Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | [41] | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Stor snøstjerne Scilla luciliae er en flerårig urt med lauk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Den kommer fra Tyrkia og dyrkes som prydplante. Stor snøstjerne er nå den oftest dyrkete arten av slekta og er blitt meget vanlig i hager de siste tiårene. Arten er funnet gjentatte ganger i Troms, og må være nokså hardfør. Arten er funnet forvillet i plener og grøntanlegg, særlig kirkegårder, dessuten i løvskog (bl.a. edelløvskog), kantsoner og -kratt, grasbakke og gammel innmark.
Siden første funn i 1994 VA Kristiansand er arten registrert forvillet fra Østfold til Rogaland unntatt Oppland, én gang i Møre og Romsdal, et par ganger i Sør-Trøndelag og Nordland og flere ganger i Troms. Arten er sikkert mer dyrket enn funnene av forvillete planter gir inntrykk av, og en kan regne med et visst mørketall. Vi regner med at arten er etablert i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag også. De mange funnene i Vest-Agder skyldes særskilte registreringer av forvillede hageplanter. Disse registreringene i Vest-Agder (39 funn siden 2000) tilsier at arten er mye vanligere enn de nasjonale funntallene sier. Hvis vi regner med at arten er omtrent like vanlig i Rogaland og Aust-Agder som i Vest-Agder, så tilsier dette et mørketall på 12.
Stor snøstjerne er importert til landet som hageplante. Arten egenspres ut av hager og parkområder og kastes ut med hageavfall. Videre spredning med frø og ved forflytning av jordmasser. Arten beites av rådyr, og får nok også litt spredningshjelp av rådyr.
Invasjonspotensialet er stort på grunn av lang median levetid for populasjonen i landet og en høg ekspansjonshastighet (med usikkerhet ned til moderat). Arten vil trolig være i ekspansjon i lang tid framover.
Stor snøstjerne blomstrer om våren, og bladene visner snart ned. Arten kan ha en viss fortrengningseffekt på tidligblomstrende stedegne arter, men neppe i en slik grad at det kan slå ut på økologisk effekt i risikovurderingen.
De tre Scilla-artene S. forbesii, S. luciliae og S. sardensis hybridiserer, og hybrider er vanlige i blandingsbestander i hager. Hybridene dyrkes kanskje også, og hybriden S. forbesii x S. luciliae er funnet flere ganger i norsk natur. Denne hybridiseringen er imidlertid bare mellom fremmede arter og påvirker ikke risikovurderingen.
Stor snøstjerne vurderes til potensielt høg økologisk risiko i landet, men bare på grunn av det store invasjonspotensialet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 300 | 5 | 10 | 15 | 1500 | 3000 | 4500 | |
Utbredelsesområde (km2) | 200000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 4500 | 9000 | 13500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Siden første funn i 1994 VA Kristiansand er arten registrert forvillet fra Østfold til Rogaland unntatt Oppland, én gang i Møre og Romsdal, et par ganger i Sør-Trøndelag og Nordland og flere ganger i Troms. Arten er sikkert mer dyrket enn funnene av forvillete planter gir inntrykk av, og en kan regne med et visst mørketall. Vi regner med at arten er etablert i Hordaland, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag også. De mange funnene i Vest-Agder skyldes særskilte registreringer av forvillede hageplanter. Disse registreringene i Vest-Agder (39 funn siden 2000) tilsier at arten er mye vanligere enn de nasjonale funntallene sier. Hvis vi regner med at arten er omtrent like vanlig i Rogaland og Aust-Agder som i Vest-Agder, så tilsier dette et mørketall på 12.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1991 | 2000 |
32
( 32 * 1) |
He,Va,Ro,Tr | ||||
2001 | 2016 |
292
( 292 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,No,Tr | ||||
1994 | 2016 |
308
( 308 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1994 | VA Kristiansand: Kokleheia |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Scilla luciliae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1880