Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Coleosporium tussilaginis furubarskålrust

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4C,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4C

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Furubarskålrust, C. tussilaginis er en rustsopp som vertsveksler mellom furu og mange forskjellige vekster, blant annet hestehov og marimjelle. Om høsten smittes furunåler med basidiesporer fra mellomvertene. Følgende vår dannes spermogonier og aecidier på de infiserte nålene. Aecidiesporene fyker avgårde med vinden og smitter bladene til mellonvertene. Hos disse dannes først uredostadiet, og senere teleutostadiet. Teleutosporene dannes basidiesporer på høsten som igjen infiserer furunåler (Roll-Hansen 1969). Det er trolig en europeisk art som kan ha kommet hit naturlig, men den kan ha kommet med import av furuplanter.

Soppen ble først oppdaget i 1831 ved Verne kloster i Rygge, dernest i 1940 på furu i botanisk hage i Oslo, men også på mellomverter flere steder rundt om i Oslo. De fleste belegg i Norge er senere gjort på mellomverter. Få belegg tatt på furu. Spredningsmønsteret kan være reelt, men kan også gjenspeile botanisk aktivitet. Første funn i Nordland ble gjort i Svolvær. Dit kan den ha kommet med ballast. Ellers funnet første gang i Troms og Finnmark på 1920-tallet. Det tok under 100 år å etablere seg i mesteparten av Norge.

Soppens naturlige spredningsmåter er ved hjelp av sporer som kan fyke langt avgårde i vinden. Den har alle sporestadiene som en rustsopp kan ha (se Beskrivelse av arten). Det er også mulig at den spres som blindpassasjer, noe det plutselige funnet i Svolvær kan indikere.

Soppen har et stort invasjonspotensiale, noe den raske spredningen over landet indikerer. Det tok ca hundre år fra den først ble funnet i Østfold til den ble funnet også i Troms og Finnmark.

Soppen gjør nokså beskjedne skader, både på hovedverten (furu) og på mellomvertene. På furu ser en angrep kun på yngre trær og helst nokså små trær. Og angrep variere mellom år.

Konklusjon

Furubarskårust har et stort invasjonspotensiale, men liten økologisk effekt. Dens vurdering ble potensiell høy risiko, PH.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Denne arten er vanskelig å vurdere da den trolig fins overalt hvor det er verter.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Denne arten har trolig nådd sin maksimale utbredelse uten at vi helt sikkert vet det. Når det startet sin spredning i Norge var det trolig med stor hastighet ut fra de tidlige data på 1800-tallet og tidlig 1900-tall.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Pinus sylvestris LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Tussilago farfara LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Melampyrum sylvaticum LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Melampyrum pratense LC Nei Svak Nei Parasittering Ja Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-6 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-7 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-8 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-10 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-13 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-14 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-15 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-19 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-20 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Tilsynelatende har endret klima lite å si for denne arten, men kanskje den nå etter hvert kan bli vanligere helt i nord.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Coleosporium tussilaginis er sjelden helt i nord så kanskje den påvirkes av det kaldere klimaet i Nord-Troms og Finnmark.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 9600 4 5 6 38400 48000 57600
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Soppen fins over hele landet der det er furu. Den går helst på ungskog. Den er også vanlig på mellomverter som kan være hestehov, marimjelle, klokker, svineblomst og dylleslekta (Roll-Hansen 1969). Den gjør liten skade på furu, heller ikke på de andre vertene. Så den forårsaker ikke sterkt endret natur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30000 50000 70000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Soppen ble først oppdaget i 1831 ved Verne kloster i Rygge, dernest i 1940 på furu i botanisk hage i Oslo, men også på mellomverter flere steder rundt om i Oslo. De fleste belegg i Norge er senere gjort på mellomverter. Få belegg tatt på furu. Spredningsmønsteret kan være reelt, men kan også gjenspeile botanisk aktivitet. Første funn i Nordland ble gjort i Svolvær. Dit kan den ha kommet med ballast. Ellers funnet første gang i Troms og Finnmark på 1920-tallet. Det tok under 100 år å etablere seg i mesteparten av Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1831 1860 Østfold, Rygge, Verne kloster 8
( 8   *  100) 		8
( 8   *  4) 		Det er 13 belegg, men noen av dem er trolig fra samme sted så 8 er trolig et godt anslag Øs,OsA
1861 1880 32
( 32   *  100) 		32
( 32   *  4) 		I denne perioden ble det belagt 46 nye funn, hvorav 32 trolig er egne lokaliteter utenom 2x2 km. Hvert å nevne er at det nord for Trondheim ble gjort ett funn, Svolvær i Lofoten Øs,OsA,Ve,Te,Ro,St,No
1881 1900 60
( 60   *  100) 		47
( 47   *  4) 		I denne perioden ble det gjort 60 funn, hvorav 47 trolig kan regnes som egne funn innenfor 2x2 km. Antall individer er stort, kanskje minst 100 per funnsted. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,No
1901 1920 83
( 83   *  100) 		62
( 62   *  4) 		Fram til nå er det belegg fra hele landet unntatt Troms og Finnmark. I denne perioden er det 83 nye funn, og trolig 62 unike steder Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1921 2017 Hele landet 2400
( 2400   *  4) 		Totalt er det fra 1830 fram til 2017 belagt 1857 belegg. I artskart er det 1078 innrapporterte funn. Mange av disse er overlappende, men det er lagt inn 92 observasjoner som ikke er fra museene. ca 1500 fra museene og 92 i tillegg blir totalt ca 2400 km2 i forekomstareal. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Som nevnt foran så er dette trolig en europeisk art. Den er imidlertid spredd til mange områder, Sør- og Nord-Amerika, Australia og New Zealand.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Tunali et al. (2005) skriver at arten opprinnelig er europisk. Hvor i Europa den kommer fra er vanskelig å vurdere. Det er trolig bare Norge som betrakter den som en fremme art (NOBANIS). Kart hos GBIF (per 23.11 2017) tyder på at den er av europeisk opprinnelse, spredt utover hele Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tunali et al. (2005) skriver videre at den er kjent fra Japan, men det fins ingen belegg i GBIF fra Asia, unnatt i Tyrkia. Derimot er den kjent fra Nord- og Sør-Amerika, Austalia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Soppen ble første gang registrert i Norge i 1931 i Rygge, Verne kloster, deretter i 1840 på furu i botanisk hage i Oslo. Den ble deretter funnet på mellomvert flere steder i Oslo, og senere er den som regel funnet på mellomvert, som hestehov (Tussilago farfara). Den er også funnet på andre mellomverter, særlig innen slektene. marimjelle, klokker, svineblomst og dylle. Den er imidlertid kjent fra en rekke verter (https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/fungushost/new_frameFungusHostReport.cfm).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1840

