Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ranunculus acris friesianus parksoleie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parksoleie Ranunculus acris subsp. friesianus er en sørlig rase av engsoleie, utbredt i Vest- og Mellom-Europa. Den er en flerårig plante med frøformering og med god klonal vekst (i motsetning til vår vanlige engsoleie subsp. acris). Den er introdusert ellers i Nord-Europa, og i Norden er den stort sett kommet inn i parker, trolig med fransk grasfrø.

Blytt (1874) angir to forekomster i Ak Oppegård, men det er helt uvisst hva slags plante han egentlig henviser til. Planten er trolig samlet i et par parker i Oslo rundt 1900 (disse herbarieopplysningene er ikke digitalisert). Det er ingen nyere funn før Vf Nøtterøy: Tenvik, i åkerkant 2003. Planten er også angitt med funn fra Vf Tjøme: 2011 og deretter Oslo: Tøyen 2013. Parksoleie skiller seg fra vanlig engsoleie ved at den har lange utløpere, noe som gjør at den kan etablere store kloner i grasmatter. Vi antar at planten også kan formere seg med frø, men opplysningene fra Norge er for sparsomme til at dette kan fastslås.

Planten har trolig hovedsakelig kommet inn som forurensning med grasfrø. Parksoleie skiller seg fra vanlig engsoleie ved at den har lange utløpere, noe som gjør at den kan etablere store kloner i grasmatter. Vi antar at planten også kan formere seg med frø, men opplysningene fra Norge er for sparsomme til at dette kan fastslås. (På Svalbard har den nokså opplagt frøformering!)

Planten er generelt for varmekrevende til å ha noe stort potensial i Norge i nær framtid. Det er bare tre dokumenterte funn i nyere tid. Dette gir både en moderat (til lav) median levetid og en liten ekspansjonshastighet. Invasjonspotensialet til arten er derfor lite.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til planten. Vi vet ikke om den kan hybridisere (og eventuelt introgressivt) med hjemlig(e) rase(r) av arten Ranunculus acris, men vi har ikke funnet noen opplysninger om slik hybridisering fra Nord-Europa.

Konklusjon

Parksoleie vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur på grunn av et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i nyere tid kun dokumentert med 3 forekomster, hvorav den ene har angitt mengde ("5 planter"). Vi antar mindre enn 250 individer i landet, dette gir EN, med en usikkerhet ned til CR (kan være mindre enn 50 planter i landet). Estimert forekomstareal på 60 km2 tilsier også EN som hovedkategori.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,34
Beskriv underliggende antakelser og data
Totalt 3 funn i perioden 2001-2016 som også danner utgangspunktet for det nåværende forekomstarealet. Dette gir ikke et godt grunnlag for å anslå noen årlig økning. Arten spres garantert mindre enn 50 m/år. Kjøring av script på en modifisert fil med dobling av kjente funn og endring av årstall gir 17 m/år som beste estimat. Utviklingen kan i realiteten være negativ, som anført av Nurmi (2001) for våre naboland.
Ekspansjonshastighet i m/år
12.4

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er en sørlig rase av engsoleie og er på fastlands-Norge bare funnet i sør og øst. Underarten er derimot etablert på Svalbard av alle steder, så vi kan ikke utelukke at den kan klare seg lengre nord også på fastlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 5 10 12 60 120
Utbredelsesområde (km2) 12300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er bare nyere funn fra perioden 2001-2016 som er overført til nåværende utbredelse; det har vært et gap på over 80 år fra siste funn før 2000, og det antas at disse gamle forekomstene ikke eksisterer lenger. Spredte funn uten særlig informasjon gir ikke grunnlag for å anslå særlig om hvordan denne arten kommer til å utvikle seg framover, verken når det gjelder ekspansjon eller geografi. Vi antyder Østlandet som potensielt utbredelsesområde og anslår (uten særlig god begrunnelse) en mulig dobling i forekomstareal. Mørketallet kan være meget høgt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 120 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blytt (1874) angir to forekomster i Ak Oppegård, men det er helt uvisst hva slags plante han egentlig henviser til. Planten er trolig samlet i et par parker i Oslo rundt 1900 (disse herbarieopplysningene er ikke digitalisert). Det er ingen nyere funn før Vf Nøtterøy: Tenvik, i åkerkant 2003. Planten er også angitt med funn fra Vf Tjøme: 2011 og deretter Oslo: Tøyen 2013. Parksoleie skiller seg fra vanlig engsoleie ved at den har lange utløpere, noe som gjør at den kan etablere store kloner i grasmatter. Vi antar at planten også kan formere seg med frø, men opplysningene fra Norge er for sparsomme til at dette kan fastslås.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Trolig i Oslo ca 1900 og litt senere 4
( 4   *  1) 		OsA
2001 2016 Oslo: Tøyen; Vf Nøtterøy og Tjøme 12
( 12   *  1) 		OsA,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Parksoleie er innført i hele Norden med fransk grasfrø på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet (Nurmi 2001) og er noe etablert, men i tilbakegang i Danmark og Sør-Sverige. Mer tilfeldige forekomster er funnet nord til Uppland i Sverige og helt til Tornio ved botnen av Bottenvika i Finland. Mer påfallende er det at det er denne rasen av arten som er mer eller mindre etablert i Barentsburg på Svalbard.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom- og Vest-Europa.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten kan ha kommet inn med grasfrø, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - ca 1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur ca 1900 Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Trolig kommet inn med grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Blytt, A. 1874. Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.
  • Nurmi, J. 2001. Ranunculus L. (p.p.) i Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica 2 Chenopodiaceae - Fumariaceae: 229-293.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ranunculus acris friesianus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1883