Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: HI (SE)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | [33] | (43) | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 3DH
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Grønnpil Salix x fragilis (tidligere som S. x rubens) er potensielt et meget stort tre opp til 25 m, men opptrer oftere som en stor busk. Den formerer seg effektivt med avbrukne grener, en karakter nedarvet fra den ene av foreldreartene, skjørpil S. euxina. Den andre foreldrearten er kvitpil S. alba, og ofte kan man spore hvilken av den sistnevnte artens varieteter som er gått inn i hybriden (se dokumentasjonstabell). Grønnpil er trolig frøsteril, men neppe pollensteril. Den kan opplagt pollinere den hjemlige arten istervier S. pentandra og danne trippelhybrider (kalt trippelpil S. x pentandroides) som ikke er sjeldne der grønnpil og istervier forekommer sammen i flommark.
Grønnpil er gammel i kultur, kanskje fra sent 1700-tall i Norge, og er først notert forvillet i 1834 i Bu Hole: Storøya i Tyrifjorden. Allerede i 1850 var den notert fra 15 forekomster i tre fylker. Den har siden økt jamt og trutt inntil den nå er kjent fra 450-500 forekomster i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag. Den er trolig nesten eller helt frøsteril, men må ha fungerende pollen ettersom den danner hybrider introgressivt med stedegen istervier S. pentandra på et stort antall steder i seks fylker og også med stedegen mandelpil S. triandra noen få steder.
Den er innført som hageplante, og spres ut fra hager ved avbrukne og avskårne kvister. Grønnpil har omfattende egenspredning med kvister langs vassdrag og langs kysten.
Invasjonsotensialet er moderat (med usikkerhet til stort), en kombinasjon av lang median levetid og begrenset (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har vært så lenge i landet, og ekspandert så jamt, at nyetablering ikke skjer så fort lenger. Arten er nå et hyppig innslag i storparten av velutviklete flommarkskoger langs vassdrag på søndre og midtre Østlandet og under tilsvarende etablering langs kysten og nordover.
Grønnpil vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten endrer artssammensetningen og fortrenger andre arter, deriblant truete, i flere flommark-naturtyper, men bare lokalt (sensu Artsdatabanken) einne de truete artenes utbredelse. Den har dessuten godt dokumentert hybridisering med en hjemlig art (istervier S. pentandra), se Elven & Fremstad (under forb.). Hybridiseringen er potensielt introgressiv, men vi har satt usikkerhet nedover for denne effekten fordi den ikke synes å påvirke stedegne bestander av istervier i noen merkbar grad.
Grønnpil vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko. Arten inntar strender, åpen flommark og flommarkskog og blir raskt en av de dominerende treartene, med opplagt fortrengning av stedegne arter. Den er nå meget vanlig langs de fleste større og mindre vassdrag på søndre Østlandet og også utbredt i andre landsdeler.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T18 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | False | |
T30 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | False | |
V8 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | False | |
T18 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 3 Middels effekt ⇓
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Salix pentandra | Nei | Nei | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 1752 | 2 | 3 | 5 | 3504 | 5256 | 8760 | |
Utbredelsesområde (km2) | 196000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 7000 | 10500 | 17000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Grønnpil er gammel i kultur, kanskje fra sent 1700-tall i Norge, og er først notert forvillet i 1834 i Bu Hole: Storøya i Tyrifjorden. Allerede i 1850 var den notert fra 15 forekomster i tre fylker. Den har siden økt jamt og trutt inntil den nå er kjent fra 450-500 forekomster i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag. Den er trolig nesten eller helt frøsteril, men må ha fungerende pollen ettersom den danner hybrider introgressivt med stedegen istervier S. pentandra på et stort antall steder i seks fylker og også med stedegen mandelpil S. triandra noen få steder.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Bu Hole fra 1834 |
4
( 4 * 1) |
Bu | |||
1841 | 1860 |
60
( 60 * 1) |
OsA,Op,Bu | ||||
1861 | 1880 |
76
( 76 * 1) |
Øs,OsA,Te,Va,Ro,Ho,Nt | ||||
1881 | 1900 |
84
( 84 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Va,St,Nt | ||||
1901 | 1920 |
196
( 196 * 1) |
Øs,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf,St | ||||
1921 | 1940 |
192
( 192 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Mr | ||||
1941 | 1960 |
144
( 144 * 1) |
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Nt | ||||
1961 | 1980 |
124
( 124 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr | ||||
1981 | 2000 |
600
( 600 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt | ||||
2001 | 2016 |
496
( 496 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt | ||||
1834 | 2016 |
1752
( 1752 * 1) |
Deler av det eldre materialet i Osloherbariet er ikke digitalisert og dermed ikke med i dokumentasjonsfil. | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1834 | Bu Hole: Storøya |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T21 | Sanddynemark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T36 | Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
V8 | Strandsumpskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Med avbrukne kvister som rotslår. |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Med avbrukne kvister som rotslår. |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Med avbrukne kvister som rotslår. |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×fragilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2007