Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Vicia villosa lodnevikke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Lodnevikke Vicia villosa er en ettårig art fra Sørøst-Europa, Middelhavsområdet og Kaukasus. Den formerer seg seksuelt med frø. Den opptrer i landet i to underarter: englodnevikke (subsp. villosa) og møllevikke (subsp. varia). Det er også funnet mellomformer mellom de to underartene. Ofte er det uklart hvilken underart som er ment; de to behandles derfor her under ett selv om de to muligens har litt ulike innførselshistorier.

Lodnevikke er kommet inn i nyere tid som fôrplante og som forurensning i grasfrø (hovedsakelig englodnevikke subsp. villosa), og tidligere mye ved møller (hovedsakelig møllevikke subsp. varia). Materialet følger imidlertid ikke denne todelingen i særlig grad. Englodnevikke er angitt i herbariebelegg allerede på 1880-tallet, delvis også ved møller (og kanskje med ballast). Begge underartene er dokumentert på samme møllelokalitet mer eller mindre samtidig, eksempelvis i Ho Bergen: Hegrenes mølle (samme dato i 1911 av Jens Homboe) og Oslo: Torshaugsløkken (i 1915 og 1916 av Hartvig Johnsen). Førstefunn i 1871 i Ho Bergen: Gravdal er av uklar opprinnelse og materialet er heller ikke bestemt til underart. Funn i Ro Haugesund 1890 er knyttet til ballast. Funnfrekvensen har holdt seg rimelig stabil i nesten 150 år, og det er grunn til å tro at arten er delvis etablert enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, kanskje også i AA Arendal og VA Kristiansand ("Møllevandet"). De fleste funn de siste tiårene er englodnevikke subsp. villosa; antakelig er møllevikke subsp. varia i tilbakegang eller dødd ut.

Arten er innført som forurensning med grasfrø og korn, og delvis som fôrplante. Den spres med frø, men frøspredningen er svært lokal. Alle norske forekomster skyldes trolig innspredning utafra.

Invasjonspotensialet er lågt, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller negativ) ekspansjon. Arten går i all hovedsak på ulike former for skrotemark, og det er ikke noe som tyder på at den er eller vil bli ekspansiv.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten, og den er alltid knyttet til sterkt endret fastmark (dvs. skrotemark og dyrket eng).

Konklusjon

Lodnevikke vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Anslått antall individer i Norge til enhver tid, ca 200 (se FAB2012). Dette tilsier EN.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi har ingen indikasjoner på økning.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Som reproduserende art er lodnevikke triolig begrenset til varmere deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 1 2 3 16 32 48
Utbredelsesområde (km2) 800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Lodnevikke har ustabile populasjoner, og vi regner med at det kan finnes 4-8 rimelig stabile forekomster til enhver tid. Vi regner også med at det potensielle arealet for etablering er mindre enn det som er registrert de siste periodene, trolig begrenset til de boreonemorale strøkene rundt Oslofjorden. Vi forventer ingen økning de kommende 50 år, men heller en tilbakegang.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 24 36

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Lodnevikke er kommet inn i nyere tid som fôrplante og som forurensning i grasfrø (hovedsakelig englodnevikke subsp. villosa), og tidligere mye ved møller (hovedsakelig møllevikke subsp. varia). Materialet følger imidlertid ikke denne todelingen i særlig grad. Englodnevikke er angitt i herbariebelegg allerede på 1880-tallet, delvis også ved møller (og kanskje med ballast). Begge underartene er dokumentert på samme møllelokalitet mer eller mindre samtidig, eksempelvis i Ho Bergen: Hegrenes mølle (samme dato i 1911 av Jens Homboe) og Oslo: Torshaugsløkken (i 1915 og 1916 av Hartvig Johnsen). Førstefunn i 1871 i Ho Bergen: Gravdal er av uklar opprinnelse og materialet er heller ikke bestemt til underart. Funn i Ro Haugesund 1890 er knyttet til ballast. Funnfrekvensen har holdt seg rimelig stabil i nesten 150 år, og det er grunn til å tro at arten er delvis etablert enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, kanskje også i AA Arendal og VA Kristiansand ("Møllevandet"). De fleste funn de siste tiårene er englodnevikke subsp. villosa; antakelig er møllevikke subsp. varia i tilbakegang eller dødd ut.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Ho Bergen: Gravdal 1871 4
( 4   *  1) 		Ho
1881 1900 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,Te,Aa,Va,Ro,St
1901 1920 76
( 76   *  1) 		OsA,Op,Te,Aa,Va,Ho,St
1921 1940 60
( 60   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Ho,St
1941 1960 64
( 64   *  1) 		Øs,OsA,Va,Ho,St
1961 1980 60
( 60   *  1) 		OsA,Te,Va,Ro,Ho,St,Nt
1981 2000 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Ro,St
2001 2016 48
( 48   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Ro
1871 2016 296
( 296   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør- og Sørøst-Europa, Nord-Afrika, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
  • Sør-Amerika
De fleste varmtempererte og subtropiske områder, og alpine tropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ulike innførselsmåter, delvis ved møller som forurensning av korn, delvis i grasfrø. Delvis sikkert fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1871

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1871 Ho Bergen: Gravdal 1881 AA Arendal: Arendal. "Ved batteriet"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med grasfrø og korn.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Vicia villosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1995