Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sempervivum tectorum takløk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2DE

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Takløk Sempervivum tectorum er en flerårig urt (staude) som danner kompakte rosetter på korte utløpere og som kan danne matter av tettstilte rosetter. Den formerer seg også med frø. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Takløk har vært dyrket i lang tid i Norge; den ble trolig innført allerede i middelalderen som pryd- og nytteplante (en viss medisinsk bruk). Likevel stammer nok de fleste av dagens forekomster fra nyere bruk av arten som prydplante, f.eks. gjenstående eller forvillet fra privathager og fritidsboliger. Arten krever et tørt og varmt voksested: bergvegger, berghyller og knauser, tørrbakke og tørreng. Noen funn er tatt fra "nær sjøen", noe som tolkes som strandberg. Den vokser på kalkberg og noe fattigere (intermediære) berg.

Siden de første funnene i 1826 i AA Arendal og VA Kristiansand har det vært en jevn økning i antall lokaliteter i fylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt én registrering i Hedmark, noen få i Oppland, og enkeltregistreringer i Hordaland og Møre og Romsdal. Dette er et mønster som snarere gjenspeiler i hvilke distrikter det er vanlig å plante den, og ikke et tegn spredning fra distrikt til distrikt. Den vil saktens kunne klare seg også utenfor dagens utbredelsesområde, der der er forholdsvis varmt i sommermånedene.

Arten er innført som hageplante, trolig fra svært tidlig (middelalder), men uten dokumentert ekspansjon ut i norsk natur før begynnelsen av 1800-tallet. Spredning fra dyrkning ved utkast og nedrasning fra hager i brattlendt terreng, kanskje også med frø.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til høgt, som en kombinasjon av lang median levetid (med usikkerhet til moderat) og begrenset (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved noe fortrengning av lokale bestander av stedegne arter på bergflater. Vi vet ikke om dette også kan omfatte sårbare/truete arter, men angir en mulig liten effekt, men med usikkerhet ned til ingen kjent effekt.

Konklusjon

Takløk vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Usikkerheten skyldes invasjonspotensialet; arten er vurdert å ha en liten negativ økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med over 170 kjente forekomster og stort antall ramets er denne arten å anse trygg. Anslått forekomstareal (med mørketall) er satt til 2000 som likevel er på grensa mellom VU og NT. Vi velger VU med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
141
Nedre kvartil
122
Øvre kvartil
171

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T1-C-4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-6 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-8 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-4 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-6 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-8 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Taklauk synes bare befeste sin posisjon i sommervarme deler av boreonemoral og sørboreal sone, dvs. på Østlandet og Sørlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 3 5 10 1200 2000 4000
Utbredelsesområde (km2) 74300
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde strekker seg trolig nord til Nord-Trøndelag, minst. Ut fra den begrensete, men svært jamne ekspansjonshastigheten anslår vi en fordobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2400 4000 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Siden de første funnene i 1826 i AA Arendal og VA Kristiansand har det vært en jevn økning i antall lokaliteter i fylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt én registrering i Hedmark, noen få i Oppland, og enkeltregistreringer i Hordaland og Møre og Romsdal. Dette er et mønster som snarere gjenspeiler i hvilke distrikter det er vanlig å plante den, og ikke et tegn spredning fra distrikt til distrikt. Den vil saktens kunne klare seg også utenfor dagens utbredelsesområde, der der er forholdsvis varmt i sommermånedene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1821 1840 AA Arendal: "Læretsved" 1826 4
( 4   *  1) 		Aa
1841 1860 Vf Nøtterøy: Årøsund 1842 1855, Sandefjord: Gokstad 1860 8
( 8   *  1) 		Ve
1861 1880 28
( 28   *  1) 		Ve,Te,Aa,Va
1881 1900 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1901 1920 56
( 56   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Ho
1921 1940 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1941 1960 140
( 140   *  1) 		Øs,Bu,Ve,Te,Aa
1961 1980 64
( 64   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1981 2000 108
( 108   *  1) 		Bu,Ve,Te,Aa,Va
2001 2016 200
( 200   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr
1826 2016 708
( 708   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellområder i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Før 1800

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur Før 1800 "Sørligste Norge" 1826 AA Arendal: "Larstvedt ved Arendal, paa Bjerge"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T1-C-4 uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T1-C-6 uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T1-C-8 uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Nordhagen, R. 1934. Taklauk og fjellkaur Maal og minne 1934: 101-128
  • Gunnerus, J.E. 1766-1772. Flora Norvegica I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sempervivum tectorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1860