Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salvia verticillata kranssalvie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kranssalvie Salvia verticillata er en middels langlevd, middels høgvokst, flerårig urt med frøreproduksjon. Den har hovedutbredelsen i Europa og Kaukasus.

Arten har en nokså lang og litt komplisert historie i Norge. Den kom inn på flere vis, først med ballastjord og siden i stort omfang med korn ved møller og i noe mindre omfang med grasfrø. Det er også en del funn som indikerer innkomst med mindre spesifikke vektorer (på veikanter, andre transportområder etc.). Arten er flerårig, holder seg lenge etter etablering, og har opplagt hatt lokal reproduksjon mange steder. Den synes også å ha frøbank og er dukket opp i ny tid på enkelte plasser ca. 100 år eller mer siden plassene var i aktiv bruk som deponier for ballastjord eller annet avfall. Slike langvarige forekomster er kjent både fra innlandet (He Hamar 1883-1952) og kystområdene (indre Oslofjord 1908-2015). Til tross for etablering og noe reproduksjon, så har arten gått jamt tilbake fra ca. 1900 til i dag og er nå bare en semi-stabil del av norsk natur.

Arten er innført med ballastjord, som forurensning med korn og grasfrø, og kanskje med andre vektorer. Den har passiv spredning av frø. Spredning til nye områder kan kanskje skje med tråkk/transporter.

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset (til kort) median levetid og ingen ekspansjon.

Kranssalvie har nesten ikke stabil forekomst i norsk natur i dag (frøreproduksjon). Ingen negative økologiske effekter er kjent.

Konklusjon

Arten medfører ingen kjent økologisk risiko på grunn av det mininale invasjonspotensialet og ingen økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Seks kjente, semi-stabile forekomster med nokså få individer, men med permanens over flere tiår. Ut fra et estimert forekomstareal på 48 km2, angir vi etter B2-kriteriet EN, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Stabil eller negativ bestandsutvikling.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til de tørrere og varmere delene av boreonemoral sone på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 1 2 3 24 48 72
Utbredelsesområde (km2) 12000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er i dag nokså etablert på seks forekomster i Øf (1), Ak (3) og Te (2). Vi regner områdene rundt Oslofjorden i boreonemoral sone som potensielt utbredelsesområde for arten og regner ikke med noen økning de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 48 72

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har en nokså lang og litt komplisert historie i Norge. Den kom inn på flere vis, først med ballastjord og siden i stort omfang med korn ved møller og i noe mindre omfang med grasfrø. Det er også en del funn som indikerer innkomst med mindre spesifikke vektorer (på veikanter, andre transportområder etc.). Arten er flerårig, holder seg lenge etter etablering, og har opplagt hatt lokal reproduksjon mange steder. Den synes også å ha frøbank og er dukket opp i ny tid på enkelte plasser ca. 100 år eller mer siden plassene var i aktiv bruk som deponier for ballastjord eller annet avfall. Slike langvarige forekomster er kjent både fra innlandet (He Hamar 1883-1952) og kystområdene (indre Oslofjord 1908-2015). Til tross for etablering og noe reproduksjon, så har arten gått jamt tilbake fra ca. 1900 til i dag og er nå bare en semi-stabil del av norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Ak Frogn: Kaholmen (ballast) fra 1860 4
( 4   *  1) 		OsA
1861 1880 Ak Frogn: Kaholmen; Ho Bergen: Måseskjær (ballast) 1877 8
( 8   *  1) 		OsA,Te,Ho
1881 1900 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ho,St
1901 1920 112
( 112   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1921 1940 64
( 64   *  1) 		OsA,He,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1941 1960 24
( 24   *  1) 		OsA,He,Bu,Te,Ho
1961 1980 16
( 16   *  1) 		OsA,Ve,Te
1981 2000 24
( 24   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te
2001 2016 20
( 20   *  1) 		OsA,He,Ve,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

I hovedsak innkommet med ballastjord, mest trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1860 Ak Frogn: Kaholmen 1882 Ak Frogn: Kaholmen (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salvia verticillata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2016