Scilla luciliae stor snøstjerne

Stor snøstjerne Scilla luciliae er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Den kommer fra Tyrkia og dyrkes som prydplante. Stor snøstjerne er nå den oftest dyrkete arten av slekta og er blitt meget vanlig i hager de siste tiårene. Arten er funnet gjentatte ganger i Troms, og må være nokså hardfør. Arten er funnet forvillet i plener og grøntanlegg, særlig kirkegårder, dessuten i løvskog (bl.a. edelløvskog), kantsoner og -kratt, grasbakke og gammel innmark.

Siden første funn i 1994 VA Kristiansand er arten registrert forvillet fra Østfold til Rogaland unntatt Oppland, én gang i Møre og Romsdal, et par ganger i Sør-Trøndelag og Nordland og flere ganger i Troms. Arten er sikkert mer dyrket enn funnene av forvillete planter gir inntrykk av, og en kan regne med et visst mørketall. Vi regner med at arten er etablert i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag også. De mange funnene i Vest-Agder skyldes særskilte registreringer av forvillede hageplanter. Disse registreringene i Vest-Agder (39 funn siden 2000) tilsier at arten er mye vanligere enn de nasjonale funntallene sier. Hvis vi regner med at arten er omtrent like vanlig i Rogaland og Aust-Agder som i Vest-Agder, så tilsier dette et mørketall på 12.

Stor snøstjerne er importert til landet som hageplante. Arten egenspres ut av hager og parkområder og kastes ut med hageavfall. Videre spredning med frø og ved forflytning av jordmasser. Arten beites av rådyr, og får nok også litt spredningshjelp av rådyr.

Invasjonspotensialet er stort på grunn av lang median levetid for populasjonen i landet og en høg ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til moderat). Arten vil trolig være i ekspansjon i lang tid framover.

Stor snøstjerne blomstrer om våren, og bladene visner snart ned. Arten kan ha en viss fortrengningseffekt på tidligblomstrende stedegne arter, men neppe i en slik grad at det kan slå ut på økologisk effekt i risikovurderingen.
De tre Scilla-artene S. forbesii, S. luciliae og S. sardensis hybridiserer, og hybrider er vanlige i blandingsbestander i hager. Hybridene dyrkes kanskje også, og hybriden S. forbesii x S. luciliae er funnet flere ganger i norsk natur. Denne hybridiseringen er imidlertid bare mellom fremmede arter og påvirker ikke risikovurderingen.

Stor snøstjerne vurderes til potensielt høg økologisk risiko i landet, men bare på grunn av det store invasjonspotensialet.