Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Eriosoma lanigerum blodlus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Nebbmunner og er terrestrisk.

Blodlus, Eriosoma lanigerum (Aphididae), er en karanteneskadegjører som sporadisk har blitt registrert i Norge. Den er brunrød på fargen og fra vokskjertlene på ryggen utskiller de hvite vokstråder som gjør at koloniene ser ut som små bomullsdotter. Et karakteristisk trekk er også den rustrøde til brunlige væsken som kommer ut når blodlusa klemmes i stykker. Kan introduseres og spres med den primære vertsplanten som er eple (Malus). Arten kan også ha andre vertsplanter som mispel, kvede, eldtorn, hagtorn, pære og rogn (Edland 2004). Blodlus kommer opprinnelig fra Nord-Amerika men er nå vanlige mange steder i verden der det dyrkes frukt.

Blodlus har blitt registrert flere ganger i Norge (1894-95, 1949-51, 1951-52, 1974), men utryddet hver gang. Overvintret to år i perioden 1949-51 på Sunnmøre. Sist registrert i veksthus på Ås (Akershus) i 2016 og i Røyken (Buskerud) i 2017.

Arten sprer seg først og fremst med importerte epletrær samt kan spre seg med epletrær fra planteskoler i Norge.

Blodlus kan potensielt etablere seg i de fleste steder i Sør-Norge der det blir dyrket eple.

Blodlus har først og fremst epletrær (Malus) som vert og dermed forventes ingen økologisk forventning av betydning utover eplehager.

Konklusjon

Blodlus har blitt registrert sporadisk i Norge, men kan forventes å etablere seg, da den tidligere har overlevd to vintre i Norge (i Møre og Romsdal). Sannsynligheten for introduksjon og etablering er større enn tidligere siden frukttrær fra 2014 ble tillatt å importere fra andre land. Den kan gjøre stor skade i fruktproduksjon særlig eple. Siden arten sannsynligvis ikke vil få betydning utover frukthager så er arten vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Ekspansjonshastighet i m/år
17.85

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 100 1 10 100 100 1000 10000
Forekomstareal (km2) 25 1 10 100 25 250 2500
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Import av epletrær gjør det sannsynlig at blodlus vil spre seg og etablere seg i de viktigste fruktdistriktene i Norge. Dette kan skje både via planteskoler og private eplehager. Arten har tidligere blitt risikovurdert på oppdrag fra Mattilsynet i 1996 (Edland & Helleland 1996) og er kategorisert som en karanteneskadegjører i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blodlus har blitt registrert flere ganger i Norge (1894-95, 1949-51, 1951-52, 1974), men utryddet hver gang. Overvintret to år i perioden 1949-51 på Sunnmøre. Sist registrert i veksthus på Ås (Akershus) i 2016 og i Røyken (Buskerud) i 2017.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1894 2017 Introdusert 1894-95, 1949-51, 1951-52, 1974 og 2016. Utryddet hver gang, men overvintret to år 1949-51. Registrert i Lier i 2017. Øs,OsA,Bu,Aa,Ro,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Blodlus kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men er nå utbredt i store deler av verden inkludert Europa. Arten ble trolig første gang introdusert til Europa i 1787 med planteskolevarer til England. Den er vanlig i store deler av Europa, men har en begrenset utbredelse i Danmark og Sverige.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Trolig opprinnelse i østre deler av Nord-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
Tropisk -
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1894 Arendal
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38 Treplantasje
10.0-19.9
0.0
TS-T5 Levende vedaktige planter
5.0-9.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Blodlus kommer inn med importert plantemateriale som frukttrær
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Negativ effekt på fruktproduksjon særlig eple
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Edland, Torgeir 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 176 pp.
  • Edland, Torgeir, Helleland, Ingrid 1996. Pest Risk Assessment (PRA) for Woolly Aphid Eriosoma lanigerum Planteforsk (Plant Protection Centre) 18 pp.

Siden siteres som:

Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Gammelmo Ø, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Eriosoma lanigerum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2086