Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Ophiostoma novo-ulmi almesykesopp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Ophiostoma novo-ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum-stadiet, hvor det dannes rikelig med konidier. Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som kan foregå i grenvinkler rundt 1-2 cm tykke. Sjukdommen overføres dermed og sprer seg raskt i almetrærne. Angrepe store trær kan dø i løpet av sesongen.

Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) ble første gang funnet i Oslo i 1981, og i 1982 også i Drammen. Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) forårsaker skader og død på naturlige almebestander (og parktrær) (Roll-Hansen 1985; Venn 1986).

Etter det første funnet i Oslo var det liten utvikling fram til slutten av 1980-tallet da det nærmest eksploderte. Fram til og med 1993 var det en aktiv registrering og bekjempelse så data om hvor mye trær som ble felt er tilgjengelige (Eriksen 1992, 1993). Deretter er det bare tilfeldige observasjoner, med unntak av angrep i Kristiansand (1996 og 2005) og Bergen (1997) hvor det har vært en vellykket bekjempelse. I årene 2007-09 ble det gjort registreringer i Lier, Larvik, Porsgrunn og Skien (Solheim et al. 2011). Etter 2012 er det gjort få registreringer, men de få som er gjort har vært innenfor det området som fra før har almesjuke. Arten fins rundt Oslofjorden fra Østfold til Grenland, inkludert Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold (Solheim et al. 2011).

Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) spres ved insekter og Scolytus-arter er de viktigste i Europa (Stipes & Campana 1981). I tillegg kan den spres ved rotkontakter til nærstående trær (Stipes & Campana 1981). Spredningen av almesykesopp i Norge foregår nokså sakte, kanskje fordi vektoren, den lille almesplintboreren, er lite effektiv. Klimaendringer kan imidlertid endre dette. I Østfold har det på 2000-tallet blitt registrert spredning sørover til i hvert fall Fredrikstad, mens det på andre siden av Oslofjorden ikke er registrert spredning sørover fra Skien-Porsgrunn. I tillegg til de naturlige spredningsmåter har nok transport vha mennesker vært viktig for etableringen til nye områder, for eksempel New Zealand (Gadgil et. Al 2000).

Ophiostoma novo-ulmi har et middels til stort invasjonspotensiale. Soppen dreper store almetrær meget raskt etter infeksjon, men soppens sprer seg ikke så raskt. Den viktigste spredningen skjer ved hjelp av liten almesplintborer som ikke flyr så langt. I tillegg kan soppen spres via rotkontakter. I Norge er ikke almesjuke så problematisk som i land lengre sør i Europa og på andre kontinenter. Årsaken kan være at vår almesplintborer, Scolytus laevis, ikke er så effektiv til å spre sjukdommen som andre barkbillearter er. Historisk har nok spredning med infisert tømmer (eller også ved) vært viktig og har gjort at den har spredd seg raskt.

Hvert år drepes almtrær, men sannsynligvis blir mindre enn 5 % av bestandet drept. Det er først og fremst de store trærne som blir angrepet. Det er imidlertid stor gjenvekst, og tilveksten sammen med gjenveksten gjør at det i dag ikke er mindre volum av alm i for eksempel Lier hvor registreringer ble gjort i 2007-2008 enn det var ca 15 år tidligere (Solheim et al 2011). Samtidig fører disse skadene til at det dannes svært lite grove, gamle almer som er viktig substrat for mange vedboende, spesialiserte rødlistearter. Alm er nå rødlistet delvis på grunn av O. novo-ulmi.

Konklusjon

Denne fremmede, invaderende arten har både et stort invasjonspotensiale, og en stor økologisk effektog er derfor vurdert å utgjøre en høy risiko - HI.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Almesjukesoppen Ophiostoma novo-ulmi er nok kommet hit til landet for å bli. Vi har imidlertid ikke gode data for å belyse en eventuell ekspansjon av soppen. Fram til 2012 ble det registrert en viss spredning, men data er usikre.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
16
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er få observasjoner de siste årene så vi vet lite om en eventuell økning i forekomstareal. Nærspredning via rotkontakter gir en spredning på noen få meter per år, mens barkbillene som sprer almesjuke kan fly noen få hundre meter, lengre i sterk medvind, men de flyr i hvilken som helst retning. Når spredning skjer vha av mennesker så kan plutselig spredningen gjøre et hopp. Det er derfor vanskelig å sette tall på økningen i forekomstareal. De viktigste spredningsveiene, rotkontakt og biller som flyr noen hundre meter eller i beste fall flere kilometer, og i alle retninger, også bakover i forhold til ekspansjon. Anslått noen få steder hvor arealet kan øke.
Ekspansjonshastighet i m/år
72.32

