Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Erysiphe alphitoides eikemeldugg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2E

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk,parasitt.

Eikemjøldogg er en typisk mjøldoggsopp. Den produserer fruktlegemer på de nedfalne bladene året etter med sporer som kan infisere de nye bladene. I løpet av sommeren produseres det imidlertid konidier som kan infisere nye blad utover sommeren. Dette skjer hovedsakelig på unge blad som dannes utover sommeren.

Eikemjøldogg ble første gang observert i Norge i 1911. Før enn statsmykolog ble ansatt i 1919 var det bare funn fra Kristianssand og Flekkfjord. Etter at det ble ansatt en Statsmykolog ble det gjort bedre undersøkelser av patogener, og Jørstad (1925) skriver av soppen ble funnet både i skog og på plantet eik fra Hurum til Stord. På plantet eik ble den også funnet i Oslo . Så har det skjedd en jevnlig spredning opp til Sunnmøre hvor de nordligste funnene er gjort. Det har også skjedd en spredning på Østlandet og soppen er blant annet funnet nord til Ringsaker i Hedmark.

Soppen spres hovedsakelig med sporer som er modne på nedfalne blad på forsommeren, og ved hjelp av konidier senere utover sommeren. Soppen spres også ved handel av små eikeplanter.

Eikemjøldoggsoppen har et stort invasjonspotensiale, men begrenses noe trolig grunnet klima. Med endret klima vil den trolig bli vanligere i de nordlige områdene hvor eik forekommer i Norge, og etterhvert gjøre større skade enn den gjør i dag. Spredningshastigheten har trolig vært svært stor, da det tok bare noen få år fra denne arten først ble observert i Europa til store deler av Europa var infisert.

Det er først og fremst panter og yngre trær som kan ha problemer med eikemjøldogg. I Norge er det foreløpig liten økologisk effekt på grunn av angrep på eik av denne soppen. Lengre sør i Europa, med mildere klima, er eikemjøldogg et stort problem. Med endret klima kan også effekten bli sterk også i Norge,

Konklusjon

På grunn av stort invasjonspotensiale og at den også kan gjøre skade på eikeplanter og yngre trær i et endret klioma utgjør soppen en høy risiko (HI) i norsk natur.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har etablert seg i Norge og vil forbli her så lenge det er eik tilstede. Vet for lite om arten til å vurdere den annerledes. Den vil opplagt være tilstede her i mer enn 650 år.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
256
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen har fulgt med og det er ikke data fra andre and heller å her blir det bare antagelser
Ekspansjonshastighet i m/år
1276.44

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Quercus robur LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja
Quercus petraea LC Nei Moderat Nei Parasittering Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-2 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-2 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-3 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-4 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-17 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Siden angrepene er mye sterkere lengre sør i Europa på de samme artene som vi har i Norge må en anta at klimaendringer vil kunne ha en betydning både for invasjonspotensialet og for den økologiske effekten.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Siden angrep av eikemjøldoggsoppen er langt sterkere lengre sør i Europa må en anta at klima spiller en viss rolle. Hva som er av betydning er ukjent, men klimaendringer kan gi sterkere skade her og den kan gå så langt nord som vi har eik.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 416 2 8 15 832 3328 6240
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Ut fra funn de siste 90 årene er det totale forekomstarealet 416. Soppen er svært vanlig, særlig i de sørlige deler av utbredelsesområdet. Den er trolig så vanlig at mange ikke samler den, eller belegger den. Det har vært noen registreringer i Artskart de siste 2-3 årene (25 registreringer). Det er trolig store mørketall.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 2800 3130

