Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×alopecuroides bronsepil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bronsepil Salix x alopecuroides er en hagehybridart fra skjørpil S. euxina og mandelpil S. triandra (Stace et al. 2015 mener at også kvitpil S. alba inngår, og at hybriden er mellom mandelpil og kvitpil/skjørpil-hybriden som heter grønnpil S. x fragilis). Den blir en storvokst busk eller tre, opp til 8-10 m, med potensielt lang levetid. Den er frøsteril, men fra skjørpil har den arvet egenskapen med sprø kvister som lett brekker av.

Bronsepil er bare funnet få steder i Norge, ved Mosvatnet i Ro Stavanger, der den har vært godt etablert siden den først ble funnet i 1966, to steder Hålangsvatnet i Ro Stavanger og Randaberg fra 2013, og ved Jarenvatnet i Op Gran, der den ble funnet 1993. De digitaliserte opplysningene er meget mangelfulle; se heller Elven & Fremstad (under forb.). Bare hannplanter er kjent fra Norge (i hager og i naturen), noe som gjør seksuell reproduksjon umulig. Arten sprer seg med avbrukne kvister som rotslår og med rotskudd. Den har neppe noe stort framtidig potensial i norsk natur.

Arten er innført som hagebusk, videre spredt med avbrukne eller avkuttete kvister. Den er særlig funnet i vasskanter og kanskje noe spredt i vatnet.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og låg ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Bronsepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den har neppe noe stort framtidig potensial i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Opplagt under 250 individer, trolig under 50, fordelt på fire små forekomster. På grunn av at arten er langlevd, er forventet levetid for arten i Norge opplagt over 10 år, dvs. EN (den har allerede vært her i over 50 år). Estimert forekomstareal er på 24 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,32
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye forekomster (8 km2) på 50 år gir 0,16 km2/år, med mørketall 2 gir det 0,32 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
18.48

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten kan dyrkes nord til Trondheimsfjord-området og har potensielt areal i boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 2 3 12 24 36
Utbredelsesområde (km2) 1300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Bronsepil er ikke ofte dyrket og det er ikke mulig å anslå framtidig areal. Vi har sett den dyrket i SF Lærdal og NT Stjørdal, Verdal og Steinkjer, men den kan være oversett, også i hager. Vi antar ingen økning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 24 36

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Bronsepil er bare funnet få steder i Norge, ved Mosvatnet i Ro Stavanger, der den har vært godt etablert siden den først ble funnet i 1966, to steder Hålangsvatnet i Ro Stavanger og Randaberg fra 2013, og ved Jarenvatnet i Op Gran, der den ble funnet 1993. De digitaliserte opplysningene er meget mangelfulle; se heller Elven & Fremstad (under forb.). Bare hannplanter er kjent fra Norge (i hager og i naturen), noe som gjør seksuell reproduksjon umulig. Arten sprer seg med avbrukne kvister som rotslår og med rotskudd. Den har neppe noe stort framtidig potensial i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 Ro Stavanger: Mosvatnet fra 1966 4
( 4   *  1) 		Ro
1981 2000 Ro Stavanger 1993; Op Gran 1993 8
( 8   *  1) 		Op,Ro
2001 2016 12
( 12   *  1) 		Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hagehybridart mellom to europeiske foreldrearter, skjørpil Salix euxina og mandelpil S. triandra.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mange angivelser fra Midt-Frankrike og Sør-Tyskland nord til Sverige (nord til Göteborg - Stockholm).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1966

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1966 Ro Stavanger: Mosvatnet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V8 Strandsumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×alopecuroides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2000