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ulmus glabra VU Nei Moderat Ja Parasittering Nei Nei True
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-2 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-18 Nei Moderat Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Som nevnt under 5.3 så kan klimaendringer påvirke artens spredning og utbredelse, men dette vet vi lite om. I Norge har vi bare Scolytus laevis som sprer sjukdommen. I Sverige har de to til og de ser ut til å være i ekspansjon. Begge disse artene er antatt å være bedre til å overføre sjukdommen, så på sikt kan almesjuke bli et større problem enn den er nå.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten parasitterer en art, Ulmus glabra - alm. Den vil således ha en økologisk innvirkning i naturtyper med dette treslaget. Per i dag har den en begrenset utbredelse, i et større område rundt Oslofjorden, trolig fra omkring svenskegrensa via Romerike og Ringerike til Grenland. Årsaken til at den ikke følger almas utbredelse kan være flerefoldig. Den er avhengig av en vektor, liten almesplingborer (Scolytus laevis), for å komme fra almetre til et nytt almetre. Vi kjenner ikke til denne artens evne som vektor, kanskje den ikke er så effektiv til å spre soppen som andre Scolytus-arter som opptrer lengre sør i Europa. Eller kanskje klimaet har en innvirkning. Klimaendringer kan også føre til at disse andre og trolig mer effektive Scolytus-artene kommer til Norge og situasjonen kan bli helt annerledes, i hvert fall i områdene hvor arten allerede finnes, i Østlandsområdet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 3000 1 3000 3900 4500
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arealet hvor almesjuke er tilstede eller har vært tilstede dekker ca 6000km2. Et anslas på ca 4500 synes derfor å være rimelig for dagens situasjon. Almesjuke forårsaket av O. novo-ulmi er i aktivitet. De siste undersøkelser i 2006-08 viste at fra 1-4 % av de store trærne ble angrepet og drept. Det er imidlertid mye gjenvekst, og tilvekst, så volumet av alm er ikke gått ned fra ca 1990 og 15 år senere (Solheim et al. 2011).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5200 8000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) ble første gang funnet i Oslo i 1981, og i 1982 også i Drammen. Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) forårsaker skader og død på naturlige almebestander (og parktrær) (Roll-Hansen 1985; Venn 1986).

