Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sedum forsterianum konglebergknapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Konglebergknapp Sedum forsterianum er en flerårig urt med overvintrende, nedbøyde skudd som danner matter. Den formerer seg også med frø, men det er uvisst om dette skjer i norsk natur (foreløpig). Arten kommer fra Vest-Europa. Den dyrkes som prydplante på tørt og grunnlendt substrat og forekommer ved forvilling på tilsvarende steder: berg og knauser. Den kan også finnes gjenstående på berg ved hus og fritidsboliger og bli kastet ut på avfallshauger. Det er ikke kjent om arten er kalkkrevende, men trolig er et tørt og solrikt miljø viktigere enn bergets kalkinnhold.

Konglebergknapp ble først funnet i 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik, men uvisst om etablert. De neste funnene, av sikkert forvillete planter, ble gjort i 1993 i VA Kristiansand og Mandal og i SF Høyanger (to steder) og Solund, og siden er arten funnet på 32 nye lokaliteter på 23 år, hvorav omtrent halvparten er fra Tr Harstad og Tromsø der arten er blitt spesielt ettersøkt. Funnene viser at arten dyrkes hyppig og spres lokalt, spesielt i kyststrøk. Arten kan godt være oversett (og i sør forvekslet med broddbergknapp S. rupestre). Konglebergknapp kan vise seg å være mye vanligere enn innsamlinger tyder på, og å forekomme spredt i store deler av landet, da den ser ut til å være lite varmekrevende og middels vinterherdig. Tyngdepunktet ligger nok likevel vest- og nordpå.

Arten er innført som hageplante og er spredt fra hager med utkast. Vi har foreløpig ikke sikre tegn på frøformering, men mye lokal økning skjer ved avbrukne skudd som rotslår.

Invasjonspotensialet er moderat, et naturlig resultat av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Det er foreløpig ingen kjente eller påvisbare negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid danne store, tette kolonier på svaberg og kan med tida føre til noe fortrengning, men foreløpig ikke i så stor grad at vi passerer noen av terskelverdiene i kriteriesettet.

Konklusjon

Konglebergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, og kun på grunn av et moderat invasjonspotensiale. Arten vil neppe få store negative effekter på hjemlige arter, med mindre den i sør skulle etablere seg på kalkberg med truete og sårbare arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med nesten 40 forekomster (pluss et stort mørketall), et stort antall individer, og i rask økning. Arten har vært for kort tid i landet til at vi angir forventet median levetid til over 650 år, men over 60 år (dvs. VU) burde være trygt (anslått forekomstareal på 740 inkludert mørketall tilsvarer VU etter B2-kriteriet).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
224
Nedre kvartil
205
Øvre kvartil
245

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Hovedsakelig knyttet til kyststrøk (oseaniske seksjoner), men fra boreonemoral til mellomboreal, kanskje nordboreal.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 148 3 5 10 444 740 1480
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde omfatter alle kystfylker nord til og med Troms, muligens også innlandet på Østlandet. Vi anslår en fordobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 888 1480 2960

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Konglebergknapp ble først funnet i 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik, men uvisst om etablert. De neste funnene, av sikkert forvillete planter, ble gjort i 1993 i VA Kristiansand og Mandal og i SF Høyanger (to steder) og Solund, og siden er arten funnet på 32 nye lokaliteter på 23 år, hvorav omtrent halvparten er fra Tr Harstad og Tromsø der arten er blitt spesielt ettersøkt. Funnene viser at arten dyrkes hyppig og spres lokalt, spesielt i kyststrøk. Arten kan godt være oversett (og i sør forvekslet med broddbergknapp S. rupestre). Konglebergknapp kan vise seg å være mye vanligere enn innsamlinger tyder på, og å forekomme spredt i store deler av landet, da den ser ut til å være lite varmekrevende og middels vinterherdig. Tyngdepunktet ligger nok likevel vest- og nordpå.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 MR Ulstein: Ulsteinvik 1964 4
( 4   *  1)
Mr
1981 2000 64
( 64   *  1)
Bu,Va,Sf,Mr,Tr
2001 2016 88
( 88   *  1)
Bu,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1964 2016 148
( 148   *  1)
Bu,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
Azorene og Vest-Europa fra Portugal til Nederland og Tyskland.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1964

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik 1993 Fem steder i Vest-Agder (Kristiansand, mandal) og Sogn og Fjordane (Solund, Høyanger)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1-C-2 uttørkingseksponerte svært og temmelig kalkfattige berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T1-C-4 uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T1-C-6 uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Ukjent Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
egenspredning Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående Egenspredning skjer trolig først og fremst vegetativt ved avbrukne deler som rotslår.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sedum forsterianum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1877