Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix acutifolia plommepil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Plommepil Salix acutifolia er en busk eller lite tre med frøformering. Dessuten kan den formere seg ved at avbrukne kvister rotslår.

Ogna i Ro Hå er fortsatt det eneste stedet i Norge der plommepil er dokumentert etablert, på gjengrodd sanddyne og ved jernbanen fra 1977 til i dag. Det er mulig at arten er gjenstående eller svakt forvillet også i Ho Bergen: ved Tveitavatnet (sett 1989 og senere) og ved Tokerud i Oslo (se Elven & Fremstad under forb.).

Arten er innført som prydtre. Den spres med frø over middels lange avstander (sikkert opp til 100 m eller mer). Det kan også være noe spredning langs vassdrag med avbrukne kvister.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (til låg) median levetid og ingen ekspansjon (foreløpig).

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt slik planten står i dag.
Plommepil er imidlertid nært beslektet med den stedegne arten doggpil Salix daphnoides (sårbar, VU). De to artene kan med svært stor sannsynlighet krysse seg introgressivt, og deler av østeuropeisk doggpil (det som betegnes her som pommersk pil S. daphnoides var. pomeranica) kan allerede være et slikt krysningsprodukt. I Norge i dag er imidlertid plommepil som forvillet en vestlending og doggpil en østlending, men plommepil plantes også andre steder, f.eks. i Trøndelag. Vi vurderer derfor ikke introgressiv hybridisering som en økologisk effekt innen vurderingsperioden, men kan ikke utelukke at dette kan bli en framtidig effekt dersom plommepil plantes i større omfang enn i dag.

Konklusjon

Plommepil vurderes til ingen kjent økologisk risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én liten bestand med et fåtall individer tilsier strengt tatt CR etter D1-kriteriet. Siden den har stått stabil i 40 år velger vi EN, men med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen spredning eller nyetablering er registrert siden første funn av etablert forekomst i Norge.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 3 5 4 12 20
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Det er sannsynlig at plommepil kan finnes etablert flere steder, spesielt i Hordaland hvor den har vært dyrket flere steder, og den kan etablere seg andre steder i framtida, men helt uvisst hvor. Dette er en kontinentalt utbredt art som burde ha potensial på Østlandet, i indre Trøndelag og kanskje i indre Troms og Finnmark, og mindre potensial på Vestlandet der den er funnet dyrket og forvillet. Inntil videre anser vi Rogaland og Hordaland som potensielt utbredelsesområde og anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 24 60

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ogna i Ro Hå er fortsatt det eneste stedet i Norge der plommepil er dokumentert etablert, på gjengrodd sanddyne og ved jernbanen fra 1977 til i dag. Det er mulig at arten er gjenstående eller svakt forvillet også i Ho Bergen: ved Tveitavatnet (sett 1989 og senere) og ved Tokerud i Oslo (se Elven & Fremstad under forb.).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 Ro Hå: Ogna fra 1977 4
( 4   *  1) 		Ro
1981 2000 Ro Hå: Ogna 4
( 4   *  1) 		Ro,Ho
2001 2016 Ro Hå: Ogna 4
( 4   *  1) 		Etablert bestand. OsA,Ro,Ho
1941 1960 ST Ørland: Opphaug 1943 4
( 4   *  1) 		St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Europeisk Russland fra nemoral sone nord til grensa mot Arktis, Vest-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Sikkert innført som prydplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1918

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1918 Ho Kvam: Strandebarm, Tangerås
Norsk natur 1943 ST Ørland: Opphaug 1977 Ro Hå: Ogna, i kratt på sanddynene

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager, avbrekk av kvister.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix acutifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1978