Etter det første funnet i Oslo var det liten utvikling fram til slutten av 1980-tallet da det nærmest eksploderte. Fram til og med 1993 var det en aktiv registrering og bekjempelse så data om hvor mye trær som ble felt er tilgjengelige (Eriksen 1992, 1993). Deretter er det bare tilfeldige observasjoner, med unntak av angrep i Kristiansand (1996 og 2005) og Bergen (1997) hvor det har vært en vellykket bekjempelse. I årene 2007-09 ble det gjort registreringer i Lier, Larvik, Porsgrunn og Skien (Solheim et al. 2011). Etter 2012 er det gjort få registreringer, men de få som er gjort har vært innenfor det området som fra før har almesjuke. Arten fins rundt Oslofjorden fra Østfold til Grenland, inkludert Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold (Solheim et al. 2011).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 1981 Oslo 8
( 8   *  1) 		To trær angrepet OsA
1982 1982 Oslo og Drammen 32
( 32   *  1) 		8 trær OsA,Bu
1983 1983 Oslo 4
( 4   *  1) 		Ett tre OsA
1984 1984 Oslo 12
( 12   *  1) 		3 trær OsA
1985 1985 Oslo og Drammen 12
( 12   *  1) 		3 trær OsA,Bu
1986 1986 Oslo 16
( 16   *  1) 		4 trær OsA
1987 1987 Oslo, Bærum, Drammen 40
( 40   *  1) 		16 trær noen ved siden av hverandre - 10 forekoster OsA,Bu
1988 1988 Oslo 80
( 80   *  1) 		48 trær noen ved siden av hverandre. Ca 20 forekomster OsA
1989 1989 Oslo, Bærum, Drammen, Lier 400
( 400   *  1) 		828 trær mange nær andre trær. Anslag på 100 forekomster OsA,Bu
1990 1990 Oslo, Bærum, Asker, drammen, Lier, Horten 320
( 320   *  1) 		556 trær - anslag på 80 forekomster OsA,Bu,Ve
1991 1991 Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Drammen, Lier, Sande, Horten, Re 800
( 800   *  1) 		1812 - anslag forekomster 200 OsA,Bu,Ve
1992 1992 Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Drammen, Lier, Røyken, Sande, Horten, Holmestrand, Hof, Re, 720
( 720   *  1) 		1725 trær - anslag forekomster 180 OsA,Bu,Ve
1993 1993 Nye kommuner: Hurum, Øvre og Nedre Eiker, Tønsberg, Sandefjord, Andebu, Stokke, Svelvik 2400
( 2400   *  1) 		4782 trær - anslag forekomster 600 OsA,Bu,Ve
1994 1994 Nye kommuner: Ås 2400
( 2400   *  1) 		Bekjempelse avsluttet OsA,Bu,Ve
1995 1995 Grenland. Porsgrunn 2000
( 2000   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te
1996 1996 Kristiansand, men her bekjempet 1500
( 1500   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te,Va
1997 1997 Bergen, men bekjempet 1000
( 1000   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te,Ho
1998 2011 Skien. Moss - Fredrikstad og indre Østfold 1000
( 1000   *  1) 		Lite opplysninger, men sjå Solheim et al (2011). Det fins ingen nye opplysninger om videre spredning etter 2012. Er i nedgang, men fortsatt svært aktiv innen Oslofjordområdet. Kjent forekomstareal trolig ca 3000. Øs,OsA,Bu,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Etter at det ble en sterk nedgang i angrep av Ophiostoma ulmi utover 1930 og 40-årene ble det utover i 1950- og 60-tallet det sterkt oppsving i angrep på almetrær i Europa og Nord-Amerika. Dette skyldtes at en ny art av almesjukesopp, O. novo-ulmi, hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Ophiostoma novo-ulmi består av to underarter, ssp. novo-ulmi og ssp. americana (Brasier & Kirk 2001). Hvor disse kommer fra er usikkert men de har spredd seg fra to sentra, ssp. novo-ulmi sprdde seg fra området ved Svartehavet-Ukraina og bredte seg raskt utover i Europa, mens den andre underarten (americana) spredte seg i Nord-Amerika fra et senter sør for Great Lakes, men kom til England og var lenge enerådende i England. Vårt nærmeste granneland, Sverige, ble hardt rammet av sjukdommen etter at den kom til Sør-Sverige i 79. Årsaken er trolig at de, i tillegg til den ene arten vi har, har to andre Scolytus arter. Disse artene er nå på tur nordover i Sverige og blant annet så har de hatt mye utbrudd på Gotland hvor de har S. multistriatus som er en effektiv spreder av almesjuke (Menkis et al. 2016).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Det er stor usikkerhet omkring denne skadegjører. Den kan ha "utviklet" seg fra den mindre aggressive Ophiostoma ulmi. Den har trolig "oppstått" et sted i Sørøst-Europa (Ukraina-Svartehavsområdet (underart ulmi) og samtidig i USA (underart americana) (Brasier 1997). En må anta at dens naturlige utbredelse er både Europa og Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten har spredd seg både innen kontinenter og mellom kontinenter. Den første underarten som kom til Norge var den amerikanske underarten, ssp.americana (Brasier & Kirk 2001). Nokså snart etter ankom også ssp. ulmi.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Underart americana kom til Oslo og Drammen i 1981-1982. Senere kom også den andre underarten. Hvor de kom fra er ukjent. Det har vært importforbud av almevirke siden 1955. Danmark (1978) og Sør-Sverige (1979) fikk sjukdommen ett par år før Norge så den har trolig blitt transportert på ett eller annet vis fra disse landene til Norge. Det er godt mulig at den kom transpotert med ferger fra Danmark eller Nord-Tyskland. Når billene flyr på godværsdager kan den fly inn i ferger under ombordkjøring av biler, og de kan fly ut igjen når de ankommer Oslo eller andre fergehavner når lukene åpnes og biler kjører ut ( Hannunen & Marinova-Todorova 2016).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1981-1989 Oslo og omegn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