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1831 Rygge, Verne kloster

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-13 lavskog
20.0-49.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
10.0-19.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-9 lyngskog
5.0-9.9
0.0
T4-C-10 svak lyng-lågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-11 lyng-lågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-13 lavskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-14 svak lav-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-15 lav-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-16 lav-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-20 tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T30-C-1 flomskogsmarker på grus og stein
0.0-1.9
0.0
V1-C-5 svært og temmelig kalkfattige myrkanter
0.0-1.9
0.0
V1-C-6 litt kalkfattige og svakt intermediære myrkanter
0.0-1.9
0.0
V2-C-1 kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker
0.0-1.9
0.0
V3-C-1 ombrotrofe myrflater
0.0-1.9
0.0
V3-C-2 ombrotrof myrkant
0.0-1.9
0.0
V12-C-1 grøftet kalkfattig jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0
V12-C-2 grøftet kalkrik jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0
V12-C-3 grøftet nedbørsmyr
0.0-1.9
0.0
T4-C-5 bærlyngskog
10.0-19.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Den kan ha vært med for eksempel som ballast med skip som er antydet når soppen plutselig dukket opp i Svolvær.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Som så mange andre rustsopper så har denne arten spredd seg meget raskt over hele landet.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Arten kan spre seg over store avstander

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Soppen kan gjøre skade på små furuplanter enkelte år med gode infeksjonsforhold, men siden furu sjeldent plantes nå så er det for tiden liten økonomisk effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Fiber
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jørstad I 1925. Norske skogsykdommer. I. Nåletresykdommer bevirket av rustsopper, ascomyceter og fungi imperfecti. Meddelser norske kogforsøksvesen 2: 19-186
  • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
  • Tunali, B., Yildirim, A., Aime, M.C., Hernández, J. & Berner, D. 2005. First Report of the Rust Fungus Coleosporium tussilaginis on Tussilago farfara in Turkey Plant disease 89(10): 1131

Annet

  • All:$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;$nbsp;https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/fungushost/new_frameFungusHostReport.cfm

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Coleosporium tussilaginis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. September) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2081