spredd seg raskt til nye områder i utlandet. Utbredelsesområdet > 40 000 km2
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
10000
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
10000
Antakelser for litteraturestimatet er basert på

Det er ikke mulig å estimere spredningshastighet fra etablerte bestander på grunn av forvekslinger med andre nærstående arter. Det er sannsynlig at arten kan ha vært etablert lenge på mange steder hvor den nå er påvist. Verdien 10 km per år er satt på bakgrunn av at arten i utlandet har spredd seg raskt til nye områder.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M14-1 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M14-2 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten reproduserer ved sjøtemperaturer >11 grader, men kan overleve vintertemperaturer helt ned til -2 grader. Ved en potensiell økning av sjøtemperaturen på 2-3 grader over en periode på 50 år vil arten ha mulighet til å etablere seg på kyststrekningen av Norge med høyest gjennomsnittlig sjøtemperatur.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten reproduserer ved sjøtemperaturer >11 grader, men kan overleve vintertemperaturer helt ned til -2 grader. Ved en potensiell økning av sjøtemperaturen på 2-3 grader over en periode på 50 år vil arten ha mulighet til å etablere seg på kyststrekningen av Norge med høyest gjennomsnittlig sjøtemperatur. Introduksjon vil sannsynlig vis skje i de store båthavnene. Egenspredning med havstrømmer er liten,. Egenspredning videre langs kysten er knyttet til båttrafikk og/eller andre flytende objekter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 200 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

D. helgolandicum (mulig synonym med D. vexillum) er rapportert fra Sørlandet og Vestlandet, men mest sannsynlig er dette en forveksling med andre nærstående arter. Det foreligger derfor ikke sikre observasjoner av D. vexillum fra Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Didemnum vexillum har sannsynlig opprinnelse i Japan. Siden 1970-tallet har den spredd seg til tempererte områder over hele verden. I Europa ble D. vexillum registrert i Nederland på 90-tallet, i Frankrike og Irland 2002 og i England og Wales i 2008 (Minchin and Sides 2006, Gittenberger 2007, Griffith m.fl. 2009, Lambert 2009). Arten ble registrert i Middelhavet, Italia, i 2010 (Tagliopietra et al. 2012)

Arten synes å være i stadig spredning. Didemnum er en slekt med mange arter og uklar artssystematikk. Gjennom årene har det vært en rekke forvekslinger med stedegne arter i invaderte områder som gjør det vanskelig å dokumentere spredningshistorikken. Nyere molekylærgenetiske undersøkelser indikerer at alle invasive former tilhører samme art, som nå betegnes D. vexillum (Lambert 2009, Stefaniak m.fl. 2009).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Sannsynligvis Japan ( Lambert 2009)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet nordlig

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Ikke observert i Norge

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M14-1 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9
M14-2 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
5.0-9.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Negativ effekt på skipstrafikk ved begroing av båtskrog(Coutts and Forrest 2007). Har forårsaket økonomisk tap i skjelloppdrett ved begroing av skjell (Coutts and Forrest 2007)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Minchin, D., Sides, E. 2006. Appearance of a cryptogenic tunicate, a Didemnum sp. fouling marina pontoons and leisure craft in Ireland Aquatic Invasions 1: 143-147
  • Mercer, J.M., Whitlatch, R.B., Osman, R.W. 2009. Potential effects of the invasive colonial ascidian (Didemnum vexillum Kott, 2002) on pebble-cobble bottom habitats in Long Island Sound, USA Aquatic Invations 4: 133-142
  • Gittenberger, A. 2007. recent population expansions of non-native ascidians in the Netherlands J. exp. Mar. Biol. Ecol. 342: 122-126
  • Lambert, G 2009. Adventures of a sea squirt sleuth: unraveling the identity of Didemnum vexillum, a global ascidian invader Aquatic Invasions 4: 5-28
  • Griffith, K. et al 2009. First records in Great Britain of the invasive colonial ascidian Didemnum vexillum Kott, 2002. Aquatic Invastions 4: 581-590
  • Stefaniak, L., Lambert, G., Gittenberger, A., Zhang, H., Lin, S., Whitlatch, RB. 2009. Genetic conspecificity of the worldwide populations of Didemnum vexillum Kott, 2002. Aquatic Invasions 4: 29-44
  • Herborg, L.M., O'Hara, P., Therriault, T.W. 2009. Forecasting the potential distribution of the invasive tunicate Didemnum vexillum Journal of Applied Ecology 46: 64-72
  • Sewell, J., Pearce S., Bishop J., Evans J.L. 2008. Investigations to determine the potential risk for certain non-native species to be introduced to North Wales with mussel seed dredged from wild seed beds. CCW Polich Research Report 06/3 82 s
  • Coutts, Ashley D.M.; Forrest, Barrie M. (2007). Development and application of tools for incursion: Lessons learned from the management of pest Didemnum vexillum., Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 154-162
  • Auker, Linda A.; Oviatt, Candace A. (2008). Factors influencing the recruitment and abundance of Didemnum in Narragansett Bay, Rhode Island., ICES Journal of Marine Science 65:: 765-769
  • Bullard, S. G. and 15 authors. (2007). The colonial ascidian Didemnum sp. A: Current distribution, basic biology and potential threat to marine communities of the northeast and west coasts of North America. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 342:: 99-108
  • Lützen J.G. 1967. Sækdyr Danmarks Fauna 75: 1-267
  • Millar. R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123
  • Marks Jessica A 1996. Three sibling species of didemnid ascidians from northern Norway: Didemnum albidum (Verrill, 1971), Didemnum polare (Hartmeyer 1903), and Didemnum romssae sp.nov. Canadian Journal of Zoology 74: 357-379
  • Van Name, Willard G. 1945. The north and south american ascidians Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476
  • Hartmeyer R 1909 - 1911. Aascidien In: Bronn, HG Klassen und Ordnungen des Tier-reichs. Leipzig. vol 3, suppl..pts 91-98: 1281-1773
  • Kott P 2002. A complex didemnid ascidian from Whangamata, New Zealand Journal of the Marine Biol. Ass., UK 82: 625 - 628

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Didemnum vexillum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 28. november) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2199