Scilla forbesii snøstjerne

Snøstjerne Scilla forbesii er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Arten kommer fra Tyrkia og dyrkes som prydplante. Snøstjerne har klart seg en del år i Tr Tromsø og må derfor være nokså hardfør.

Siden første funn i 1978 VA Kristiansand er den registrert forvillet fra Østfold til Troms. Snøstjerne blomstrer og visner imidlertid ned før botanikerne kommer seg ut, og er helt sikkert hyppigere forvillet enn funnfrekvensen tilsier. I Vest-Agder er arten spesielt ettersøkt og forekomstareal i dette fylket utgjør nesten 40 % av totalen. Det er derfor rimelig å anta at forekomstarealet for denne arten er betydelig større i realiteten. Arten vil trolig dukke opp i flere fylker og bli langt hyppigere i årene som kommer.

Snøstjerne er en god del dyrket i hager, særlig i senere tid. Den sprer seg fra hager og ved at hageavfall blir kastet ut i skog og mark, og på avfallsplasser. Arten beites av rådyr, og får nok også litt spredningshjelp av rådyr.

Invasjonspotensialet er moderat (med usikkerhet til stort); arten har en moderat median levetid, og ekspansjonshastigheten er moderat med usikkerhet til høg.

Arten har foreløpig ingen kjent negativ økologisk effekt. Snøstjerne er funnet forvillet i plener og grøntanlegg, bl.a. på kirkegårder, i eng og grasmark, kantsoner og i skog: åpen bjørkeskog (Tr Tromsø), hasselskog (NT Levanger). Den har trolig potensial til å etablere seg også i andre skogtyper. Snøstjerne blomstrer om våren, og bladene visner snart ned. Arten kan ha en viss fortrengningseffekt på tidligblomstrende stedegne arter, men neppe i en slik grad at det kan slå ut på økologisk effekt i risikovurderingen.
De tre Scilla-artene S. forbesii, S. luciliae og S. sardensis hybridiserer, og hybrider er vanlige i blandingsbestander i hager. Hybridene dyrkes kanskje også, og hybriden S. forbesii x S. luciliae er funnet flere ganger i norsk natur. Denne hybridiseringen er imidlertid bare mellom fremmede arter og påvirker derfor ikke risikovurderingen.

Snøstjerne vurderes til låg økologisk risiko (med usikkerhet til potensielt høg risiko), men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.