Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Senecio viscosus klistersvineblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3DH

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3DH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Klistersvineblom Senecio viscosus er en ettårig urt som formerer seg med frø. Fruktene har sveveapparat og spres med vind, potensielt over nokså lange distanser (sikkert km). Arten kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia.

For alle periodene i spredningshistorikken for klistersvineblom Senecio viscosus kan en regne med til dels store mørketall. Hvordan arten er kommet til landet er uavklart. Blytt (1874) anfører at den er "maaske fra først af indført ved Kulturen". Det er rimelig å anta (jf. vektorer) at den har fulgt med ballastjord, importvarer (særlig korn) og transportmidler, kanskje også tømmer i senere tid. Det eldste, daterte belegget er fra 1813 Bu Drammen, men det var trolig i Oslo-området at arten først ble forholdsvis vanlig, jf. Blytt: "Christiania (hvor den i de sidste 30 Aar har udbredt sig uhyre)". Etableringen i Oslo ser dermed ut til å ha skutt fart i 1840-årene. Etter herbariebelegg å dømme var spredningen liten inntil ca. 1860, dernest økte antall nye lokaliteter jevnt inntil 1960. Før 1920 var arten bare funnet i landets sørligste strøk, fra Østfold til Vest-Agder. I 1960 fantes arten i lavland-/kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Etter 1960 har spredning og etablering gått raskt; den er nå registrert til No Rana og Bodø samt i Tr Tromsø. Allerede i 1920 var arten funnet i Op Ringebu, men ennå i 2016 ser den i liten grad ut til å ha etablert seg i innlandsstrøkene i Sør-Norge. Etter hvert som den er blitt vanligere i "kjerneområdet" i sørøst, har interessen for den avtatt og den er blitt mindre samlet enn før. Klistersvineblom vil etter alt å dømme fortsette å ekspandere nordover, trolig også innover i landet, og den vil bli stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.

I de første fasene av artens etablering har den først og fremst vært knyttet til skrotemark: veikanter og rabatter, jernbanespor og -stasjoner, havner, som gateugras, ugras i bed og beplantninger, åkerkanter, eng og beitemark, avfallshauger, stein- og grustak samt i hugstfelt. Skrotemark er fremdeles viktigste habitat, men arten blir i stigende grad et vanlig, og noen steder viktig, innslag i mer naturnær (mindre kulturpåvirket) mark, bl.a. berg og skrenter, rasmark, intermediære og kalkrike strandberg, øverst i stein- og grusstrender og driftvoller. Unntaksvis er arten rapportert fra løvskog, som må være ganske lysåpen, evt. påvirket av inngrep.

Arten har kommet til landet med ulike transportmidler, kanskje også med ballastjord. Den spres videre i norsk natur gjennom ulike transportmidler og også egenspredning fra godt etablerte populasjoner.

Invasjonspotensialet er stort med maksimum skår på median levetid og maksimum (med usikkerhet til moderat) skår på ekspansjonshastighet. Det potensielle arealet er imidlertid nå i ferd med å bli fylt, i hvert fall langs kysten i sør, og ekspansjonshastigheten kan være i ferd med å gå noe ned.

Arten vurderes å ha middels negative økologiske effekter. Dette er en av de mest invasive arter (invasiv i betydningen koloniserende) på grunnlende og kan opptre i store mengder. Den konkurrerer om plass med stedegne arter, flere av disse sårbare eller truete. Den går i et bredt spekter av naturtyper, inkludert en prioritert type (grunnlendt kalkmark i låglandet). Den hybridiserer med minst tre andre svineblom-arter, to av dem stedegne, og fordi den er så utbredt, er ikke hybridiseringsrisikoen lokal. Hybriden mellom klistersvineblom og bergsvineblom S. sylvaticus setter noe frø (Benoit et al. i Stace 1975), slik at det også er en introgresjons-risiko. Bestander av mellomformer mellom klistersvineblom og åkersvineblom S. vulgaris er observert i Norge.

Konklusjon

Klistersvineblom vurderes å medføre svært høg økologisk risiko, en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Arten opptrer i så store mengder at den har noe fortrengningseffekt på grunnlende og bergknauser. Den kan danne delvis fertile hybrider (dvs. med introgresjon) med de stedegne artene bergsvineblom Senecio sylvaticus og åkersvineblom S. vulgaris. Ved forrige vurderingsrunde ble arten vurdert til høg økologisk risiko. Påvirkninger på andre arter og naturtyper ble den gang vurdert til å være noe svakere (kriteriene var også noe annerledes utformet), og introgresjonsrisikoen ble heller ikke inkludert.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med forekomstareal på over 5000 km2 (uten mørketall) og individtall i milliard-klassen, er denne arten trygg etter alle rødlistekriterier.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
504
Nedre kvartil
312
Øvre kvartil
814