 2.0-4.9
T4-C-2 svak lågurtskog
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9
T4-C-3 lågurtskog
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 2.0-4.9
  • Annen tilstandsendring
 0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2V: Edellauvtrær er relative dominanter (pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe)
 2.0-4.9
  • Annen tilstandsendring
 0.1-1.9
T4-C-18 høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
 0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
 0.1-1.9
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
 0.1-1.9
T4-C-20 tørkeutsatt høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
 0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Om det skal klassifiseres som forurensning eller blindpassasjer er jeg usikker på, men at mennesker kan ha bidratt til spredning på en eller annen måte er mulig og da helst ved at de har tatt den med seg ved hjelp av kjøretøy.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Egenspredning fra ett tre til et annet skjer hele tiden, og har pågått helt siden soppen første gang ble oppservert i Norge i 1981. Den kan spres ved rotkontakter til nærstående trær (Stipes & Campana 1981). Spredning til nye områder har vært hyppig tidligere, men ser ut til å være nokså beskjedent nå for tiden. Hvorfor denne beskjedne spredningen til nye områder er usikkert, men soppen har trolig etablert seg i de fleste områder med alm av betydning rundt Oslofjorden. Videre egenspredning sørover til Sørlandet er trolig beskjeden eller ikke tilstede da det er en buffersone i grenseområdene mellom Telemark og Aust-Agder med svært lite alm
som annen smitte/forurensning på/med dyr Spredning Ukjent Ukjent Pågående Almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi) spres ved insekter og Scolytus-arter er de viktigste i Europa (Stipes & Campana 1981).
av trevirke Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Dette er ikke kjent, men det kan tenkes at deler av den innenlandske spredningen har skjedd ved transport av infisert tømmer/trevirke
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er også mulig at almesplintborere, som bærer med seg soppen, under sverming har fløyet inn i skip/bilferger (i Danmark og Tyskland), og at de har fløyet i land ved avkjøring av bilene ved havn i Norge.
av trevirke Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Vi har ikke sikre observasjoner, men introduksjon kan ha skjedd ved import av tømmervirke.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Angrep av O. novo-ulmi er svært dødelig for angrepne almetrær.
Økonomiske effekter
For enkelte skogeiere som blir utsatt for angrep av soppen kan det gi økonomisk tap. I Norge, hvor alm er forholdsvis sjelden vil nok dette være forholdsvis beskjedent.
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Fiber
  • Bioenergi
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen
Effekter på opphavsbestanden
Vil kunne bli påvirket ved at de eldre trærne dør, men det kommet opp igjen nye trær som etter hvert erstatter disse, men de nye kan igjen bli utsatt for angrep og dø.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. 2011. Dutch elm disease has currently a low incidence on wych elm in Norway. Forest PAthology 41: 182-188.
  • Eriksen R. 1994.. Rapport fra prosjekt almesyke 1993. NIJOS Rapport nr 2/94.
  • Erksen R. 1993. Rapport fra prosjekt almesyke 1992. NIJOS Rapport 3/93.
  • Brasier C. 1991. Ophiostoma novo-ulmi sp. nov., causative agent of current Dutch elm disease pandemics. Mycopathologia 115: 151-161.
  • Brasier, C. 1979. Dual origin of recent Dutch elm disease outbreaks in Europe. Nature 281: 78-79
  • Brasier, C.M. & Kirk, S.A. 2001. Designation of the EAN and NAN races of Ophiostoma novo-ulmi as subspecies Mycological Research 105: 547-554
  • Menkis, A., Östbrant, I.L., Vågström, K. & Vasaitis, R. 2016. Dutch elm disease on the island of Gotland: monitoring disease vector and combat measures Scandinavian Journal of Forest Research 31: 237-241
  • Hannunen S & Marinova-Todorova EM 2016. Pest Risk Assessment for Dutch elm disease Evira Research Reports 1/2016 pp. 106
  • Gadgil, P.D., Bulman, L.S., Dick, M.A. & Bain, J. 2000. Dutch elm disease in New Zealand. In: The elms: Breeding, conservation and disease management; Ed. Dunne CP; Kluwer Academic Publishers; Boston; MA; USA; s. 189-199
  • Stipes RJ & Campana RJ 1981. Compendium of elm diseases. American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota USA, 96 s.

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Ophiostoma novo-ulmi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2046