Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rheum rhabarbarum rabarbra

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Hagerabarbra Rheum rhabarbarum har vært dyrket i Norge som en utbredt produksjonsart i mange hundre år. Den skal derfor ikke risikovurderes. Dette er er en langlevd flerårig, robust plante som blir opp til 2 m høg. Trolig har den en hybridbakgrunn med utgangspunkt i sentral- og østasiatiske arter, men opprinnelsen er uklar. Den har i utgangspunktet frøreproduksjon, men arten setter lite frø. De fleste observerte norske forekomster - i hager og i naturen - synes skyldes deling av rotklumpen, men frøformering er observert enkelte steder, bl.a. i Bu Lier i senere tid. Arten er kommet inn som grønnsakplante og har vært i bruk i Norge i flere århundrer. Den "etableres" bare på steder der den blir kastet ut, dvs. mest langs veier og på konstruert fastmark. Sjøl om den er i økning i naturen, som følge av at husdyr på beite ikke lengre gnager den ned til rota, er den ingen trussel mot noen del av norsk natur.

Hagerabarbra er bare blitt notert eller rapportert noen få ganger i naturen før 1994. Dette skyldes trolig mangel på interesse mer enn mangel på planter, men rabarbraklynger i skråninger og langs veier er blitt mye mer vanlig å se de senere tiårene enn de var før 1980. En medvirkende årsak kan være opphør av utmarkbeite; tidligere tok dyra alle saftige rabarbradeler som kom utom gjerdet .Arten er blitt stadig vanligere å se som resultat av utkast fra hager, særlig nordpå der 68% av alle norske funn etter 1994 er fra Troms og Finnmark. Rabarbraplanter er ikke fristende å presse, og artene er derfor underdokumentert i samlingene.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 4
( 4   *  1) 		Ho
1941 1960 8
( 8   *  1) 		St,Nt
1961 1980 20
( 20   *  1) 		Va,Mr,St,Nt,No
1981 2000 120
( 120   *  1) 		Øs,He,Bu,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 736
( 736   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1921 2016 884
( 884   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Asia
Dette er en hagehybrid/kulturplante, trolig med utgangspunkt i sentral- og øst-asiatiske arter.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1931

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1931 Ho Kvam: Dysvik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rheum rhabarbarum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1904