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T2-C-5 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T2-C-7 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-7 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-5 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Senecio vulgaris Nei Nei Nei Ja True
Senecio sylvaticus Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 5540 2 3 5 11080 16620 27700
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde til og med Troms, og området (polygonet) er fylt. Vi forventer en nokså beskjeden økning på ca 50 % i forekomstareal de kommende 50 år; arten er allerede de fleste steder den kan komme til å ha reproduserende bestander.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15000 24000 39000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

For alle periodene i spredningshistorikken for klistersvineblom Senecio viscosus kan en regne med til dels store mørketall. Hvordan arten er kommet til landet er uavklart. Blytt (1874) anfører at den er "maaske fra først af indført ved Kulturen". Det er rimelig å anta (jf. vektorer) at den har fulgt med ballastjord, importvarer (særlig korn) og transportmidler, kanskje også tømmer i senere tid. Det eldste, daterte belegget er fra 1813 Bu Drammen, men det var trolig i Oslo-området at arten først ble forholdsvis vanlig, jf. Blytt: "Christiania (hvor den i de sidste 30 Aar har udbredt sig uhyre)". Etableringen i Oslo ser dermed ut til å ha skutt fart i 1840-årene. Etter herbariebelegg å dømme var spredningen liten inntil ca. 1860, dernest økte antall nye lokaliteter jevnt inntil 1960. Før 1920 var arten bare funnet i landets sørligste strøk, fra Østfold til Vest-Agder. I 1960 fantes arten i lavland-/kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Etter 1960 har spredning og etablering gått raskt; den er nå registrert til No Rana og Bodø samt i Tr Tromsø. Allerede i 1920 var arten funnet i Op Ringebu, men ennå i 2016 ser den i liten grad ut til å ha etablert seg i innlandsstrøkene i Sør-Norge. Etter hvert som den er blitt vanligere i "kjerneområdet" i sørøst, har interessen for den avtatt og den er blitt mindre samlet enn før. Klistersvineblom vil etter alt å dømme fortsette å ekspandere nordover, trolig også innover i landet, og den vil bli stadig vanligere i distrikter der den allerede finnes.

I de første fasene av artens etablering har den først og fremst vært knyttet til skrotemark: veikanter og rabatter, jernbanespor og -stasjoner, havner, som gateugras, ugras i bed og beplantninger, åkerkanter, eng og beitemark, avfallshauger, stein- og grustak samt i hugstfelt. Skrotemark er fremdeles viktigste habitat, men arten blir i stigende grad et vanlig, og noen steder viktig, innslag i mer naturnær (mindre kulturpåvirket) mark, bl.a. berg og skrenter, rasmark, intermediære og kalkrike strandberg, øverst i stein- og grusstrender og driftvoller. Unntaksvis er arten rapportert fra løvskog, som må være ganske lysåpen, evt. påvirket av inngrep.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1801 1820 Bu Drammen 1813 4
( 4   *  1)
Bu
1821 1840 VA Kristiansand og Mandal 1833 8
( 8   *  1)
Va
1841 1860 Oslo; Ak Ås 8
( 8   *  1)
OsA
1861 1880 60
( 60   *  1)
OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va
1881 1900 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va
1901 1920 136
( 136   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa
1921 1940 284
( 284   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1941 1960 752
( 752   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1961 1980 1476
( 1476   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
1981 2000 1428
( 1428   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt
2001 2016 2960
( 2960   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1813 2016 5540
( 5540   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet både fra naturlig utbredelsesområde og fra andre kjeldeområder (naboland).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1813

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1813 Bu Drammen: "Drammen" 1833 VA Kristiansand: "Christianssand"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2-C-1 åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-3 åpen intermediær grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-7 åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0
T6-C-1 kalkfattige strandberg
0.0-1.9
0.0
T6-C-2 kalkrik bergknaus i bølgesprutsonen
0.0-1.9
0.0
T13-C-1 kalkfattig grov ur
0.0-1.9
0.0
T13-C-2 kalkfattig ur
0.0-1.9
0.0
T13-C-4 intermediær og svakt kalkrik grov ur
0.0-1.9
0.0
T13-C-5 intermediær og svakt kalkrik ur
0.0-1.9
0.0
T13-C-7 sterkt kalkrik grov ur
0.0-1.9
0.0
T13-C-8 sterkt kalkrik ur
0.0-1.9
0.0
T1-C-1 lite tørkeutsatte svært og temmelig kalkfattige nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-3 lite uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-5 lite uttørkingseksponerte sterkt og litt kalkrike intermediære nakne berg
0.0-1.9
0.0
T1-C-7 lite uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike nakne berg
0.0-1.9
0.0
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0
T23-C-1 ferskvannsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
0.0-1.9
0.0
T24-C-2 ettårsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
T25-C-1 historisk jordskred
0.0-1.9
0.0
T25-C-3 historisk silt- og leirskred
0.0-1.9
0.0
T29-C-2 stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark
0.0-1.9
0.0
T32-C-1 kalkfattig eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-3 intermediær eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-11 kalkfattig tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Blytt, A. 1874. Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Stace, C.A. 1975. Hybridization and the flora of the British Isles. Academic Press, London. 626 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Senecio viscosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1816