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Eikemjøldogg ble første gang observert i Norge i 1911. Før enn statsmykolog ble ansatt i 1919 var det bare funn fra Kristianssand og Flekkfjord. Etter at det ble ansatt en Statsmykolog ble det gjort bedre undersøkelser av patogener, og Jørstad (1925) skriver av soppen ble funnet både i skog og på plantet eik fra Hurum til Stord. På plantet eik ble den også funnet i Oslo . Så har det skjedd en jevnlig spredning opp til Sunnmøre hvor de nordligste funnene er gjort. Det har også skjedd en spredning på Østlandet og soppen er blant annet funnet nord til Ringsaker i Hedmark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1911 1919 Kristiansand og Flekkefjord 8
( 8   *  1) 		En vet lite om omfanget. De to først funnene var innsendt prøver til Statsentomologen. Fram til og med 1919 ble det ikke gjort registreringer hos Statsentomologen. Va
1920 1925 Fra Hurum til Stord 56
( 56   *  1) 		Etter at det ble ansatt en Statsmykolog ble det gjort bedre undersøkelser av patogener, og Jørstad (1925) skriver at soppen ble funnet både i skog og på plantet eik fra Hurum til Stord. På plantet eik ble den også funnet i Oslo. I perioden ble det gjort og belagt 14 funn. OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1926 2017 Opp til Sunnmøre 416
( 416   *  1) 		Eikemjøldogg opptrer trolig i de fleste områder hvor det fins eik. Fra Artskart hos Artsdatabanken er det gjort noen få observasjoner på Sunnmøre som trolig er de nordligste funnene i Norge. I denne perioden er det gjort 104 funn Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

I følge databasen Daisie så er soppen nå spredt over hele Europa hvor eik vokser. Første funn i Europa er fra 1907. Allerede i 1908 ble den funnet i Danmark (Jørstad 1925) og i Sverige (Roll-Hansen 1969).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Det er stor usikkerhet om hvor denne arten kom fra, men i sin review artikkel mener Desprez-Loustau et al. (2011) at eikemjøldogg trolig kom fra Asia. Den kan ha kommet til Portugal med importerte planter og har så foretatt et vertshopp til eik.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Eikemjøldogg fins i Europa hvor det fins eik, spesielt Quercus robur, Q. petraea og Q. toza (Desprez-Loustau et al. (2011). Den er videre introdusert til store deler av verden. Braun (1995) nevner Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Hovedutbredelsen er i nemoral zone, men kan trolig også finnes i andre tempererte soner

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Eikemjøldogg ble først observert i Europa i 1907. Den spredte seg raskt utover og allerede i 1908 ble den funnet i Danmark (Jørstad 1925) og Sverige (Roll-Hansen 1969). Det er mest nærliggende å tro at dens raske spredning utover i Europa både kan skyldes egenspredning og handel med planter. Jørstad (1925) skriver at det er sannsynlig at den kom til Norge med import av eikeplanter.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1911

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1911 Kristiansand og Flekkefjord

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
0.0
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Den enormt raske spredningen i Europa tyder på at det ved siden av egenspredning også er spredd ved handel/transport av eikeplanter.
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Jørstad (1925) mener at eikesmjøldogg kan ha kommet fra Danmark med importerte planter. I Danmark ble soppen funnet allerede i 1908. Det er fullt mulig at det kan ha skjedd, men det raske spredningen utover i Europa, som trolig har skjedd som naturlig spredning, kan den også ha kommet til Norge via naturlig spredning.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Denne arten kan trolig spre seg over lange avstander som en del andre rustsopper gjør.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente
Økonomiske effekter
Soppen kan drepe småplanter, for eksempel i planteskoler og ved ny-plantninger i skog, og kan være et stort problem. I Norge er problemene mindre enn lengre sør i Europa.
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Pynte- og dekorasjonsmateriale
  • Bioenergi
  • Fiber
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
Kan ha litt effekt på gjenveksten av eik, men det er trolig beskjedent.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Roll-Hansen, F. 1969. Soppsykdommer på skogtrær 173 s.
  • Desprez-Loustau M-L, Feau N, Mougou-Hamdane A & Dutech C. 2011. Interspecific and intraspecific diversity in oak powdery mildews in Europe: coevolution history and adaptation to their hosts. Mycoscience 52: 165-173.
  • Braun, Uwe 1995. The powdery mildews (Erysiphales) of Europe 337 sider.
  • Jørstad, I. 1925. The Erysiphaceae of Norway. Skrifter utgitt av Det norske Vitenskaps-akademi. Klasse No. 10 116 pp.
  • Marcais B & Desprez-Loustau M-L 2014. European oak powdery mildew: impact on trees, effects of environmental factors, and potential effects of climate change. Annals of Forest Science 71: 633-642

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2019, 5. februar). Erysiphe alphitoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2045

Tidligere versjon:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Erysiphe alphitoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_2045.2018-06-05.pdf