Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Poa supina veirapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Veirapp Poa supina stammer fra Sentral- og Øst-Europa og Vest-Sibir. Den er et kortlevd flerårig, lavvokst gress med krypende skudd som danner løse matter. Den spres i hovedsak med frø.
Veirapp forveksles lett med tunrapp Poa annua og er ganske sikkert blitt oversett og utilstrekkelig samlet. Dessuten blomstrer den tidlig i sesongen og er lettest gjenkjennelig rundt første juli, før botanikerne kommer seg skikkelig ut i felt. Den hybridiserer også med tunrapp Poa annua, men med sterile hybrider fordi veirapp er diploid og tunrapp tetraploid (tunrapp er dessuten trolig resultat av gammel hybridisering og kromosomtallsfordobling mellom veirapp og en annen diploid art: Poa informa fra Middelhavsområdet).

Veirapp ble samlet i Oslo i 1844, men der er den ikke blitt gjenfunnet (og herbariematerialet er meget dårlig og vanskelig å identifisere med sikkerhet). Arten ble så funnet i 1943 på flere steder i NT Meråker (Høeg 1944). Det tyder på at den har vært i området en tid før den ble oppdaget (ekspansjonsanalysen antyder at arten kom inn i Norge ca 1880-årene). Fra 1940-årene til 2011 har den spredt seg langsomt, men jevnt og kun i de østlige kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag (se Kilander 1949 for tidlig ekspansjon). Det foreligger omtrent like mange herbariebelegg fra hver 20-årsperiode fra 1943 til 2016. Spredningen antas å fortsette, i det minste i østlige deler av Midt-Norge. Arten er mer utbredt i Sverige (Nannfeldt 1937) og kan forventes å dukke opp i grensetrakter også utenfor Midt-Norge. Med sterkt økende trafikk over riksgrensen kommer den trolig inn nå og da.

Hvordan arten er kommet til Norge er ikke kjent, men høyst trolig med transport (biltransport, tog) og fotferdsel fra Sverige der den er vanlig og kom tidlig. Den står f.eks. mange steder langs turiststiene som krysser grensa og er kommet til flere av turiststasjonene på norsk side. I Hamrafjället i nordvestre Härjedalen, få kilometer fra norskegrensa i Røros, er den f.eks. vanlig på stier og i beitemark i naturreservatet (R. Elven pers. obs. 2017). Dette er en av de få fremmede karplantene som med stor sikkerhet er kommet til Norge til fots.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Veirapp vurderes til ikke å ha noen negativ økologisk effekt. Arten vokser på ulike typer kulturpåvirket mark, som åkerkanter, veikanter, stier og skrotemark. Hybridiseringen med tunrapp Poa annua, som av formelle årsaker defineres som "hjemlig" (etablert før 1800), slår ikke ut fordi hybridene er triploide og sterile. For slike hybrider, se Kilander (1940).

Konklusjon

Veirapp vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 960 km2 tilsier VU etter B"-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
114
Nedre kvartil
98
Øvre kvartil
132

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes være begrenset til noe kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 160 3 6 10 480 960 1600
Utbredelsesområde (km2) 10900
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Arten kommer nokså langsomt vestover fra Sverige (Dalarne, Härjedalen, Jämtland) og kan forventes å etablere seg også i nordre Hedmark. Vi forventer en dobling i forekomstareal de kommende 50 år, vesentlig som en fortetning og svak utvidelse av allerede eksisterende areal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 3200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Veirapp ble samlet i Oslo i 1844, men der er den ikke blitt gjenfunnet (og herbariematerialet er meget dårlig og vanskelig å identifisere med sikkerhet). Arten ble så funnet i 1943 på flere steder i NT Meråker (Høeg 1944). Det tyder på at den har vært i området en tid før den ble oppdaget (ekspansjonsanalysen antyder at arten kom inn i Norge ca 1880-årene). Fra 1940-årene til 2011 har den spredt seg langsomt, men jevnt og kun i de østlige kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag (se Kilander 1949 for tidlig ekspansjon). Det foreligger omtrent like mange herbariebelegg fra hver 20-årsperiode fra 1943 til 2016. Spredningen antas å fortsette, i det minste i østlige deler av Midt-Norge. Arten er mer utbredt i Sverige (Nannfeldt 1937) og kan forventes å dukke opp i grensetrakter også utenfor Midt-Norge. Med sterkt økende trafikk over riksgrensen kommer den trolig inn nå og da.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 ST Røros, Tydal; NT Meråker, Stjørdal, Verdal, Lierne 60
( 60   *  1)
St,Nt
1961 1980 ST Røros, Selbu, Tydal; NT Meråker, Verdal 56
( 56   *  1)
St,Nt
1981 2000 ST Trondheim, Røros; NT Meråker, Lierne 36
( 36   *  1)
St,Nt
2001 2016 ST Trondheim, Røros; NT Meråker, Verdal 28
( 28   *  1)
St,Nt
1943 2017 160
( 160   *  1)
St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sentral- og Øst-Europa, Vest-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med transportmidler (biler, tog) og med fottøy (tråkk langs veier og stier), fra naturlig utbredelsesområde i øst..

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1943

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1943 NT Meråker: flere lokaliteter

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nannfelt, J.A. 1937. Om Poa supinas utbredning i Norden Botaniska Notiser 1937: 258-265
  • Kilander, S. 1949. Några växtfynd i Tröndelagen. Blyttia 7: 102-104.
  • Høeg, O.A. 1944. Poa supina i Norge. Blyttia 2: 21-24.
  • Kilander, S. 1940. Poa annua L. x supina Schrad. funnen i Norge. Nytt Magasin for Naturvitenskapene 80: 45-48.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Poa supina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/21