Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Erysiphe hypophylla

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Erysiphae hypophylla er en typisk mjøldoggsopp. Den produserer fruktlegemer, såkaldte chasmothesier, små runde fruktlegemer uten åpning. De modnes på nedfalte bladene året etter og slipper ut sporer som kan infisere de unge bladene. I løpet av sommeren produseres det imidlertid konidier som kan infisere nye blad som dannes utover sommeren (Braun 1995; Roll-Hansen 1961). I motsetning til E. alphitoides holder denne arten seg hovedsakelig på undersiden av bladene og er følgelif ikke så lett å oppdage (Roll-Hansen 1961).

Arten ble første gang observert på en lokalitet i Ås, Akershus, og ble funnet på det samme treet i flere år (Roll-Hansen 1961). Senere er den funnet på minst 7 andre lokaliteter, fra Kristianssand til Oslo. Den kan være tilstede over større områder der eik vokser.

Soppen spres hovedsakelig med sporer som er modne på nedfalne blad på forsommeren, og ved hjelp av konidier senere utover sommeren. Soppen spres også ved handel med små eikeplanter.

Soppen har et stort invasjonspotensiale. Sporene kan spres over store avstander, og den blir gjerne fraktet med som blindpassasjer fra planteskoler. Den er imdilertid sjeldent funnet i Norge.

Arten er lite framtredende, og er lite synlig til sammenligningen med E. alphitioides. I en fransk studie i Frankrike (Desprez-Loustau et al 2011) fant de at 4 mjøldoggarter var tilstede på eik. Den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden, og opptrådte gjerne sammen med E. alphitoides. Har trolig liten økologisk effekt.

Konklusjon

E. hypophylla har ingen kjent risiko for norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er lite kunnskap om denne artene i Norge. Den er funnet noen få ganger en del år tilbake. Hvor lenge den kan leve i Norge er derfor usikkert, men den kan holde seg her i mange år, men trolig som en svært sjelden art.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Vet ikke noe om dette så derfor anslag på 0 for økning i forekomstareal siste året
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Quercus robur LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Erysiphae hypophylla er svært dårlig studert så det er lite kunnskap om denne arten.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 28 1 10 15 28 280 420
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Erysiphae hypophylla er funnet 13 ganger over tid i et begrenset område i Ås. Utenom det er den funnet 6 andre steder i 5 forskjellige kommuner fra Kristiansand i sør til Oslo. (forekomstareal 28 km2 når alle funnene i Ås ligger innenfor ruta på 2x2 km). Arten er mye mindre synlig enn E. alphitoides og er trolig oversett eller forvekslet med sistnevnte (Braun 1995). I en studie i Frankrike (Desprez-Loustau et al 2011) fant de at 4 mjøldoggarter var tilstede. Den dominerende arten var E. alphitoides, mens E. hypophylla var svært sjelden, og opptrådte gjerne sammen med E. alphitoides.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 500 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang observert på en lokalitet i Ås, Akershus, og ble funnet på det samme treet i flere år (Roll-Hansen 1961). Senere er den funnet på minst 7 andre lokaliteter, fra Kristianssand til Oslo. Den kan være tilstede over større områder der eik vokser.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1955 1962 Ås OsA
1963 1963 Oslo OsA
1964 1964 Tjøme Øs
1966 1968 Asker, Drangedal OsA,Te
1977 1977 Kristiandsand Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Dens opprinnelse og spredning er lite kjent. I en nylig review-artikkel antar Desprez-Loustau et al (2011) at den kommer fra Asia, via Russland og funn i Norge er av de tidligste funnene i Europa (Roll-Hansen 1961).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1955

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1955 Ås, Akershus

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er svært lite informasjon om denne arten som første gang ble oppdaget i Norge i 1955 (Roll-Hansen 1961). Den kan ha blitt introdusert til Norge, eller også kommet hit ved naturlig spredning.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. 2011. Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
  • Roll-Hansen F. 1961. Microsphaera hypophylla Nevodovskij (M. silvatica Vlasov), an oak powdery mildew fungus Meddelser fra det norske Skogforsøksvesen 17: 37-61
  • Takamatsu S, Bolay A, Limkaisang S, Kom-un S & To-nun C 2006. Identity of a powdery mildew fungus occuring on paeonia and its relationship with Erysiphe hypophylla on oak. Mycoscience 47: 367-373.
  • Roll-Hansen F. 1966.. Some notes on Microsphaera hypophylla Nevodovskij. Meddelelser fra Det Norsk Skogforsøksvesen 21: 18-22
  • Braun, Uwe 1995. The powdery mildews (Erysiphales) of Europe 337 sider.

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Erysiphe hypophylla, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2078