Aconogonon ×fennicum værøyslirekne

Værøyslirekne Aconogonon x fennicum er en flerårig og meget langlevd, halvmeter til meterhøy urt som bare reproduserer ved klonal vekst. Arten har vært testet for frøspiring, uten hell (Reiersen 2000). Værøyslirekne er en hagehybrid-art oppstått fra alpeslirekne A. alpinum fra Eurasia og filtslirekne A. weyrichii fra Øst-Asia, muligens oppstått i Norden (se Reiersen 2000). Den er bare kjent fra Norden og De britiske øyer, vesentlig fra Nord-Fennoskandia. Den er svært mye brukt i hager i Finland.

Vi vet ikke hvor lenge arten har vært i kultur i Norge, men den første opplysningen er fra No Røst 1941. Neste funn er fra 1983 (No Værøy), og deretter er den funnet med stadig økende frekvens fram til i dag. Hovedtyngden er fortsatt i Nordland - med 11 av 20 kjente forekomster - men med spredte funn ellers over større deler av landet (Agder - Finnmark).

Arten må være innført hageplante, spredt ut ved dumping av hageavfall og viderespredt ved forflytning av jordmasser. Det virker som planten er blitt tatt i bruk som hageplante først i Nordland, og forekomstene i andre deler av landet kan for en stor del skyldes at folk har tatt med denne attraktive planten under besøk nordpå.

Arten har et moderat invasjonspotensial, en kombinasjon av moderate skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Script-beregning av ekspansjonshastighet gir ett trinn lågere skår på invasjonsaksen enn beregning ut fra årlig økning i forekomstareal de siste tiårene, noe som tyder på at artens ekspansjonshastighet øker (eller at de to metodene måler litt ulike saker).

Det er ikke kjent noen negativ økologisk effekt, foreløpig. Arten er forvillet hovedsakelig i ulike konstruerte naturtyper som på veikanter, skrotemark, boligutbyggingsområder og kulturmark, men går også ut i heivegetasjon på kysten nordpå. Sjøl om planten er nokså ekspansiv, blir ikke de enkelte klonene svært store, og det er lite trolig at arten fortrenger andre arter i mer enn en svært begrenset grad.

Arten vurderes til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten vurderes til ikke å ville ha noen økologisk effekt av betydning de neste 50 år.