Sedum forsterianum konglebergknapp

Konglebergknapp Sedum forsterianum er en flerårig urt med overvintrende, nedbøyde skudd som danner matter. Den formerer seg også med frø, men det er uvisst om dette skjer i norsk natur (foreløpig). Arten kommer fra Vest-Europa. Den dyrkes som prydplante på tørt og grunnlendt substrat og forekommer ved forvilling på tilsvarende steder: berg og knauser. Den kan også finnes gjenstående på berg ved hus og fritidsboliger og bli kastet ut på avfallshauger. Det er ikke kjent om arten er kalkkrevende, men trolig er et tørt og solrikt miljø viktigere enn bergets kalkinnhold.

Konglebergknapp ble først funnet i 1964 MR Ulstein: Ulsteinvik, men uvisst om etablert. De neste funnene, av sikkert forvillete planter, ble gjort i 1993 i VA Kristiansand og Mandal og i SF Høyanger (to steder) og Solund, og siden er arten funnet på 32 nye lokaliteter på 23 år, hvorav omtrent halvparten er fra Tr Harstad og Tromsø der arten er blitt spesielt ettersøkt. Funnene viser at arten dyrkes hyppig og spres lokalt, spesielt i kyststrøk. Arten kan godt være oversett (og i sør forvekslet med broddbergknapp S. rupestre). Konglebergknapp kan vise seg å være mye vanligere enn innsamlinger tyder på, og å forekomme spredt i store deler av landet, da den ser ut til å være lite varmekrevende og middels vinterherdig. Tyngdepunktet ligger nok likevel vest- og nordpå.

Arten er innført som hageplante og er spredt fra hager med utkast. Vi har foreløpig ikke sikre tegn på frøformering, men mye lokal økning skjer ved avbrukne skudd som rotslår.

Invasjonspotensialet er moderat, et naturlig resultat av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Det er foreløpig ingen kjente eller påvisbare negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid danne store, tette kolonier på svaberg og kan med tida føre til noe fortrengning, men foreløpig ikke i så stor grad at vi passerer noen av terskelverdiene i kriteriesettet.

Konglebergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, og kun på grunn av et moderat invasjonspotensiale. Arten vil neppe få store negative effekter på hjemlige arter, med mindre den i sør skulle etablere seg på kalkberg med truete og sårbare arter.