Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Primula elatior elatior lundnøkleblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3H

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Lundnøkleblom Primula elatior subsp. elatior er en flerårig urt fra Sør- og Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Arten har frøformering. Den har dimorfe blomster og er sjølinkompatibel, dvs. at det trengs planter med ulike blomstertyper for å sikre formering.

Lundnøkleblom ble først funnet i Vf Tjøme: Hamna i 1883, men fra 1885 med begynnende sterk ekspansjon i ST Trondheim og noen år sener ei ST Midtre Gauldal. Det første funnet i Nordland er fra Brønnøy i 1920, og planten er etablert helt til Fi Sør-Varanger fra 1949. Det geografiske etableringsmønsteret er merkelig og uforklart. Arten er nemoral i Mellom-Europa og Sør-Skandinavia og skulle forventes å være best tilpasset edellauvskogsområdene på søndre Østlandet, Sørlandet, og søndre Vestlandet. Her har den knapt slått til, men heller inntatt Trøndelag og Nord-Norge der den nå er stabil nord til Fi Hammerfest: Hammerfest by, Måsøy: Havøysund og Lebesby: Kjøllefjord, alle stedene med frø-reproduksjon.

Planten ble innført som hageplante, trolig etter midten av 1800-tallet, og begynte å spre seg i 1880-åra. Den har meget effektiv frøreproduksjon. Frøene sitter i kapsler som sitter på stive stengler og åpner seg i toppen. Frøene blir slynget ut ballistisk, men dette gir bare svært lokal spredning som for eksempel primærspredninger ut fra hager. Spredning med ulike transportmidler er trolig opphav til langdistansespredning.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Spredningshistorikken tyder på en en svært lang lag-fase (1883-1980) og en eksplosiv utvikling etterpå, men dette stemmer trolig ikke. Arten var trolig i rask spredning mye tidligere, men ble ikke samlet eller notert på grunn av manglende interesse for forvillete hageplanter. Den blomstrer dessuten tidlig i sesongen, lenge før botanikere kommer seg ut, og er stort sett nedvisnet i den normale feltsesongen. Arten var for eksempel vanlig over hele Tromsø by og omegn på 1970-tallet, men ble først dokumentert på 1980-tallet.

Arten har en middels økologisk effekt, som følge av introgressiv hybridisering med de hjemlige artene kusymre Primula vulgaris og marianøkleblom P. veris. Hybriden med den førstnevnte er påvist i naturen flere steder i Norge, men især i Ro Sola og ST Ørland, på skjellsand og på og nær sanddyner. Hybriden med den sistnevnte antydes ved intermediære former i herbariesamlingene. Hybriden med kusymre er rapportert med like god pollen- og frøsetting som foreldrene og med omfattende tilbakekrysning; hybriden med marianøkleblom er rapportert som noe mindre fertil, men fortsatt med tilbakekrysninger (se Stace et al. 2015 og flere arbeider sitert der).
Lundnøkleblom forekommer i enorme mengder som forvillet, trolig med hundretusen(er) av individer i Tromsø by alene, men den inntar i hovedsak forstyrret eller konstruert mark, blomster tidlig og visner ned. Det er lite trolig at den har noen fortrengningseffekt av betydning.

Konklusjon

Lundnøkleblom vurderes til svært høg økologisk risiko, på grunn kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt knyttet til introgressiv hybridisering med kusymre og marianøkleblom. Dette er en mye strengere vurdering enn ved forrige runde i 2012 da arten (og ikke underartene) ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes god dokumentasjon for introgressiv hybridisering fra De britiske øyer (Stace et al. 2015) og at de norske hybridene stort sett bare er funnet fra 2012 og utover, dvs. etter at forrige vurdering ble foretatt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trygg i landet, med mer enn 500 dokumenterte forekomster og kanskje millioner av individer. Anslått forekomstareal ligger på 12 000 km2, og dette tilsvarer LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
854
Nedre kvartil
771
Øvre kvartil
946

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Primula vulgaris Nei Nei Nei Ja True
Primula veris Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 2000 3 6 10 6000 12000 20000
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Arten har på drøye 110 år hatt en imponerende spredning i landet. Vi antar det fremdeles er rom for fortetning i store deler av landet, men ekspansjonshastigheten vil nok gå ned. Vi estimerer derfor omlag en dobling av forekomstarealet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 24000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Lundnøkleblom ble først funnet i Vf Tjøme: Hamna i 1883, men fra 1885 med begynnende sterk ekspansjon i ST Trondheim og noen år sener ei ST Midtre Gauldal. Det første funnet i Nordland er fra Brønnøy i 1920, og planten er etablert helt til Fi Sør-Varanger fra 1949. Det geografiske etableringsmønsteret er merkelig og uforklart. Arten er nemoral i Mellom-Europa og Sør-Skandinavia og skulle forventes å være best tilpasset edellauvskogsområdene på søndre Østlandet, Sørlandet, og søndre Vestlandet. Her har den knapt slått til, men heller inntatt Trøndelag og Nord-Norge der den nå er stabil nord til Fi Hammerfest: Hammerfest by, Måsøy: Havøysund og Lebesby: Kjøllefjord, alle stedene med frø-reproduksjon.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Vf Tjøme 1883, ST Trondheim 1885, 1890, 1894, 1899 og Midtre Gauldal 1894 16
( 16   *  1)
Ve,St
1901 1920 Ho Bergen 1906, ST Trondheim 1901, 1905, 1906, 1907, No Brønnøy 1920 16
( 16   *  1)
Ho,St,No
1921 1940 ST Trondheim 1923, 1937, 1939, NT Frosta 1933 16
( 16   *  3)
St,Nt
1941 1960 32
( 32   *  1)
Øs,Mr,St,No,Fi
1961 1980 16
( 16   *  1)
Øs,St,No
1981 2000 344
( 344   *  1)
Øs,OsA,Bu,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 1632
( 1632   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1883 2016 2172
( 2172   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Arten kommer fra Europa inkludert nordre Middelhavsområdet, og er hjemlig nord til Sør-Skandinavia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Planten dyrkes i hager, opprinnelsen er uviss.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1883

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1883 Vf Tjøme: Hamna

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Primula elatior elatior, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1861