Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix purpurea rødpil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rødpil Saliux purpurea er en nokså langlevd, middelsstor busk på 2-3 (sj. opp til 5) m. Den har frøformering, men formeringen i Norge skjer trolig mest ved avbrukne eller avkuttete kvister som fraktes med vatn og rotslår. Buskene setter uvanlig tett med kvister, noe som gjør dem egnet til beskjæring (og fører til at mye kvistavfall kastet utafor hagene). Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over rimelig lange distanser (km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia og kom inn tidlig som prydbusk i store hager og parker. Se Elven & Fremstad (under forb.).

Rødpil har vært plantet i Danmark siden 1500-tallet (Hartvig 2015). I Norge har den vært dyrket minst siden første halvdel av 1800-tallet (Blytt 1874) og er kjent forvillet siden 1862. Blytt nevner at det første funnet utafor hager, ved "Præstebækken" i Oslo, var av både hann- og hunnplanter, noe som er forutsetning for frøreprodusjon i denne særbu slekta. Arten har vært et jamt, sjeldent innslag i kystområdene fra Østfold og Oslo til Hordaland fra før 1900 fram til i dag, uten noen markert økning. Den økte funnfrekvensen etter 1980 skyldes trolig noe økt interesse for slekta.

Arten dyrkes som hagebusk. Vindspredning av frø over midlere til store avstander (100 - 100+ meter eller mer). Bevisst utkasting og dessuten vannspredning av avskårne og avbrukne kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er moderat (med usikkerhet til begrenset), som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente økologiske effekter foreløpig. Arten etablerer seg i flommark og flommarkskog, men ikke så naturtype-spesifikt og i et slikt omfang at det fanges opp av kriteriene for fremmedartsprosjektet. Den kan hybridisere med minst fire andre norske arter (tre av dem hjemlige), men hybridene antas å være sterile og bidrar dermed ikke til noen introgresjon (se Elven & Fremstad under forb.).

Konklusjon

Rødpil vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial. Arten har vært tilnærmet stabil siden 1900, med forvilling i flommark, på strandkanter og på andre fuktige til våte steder, men har ikke noe sted blitt ekspansiv.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 25 kjente forekomster i dag (med et lågt mørketall), og svært få av dem reproduserende (med begge kjønn). Langlevd art, slik at median levetid nok er over 60 år, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
79
Nedre kvartil
66
Øvre kvartil
92

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
I hovedsak begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 112 2 3 4 224 336 448
Utbredelsesområde (km2) 78300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Rødpil er rimelig hardfør i kyststrøk og låglandet i boreonemoral og sørboreal sone, dvs. inn til Mjøsområdet og nord til Trøndelag. Vi regner dette som det potensielle arealet. Arten ekspanderer langsomt, og vi anslår bare en beskjeden økning på ca 30 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 440 580

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Rødpil har vært plantet i Danmark siden 1500-tallet (Hartvig 2015). I Norge har den vært dyrket minst siden første halvdel av 1800-tallet (Blytt 1874) og er kjent forvillet siden 1862. Blytt nevner at det første funnet utafor hager, ved "Præstebækken" i Oslo, var av både hann- og hunnplanter, noe som er forutsetning for frøreprodusjon i denne særbu slekta. Arten har vært et jamt, sjeldent innslag i kystområdene fra Østfold og Oslo til Hordaland fra før 1900 fram til i dag, uten noen markert økning. Den økte funnfrekvensen etter 1980 skyldes trolig noe økt interesse for slekta.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo fra 1862; Ak Bærum fra 1880; Ho Bergen fra 1867 8
( 8   *  1) 		OsA,Ho
1881 1900 32
( 32   *  1) 		OsA,Ve,Te,Ho
1901 1920 48
( 48   *  1) 		OsA,Ve,Te,St
1921 1940 32
( 32   *  1) 		OsA,Op,Te,Va,Ro,Ho
1941 1960 36
( 36   *  1) 		OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va
1961 1980 16
( 16   *  1) 		Va,Ro,Ho
1981 2000 64
( 64   *  1) 		Øs,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho
2001 2016 56
( 56   *  1) 		Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1981 2016 112
( 112   *  1) 		Antatt at forekomster etablert etter 1980 trolig kan eksistere fortsatt. Dette er satt som utgangspunkt for estimering av videre utvikling. Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Eurasia og Nord-Afrika, nord til nordlige Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hagebusk, trolig fra mange kjelder, kanskje også fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1829

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1829 Oslo: "Christiania"
Norsk natur 1862 Oslo: "Præstebækken"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Salix purpurea.xlsx (43841 kB)
  • Salix purpurea_total.csv (8307 kB)
    Analyse av det totale funnmaterialet med mørketallsintervall 3-10. Analysen inkluderer et stort antall "tapte" forekomster, men gir en mer realistisk hastighet enn analyse av et datasett med kortere tidsramme. Vi har brukt disse tallene.
  • Salix purpurea_fom1980.csv (3473 kB)
    Analyse av resente forekomster (fra 1980 til i dag), med mørketallsintervall 3-10. Denne analysen gir mye høgere hastighet: beste estimat 221 m/år med nedre og øvre kvartil på 177 og 251, dvs en høgere kategori. Vi anser at dette estimatet er for høgt og skyldes spesiell oppmerksomhet omkring Salix-arter i de siste tiårene, dvs. at det er mer oppdaging av gamle, tidligere uoppdagete forekomster enn reell økning.

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix purpurea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2122