Rubus laciniatus flikbjørnebær

Flikbjørnebær Rubus laciniatus er en busk i "bjørnebærgruppa". Den har aseksuell frøformering (agamospermi/apomiksis s.str.), og de saftige fruktene spres med fugl. Den er nokså ny som pryd- og bærbusk i Norge og er en kulturplante som trolig er utviklet fra den mellomeuropeiske Rubus vulgaris.

Første funn i norsk natur var i 1952 (Ak Bærum). Det skulle gå over 30 år før neste funn i Øf Fredrikstad: Øra 1989 og Ro Stavanger: Stokkavatnet 1989. Sistnevnte sted ga grunnlag for første antatte effektive etablering i 2001 ("Forvillet i skogkant, et par bestander langs tursti"). Det har det siste drøye tiåret tilkommet stadig nye funn; arten virker å være i jevn økning og spredning.

Arten spres fra beplantninger med fuglespredte frukter. Det er mulig alle funn skyldes separate introduksjoner til norsk natur. Det er i så fall trolig bare spørsmål om tid før den kan være i gang med egenspredning fra etablerte forekomster.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet opp til stor, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet til lang) og moderat ekspansjonshastighet (med usikkerhet til stor). Arten er funnet med nærmere 50 forekomster i 9 fylker og anses dermed som nokså trygg i Norge. I tillegg gir både kjøring av script og anslått økning i forekomstareal siste år et skår på 3-4 på B-kriteriet. Dette er en trygg art i Norge som ser ut til å være i jevn økning.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet ned til ingen kjent effekt. Arten forekommer typisk i krattskog, skogkanter og veikanter, og det er også dokumentert én forekomst i eikeskog. Det er foreløpig ikke påvist noen negative økologiske effekter i norsk natur, men vi må ta et forbehold om at dette kan komme til å inntreffe etter hvert som arten sprer seg ytterligere. Hos USDA Forest Service har den ved et tilfelle fått den noe tvilsomme hedersbetegnelsen "Weed of the Week", hvor den ble angitt som en aggressiv busk som tar stor plass og som dermed antas å kunne fortrenge naturlig vegetasjon. Det ser ut til at den er noe lyskrevende da det angis at den vil skygges ut i skog. Den kan derfor først og fremst bli et problem i kratt- og kantvegetasjon.

Kombinasjonen av et moderat invasjonspotensial og en mulig negativ økologisk effekt basert på informasjon fra USA gjør at flikbjørnebær vurderes til lav økologisk risiko, men med en usikkerhet oppover til både potensielt høy og til høy risiko. Den angitte negative økologiske effekten angitt fra USA kommer ikke nødvendigvis til å inntreffe hos oss og er derfor lagt inn som usikker.