Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hestekastanje Aesculus hippocastanum

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hestekastanje Aesculus hippocastanum er et langlevd, middels stort tre som formerer seg seksuelt med frø. Fruktene (nøttene) faller passivt ned på bakken og spres videre med store fugler og pattedyr. Arten vokser som hjemlig bare i et lite område på indre Balkan og regnes som en tertiær-relikt i Europas flora (eneste europeiske art av ei asiatisk og amerikansk slekt). Arten er opplagt fremmed i Norge, men siden den ble dyrket allerede på midten av 1750-tallet, kan det ikke utelukkes at den fantes forvillet før 1800 selv om første dokumenterte funn i norsk natur er mye senere.

Første dokumenterte funn av hestekastanje i Norge var i 1862, men det er først over 80 år senere, i 1946, at første etablering basert på forvillete planter er dokumentert. De fleste funnene fram til midten av 1900-tallet angir kun en grov lokalitet og gir ingen informasjon om økologi eller funnsted forøvrig. Fram til midten av 1960-tallet hadde arten en langsom spredning. Spredningen ser ut til å ha økt siden, spesielt de siste fire-fem årene, men noe av dette kan også være knyttet til større oppmerksomhet omkring arten de senere årene (mange av funnene de siste årene er fra Artsobservasjoner). Arten har lang generasjonstid, noe som forsinket spredningen i begynnelsen. Den er meget populær i større hager, parker og langs gater, med stor fruktproduksjon og spireprosent, og ekspansjonen forventes å fortsette med økt takt etter hvert som arten blir hyppigere i norsk natur.

Hestekastanje er innført som prydtre og frøforvillet. Arten sprer seg fra hager og parkanlegg, og er i tillegg såpass vanlig i norsk natur at den nok driver en god del egenspredning i tillegg.

Invasjonspotensialet er stort; arten har en stor og trygg bestand i Norge med lang median levetid, og den skårer moderat høyt på ekspansjonshastighet.

Det er ingen dokumenterte negative økologiske effekter knyttet til hestekastanje i norsk natur. De fleste funn er fra skrotemark, veikanter og ulike utbyggingsområder, men arten kan også gå inn i ulike skogtyper med innslag av edelløvtrær. Foreløpig forekommer den ikke i en slik mengde i slike naturtyper at det er snakk om noe fortrengning. I nordøstlige USA har arten imidlertid blitt presentert som "Weed of the week", hvor det angis at den konkurrerer med hjemlige arter om lys, vann og næring (se USDA Forest Service, 2005).

Konklusjon

Arten har vært dyrket lenge i bynære strøk, og ingen av de tidlig dokumenterte funn av arten i Norge, fra det første i 1862 fram til 1940-tallet, gir informasjon om økologi eller funnsted for øvrig; de antas å være fra plantete trær. Det er først i 1946 at etablering bygd på forvillete planter er dokumentert fra Oslo: Bygdøy. Siden midten av 1940-tallet ser det ut til å ha vært en jevn spredning av arten fra slike plantete trær. Per i dag går nordgrensa i NT Levanger, men det forventes at denne arten kan spre seg ytterligere. Mange funn av forvillete planter er fra skrotemark, veikanter og ulike typer av utbyggingsområder, men hestekastanje går også inn i ulike skogtyper med innslag av edelløvtrær. Med en vekstrate i antall kjente forekomster på over 40 % per tiår (og økende fra 30 % per tiår i perioden 1941-1960 til 51 % i perioden 1980-2010), kan vi forvente stadig sterkere spredning av hestekastanje. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å si at den utgjør en økologisk risiko i norsk natur nå eller vil gjøre det i løpet av de kommende tiår.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Hestekastanje er kjent med totalt 240 forekomster nord til og med Nord-Trøndelag, hvorav over 150 fra perioden 2001-2016. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 4500 km2 og tilsvarer LC etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
213
Nedre kvartil
181
Øvre kvartil
242

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 900 3 5 7 2700 4500 6300
Utbredelsesområde (km2) 193000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Hestekastanje er dokumentert fra alle fylker nord til Nord-Trøndelag. Det har vært en drøy tredobling i antall funn fra tidsperioden 1981-2000 til 2001-2016. Noe av dette kan nok skyldes økt rapportering i Artsobservasjoner, så en dobling i forekomstareal om 50 år virker å være et rimelig og relativt konservativt anslag. Per i dag går nordgrensa i NT Levanger, men vi forventer at hestekastanje også vil kunne etablere seg lengre nord i løpet av de kommende tiårene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5400 9000 12600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første dokumenterte funn av hestekastanje i Norge var i 1862, men det er først over 80 år senere, i 1946, at første etablering basert på forvillete planter er dokumentert. De fleste funnene fram til midten av 1900-tallet angir kun en grov lokalitet og gir ingen informasjon om økologi eller funnsted forøvrig. Fram til midten av 1960-tallet hadde arten en langsom spredning. Spredningen ser ut til å ha økt siden, spesielt de siste fire-fem årene, men noe av dette kan også være knyttet til større oppmerksomhet omkring arten de senere årene (mange av funnene de siste årene er fra Artsobservasjoner). Arten har lang generasjonstid, noe som forsinket spredningen i begynnelsen. Den er meget populær i større hager, parker og langs gater, med stor fruktproduksjon og spireprosent, og ekspansjonen forventes å fortsette med økt takt etter hvert som arten blir hyppigere i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Frydenberg 1862; Ho Stord: Kårevik 1869; VA Farsund: Vanse 1875 12
( 12   *  1)
OsA,Va,Ho
1881 1900 24
( 24   *  1)
OsA,Aa,Va
1901 1920 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Ho,Mr
1921 1940 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Va
1941 1960 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Ve,Aa,Ho
1961 1980 76
( 76   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1981 2000 184
( 184   *  1)
Øs,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
2001 2016 656
( 656   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt
1861 2016 960
( 960   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Balkan: indre deler av Albania, Makedonia, Hellas, østlige Bulgaria.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som prydtre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1754

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1754 Ho Bergen: "Postmester Valleurs Have"
Norsk natur 1862 Oslo: Frydenberg 1946 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jæger, N.K. 1778. Kort Anviisning om Maaden, sikkert at forplante Træer paa, saavel ved Sæden, som af unge Rønninger, grundet paa egne Forsøg ...
  • USDA Forest Service 2005. Weed of the Week: Horse Chestnut Aesculus hippocastanum L

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Aesculus hippocastanum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 18. juni) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/207