Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Scilla sardensis dvergsnøstjerne

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Dvergsnøstjerne Scilla sardensis er en flerårig urt med løk. Den formerer seg med frø og ved deling av løkene. Frøene spres med maur. Arten kommer fra Tyrkia.

Dvergsnøstjerne er en del dyrket, sikkert mer enn funnene av forvillete planter gir inntrykk av. De første funnene er nokså samtidige, i Ro Randaberg i 1994, Bu Drammen 1995 og AA Lillesand 1997, og antyder at spredningen fra hager begynte først på 1990-tallet (kanskje også dyrkningen). Den er trolig oversett og en må regne med et visst mørketall. Så langt er den funnet i lågland-/kyststrøk fra Oslo-Akershus til Rogaland, men den er funnnet forvillet én gang i Sør-Trøndelag og har trolig potensial dit.

Arten dyrkes som prydplante. Den finnes forvillet i plener og grøntanlegg, særlig i kirkegårder, av og til i bed med andre planter. Arten beites av rådyr, og får nok også litt spredningshjelp av rådyr. Så langt ser den imidertid ikke ut til å ha etablert seg i noen mindre påvirkete naturtyper.

Arten har et moderat invasjonspotensial (med usikkerhet til begrenset), på grunn av en moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet og begrenset median levetid.

Dvergsnøstjerne blomstrer om våren, og bladene visner snart ned. Arten kan ha en viss fortrengningseffekt på tidligblomstrende stedegne arter, men neppe i en slik grad at det kan slå ut på økologisk effekt i risikovurderingen.
De tre Scilla-artene S. forbesii, S. luciliae og S. sardensis hybridiserer, og hybrider er vanlige i blandingsbestander i hager. Hybridene dyrkes kanskje også, og hybriden S. forbesii x S. luciliae er funnet flere ganger i norsk natur. Hybrider med S. sardensis er bare sett i plenene i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Denne hybridiseringen er imidlertid bare mellom fremmede arter og påvirker ikke risikovurderingen.

Konklusjon

Dvergsnøstjerne vurderes til låg økologisk risiko i landet, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Artens forekomstareal (480 km2 inkludert mørketall) og B2-kriteriet (uten underkriterier) gir EN.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
166
Nedre kvartil
146
Øvre kvartil
188

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Muligens begrenset til boreonemoral og kanskje sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 48 5 10 15 240 480 720
Utbredelsesområde (km2) 200000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Dvergsnøstjerne har en medium ekspansjonshastighet, men dette er basert på et begrenset datasett. Det er vanskelig å si noe om potensiell utbredelse om 50 år på bakgrunn av dette, men arten er funnet i 8 fylker i løpet av de siste drøye 20 år. En 10-dobling av forekomstarealet de neste 50 år er et nokså konservativt anslag, men gir svært høge slutt-tall på grunn av mørketallene. Vi anslår (enda mer konservativt) en tredobling.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 720 1440 2160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Dvergsnøstjerne er en del dyrket, sikkert mer enn funnene av forvillete planter gir inntrykk av. De første funnene er nokså samtidige, i Ro Randaberg i 1994, Bu Drammen 1995 og AA Lillesand 1997, og antyder at spredningen fra hager begynte først på 1990-tallet (kanskje også dyrkningen). Den er trolig oversett og en må regne med et visst mørketall. Så langt er den funnet i lågland-/kyststrøk fra Oslo-Akershus til Rogaland, men den er funnnet forvillet én gang i Sør-Trøndelag og har trolig potensial dit.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1991 2000 12
( 12   *  1)
Bu,Aa,Ro
2001 2016 40
( 40   *  1)
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St
1994 2016 48
( 48   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Vest-Asia: Tyrkia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1994

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1994 Ro Randaberg: kirkegården i sentrum

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Scilla sardensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1879