Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Scrophularia chrysantha gullbrunrot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gullbrunrot Scrophularia chrysantha er en flerårig urt med frøformering og med klonal vekst. Den stammer fra Kaukasus. Arten blomstrer svært tidlig på våren og kan danne nokså tette bestander. Det er trolig at den bare reproduserer med frø en svært sjelden gang i Norge.

Gullbrunrot etablerte seg to steder i Oslo allerede på 1800-tallet; på Sagene observert fra 1847 til 1889 og på Bekkelaget - Ekeberg fra 1882 til i dag. I tillegg er det et funn fra Vf Larvik: Risøya på skrotemark i 1989. Arten har eksistert i over 100 år i norsk natur, men spredningspotensialet ser ut til å være svært begrenset.

Dette er den arten som i tidligere norske floraer har gått under navnet vårbrunrot Scrophularia vernalis. Den ekte vårbrunrot er bare funnet tilfeldig noen få ganger på ballastplasser.

Det er stor usikkerhet om hvordan denne arten har kommet til Norge. Den ene lokaliteten, på Sagene i Oslo, er nær Hjula veveri og møllene på Sagene og Torshov, men innførsel av en Kaukasus-art med ull eller korn er ikke sannsynlig. Den andre lokaliteten, på Bekkelaget i Oslo, er rett sør for ballastkaia på Grønlia, men igjen er innførsel med ballastjord fra Kaukasus lite sannsynlig. Den gjenstående hypotesen, innførsel som hageplante, er kanskje den minst usannsynlige.

Invasjonspotensialet er lite, med kort median levetid og ingen ekspansjon de siste 135 år.

Ingen negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Gullbrunrot vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har eksistert i over 100 år i norsk natur, men spredningspotensialet ser ut til å være svært begrenset.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én eller to kjente forekomster, individtall ukjent. Ingen dokumentert spredning de siste 135 år. Den sikkert kjente forekomsten er i tettbygd område nær Oslo sentrum og kan ikke betraktes som trygg på noe vis.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen effektiv dokumentert ekspansjon de siste 135 årene.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone og til mer sommervarme deler, dvs. søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 8 1 2 3 8 16 24
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Gullbrunrot har hatt stabil forekomst på Bekkelaget - Ekeberg i Oslo fra 1882 til i dag, og dette er eneste fullt stabile forekomst kjent fra Norge i dag (men vi har også akseptert som mulig stabil en forekomst i Vf Larvik). Vi forventer ingen økning i forekomstareal og heller ikke noe videre utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 16 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gullbrunrot etablerte seg to steder i Oslo allerede på 1800-tallet; på Sagene observert fra 1847 til 1889 og på Bekkelaget - Ekeberg fra 1882 til i dag. I tillegg er det et funn fra Vf Larvik: Risøya på skrotemark i 1989. Arten har eksistert i over 100 år i norsk natur, men spredningspotensialet ser ut til å være svært begrenset.

Dette er den arten som i tidligere norske floraer har gått under navnet vårbrunrot Scrophularia vernalis. Den ekte vårbrunrot er bare funnet tilfeldig noen få ganger på ballastplasser.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Sagene fra 1847 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 Sikkert til stede på Sagene i Oslo.
1881 1900 Oslo: Sagene og Bekkelaget 8
( 8   *  1) 		OsA
1901 1920 Oslo: Bekkelaget 4
( 4   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Bekkelaget 4
( 4   *  1) 		OsA
1941 1960 Sikkert til stede på Bekkelaget i Oslo.
1961 1980 Sikkert til stede på Bekkelaget i Oslo.
1981 2000 Oslo: Bekkelaget; Vf Larvik: Risøya fra 1989 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve
2001 2016 Oslo: Bekkelaget 4
( 4   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er helt uvisst hvordan og hvorfra denne arten har kommet inn til Norge. De to minst usannsynlige måtene er med ballastjord (Grønlia-Bekkelaget i Oslo) eller som hageplante.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1847

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1847 Oslo: Sagene

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Hageplante, men uvisst om dette er en importmåte.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Uvisst om dette er en introduksjonsmåte.
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Uvisst om dette er en introduksjonsmåte.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Scrophularia chrysantha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2136