Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Konglebergknapp Sedum forsterianum er en flerårig urt med overvintrende, nedbøyde skudd som danner matter. Den formerer seg også med frø, men det er uvisst om dette skjer i norsk natur (foreløpig). Arten kommer fra Vest-Europa. Den dyrkes som prydplante på tørt og grunnlendt substrat og forekommer ved forvilling på tilsvarende steder: berg og knauser. Den kan også finnes gjenstående på berg ved hus og fritidsboliger og bli kastet ut på avfallshauger. Det er ikke kjent om arten er kalkkrevende, men trolig er et tørt og solrikt miljø viktigere enn bergets kalkinnhold.
Konglebergknapp ble først funnet i 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik, men uvisst om etablert. De neste funnene, av sikkert forvillete planter, ble gjort i 1993 i VA Kristiansand og Mandal og i SF Høyanger (to steder) og Solund, og siden er arten funnet på 32 nye lokaliteter på 23 år, hvorav omtrent halvparten er fra Tr Harstad og Tromsø der arten er blitt spesielt ettersøkt. Funnene viser at arten dyrkes hyppig og spres lokalt, spesielt i kyststrøk. Arten kan godt være oversett (og i sør forvekslet med broddbergknapp S. rupestre). Konglebergknapp kan vise seg å være mye vanligere enn innsamlinger tyder på, og å forekomme spredt i store deler av landet, da den ser ut til å være lite varmekrevende og middels vinterherdig. Tyngdepunktet ligger nok likevel vest- og nordpå.
Arten er innført som hageplante og er spredt fra hager med utkast. Vi har foreløpig ikke sikre tegn på frøformering, men mye lokal økning skjer ved avbrukne skudd som rotslår.
Invasjonspotensialet er moderat, et naturlig resultat av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Det er foreløpig ingen kjente eller påvisbare negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid danne store, tette kolonier på svaberg og kan med tida føre til noe fortrengning, men foreløpig ikke i så stor grad at vi passerer noen av terskelverdiene i kriteriesettet.
Konglebergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, og kun på grunn av et moderat invasjonspotensiale. Arten vil neppe få store negative effekter på hjemlige arter, med mindre den i sør skulle etablere seg på kalkberg med truete og sårbare arter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 148 | 3 | 5 | 10 | 444 | 740 | 1480 | |
Utbredelsesområde (km2) | 250000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 888 | 1480 | 2960 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Konglebergknapp ble først funnet i 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik, men uvisst om etablert. De neste funnene, av sikkert forvillete planter, ble gjort i 1993 i VA Kristiansand og Mandal og i SF Høyanger (to steder) og Solund, og siden er arten funnet på 32 nye lokaliteter på 23 år, hvorav omtrent halvparten er fra Tr Harstad og Tromsø der arten er blitt spesielt ettersøkt. Funnene viser at arten dyrkes hyppig og spres lokalt, spesielt i kyststrøk. Arten kan godt være oversett (og i sør forvekslet med broddbergknapp S. rupestre). Konglebergknapp kan vise seg å være mye vanligere enn innsamlinger tyder på, og å forekomme spredt i store deler av landet, da den ser ut til å være lite varmekrevende og middels vinterherdig. Tyngdepunktet ligger nok likevel vest- og nordpå.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | MR Ulstein: Ulsteinvik 1964 |
4
( 4 * 1) |
Mr | |||
1981 | 2000 |
64
( 64 * 1) |
Bu,Va,Sf,Mr,Tr | ||||
2001 | 2016 |
88
( 88 * 1) |
Bu,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,Tr | ||||
1964 | 2016 |
148
( 148 * 1) |
Bu,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1964 | MR Ulstein: Ulsteinvik | 1993 | Fem steder i Vest-Agder (Kristiansand, mandal) og Sogn og Fjordane (Solund, Høyanger) |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T1-C-2 | uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-4 | uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-6 | uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
egenspredning | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | Egenspredning skjer trolig først og fremst vegetativt ved avbrukne deler som rotslår. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sedum forsterianum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1877