Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Physocarpus opulifolius blærespirea

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blærespirea Physocarpus opulifolius er en busk fra boreal og temperert sone i østlige Nord-Amerika. Arten er dyrket som hagebusk, men er ikke voldsomt populær. Arten er en 1,5-3 m høg busk med frøreproduksjon. Den setter frø i Norge, og frøene spres passivt over små distanser.

Blærespirea har vært i langsom, men jamn etablering og spredning i Norge siden første noterte antatte etablering på Bygdøy i Oslo rundt 1919. Bygdøy er fortsatt en hovedlokalitet for arten i Norge. Det virker som arten hittil har etablert seg i kystfylkene til Møre og Romsdal, men også med tidlig etablering (trolig allerede rundt 1920) inn i landet til Hadeland (Op Gran).

Arten spres med hageutkast fra hager og lignende, og egenspres ved hjelp av frø fra hager og i naturen.

Arten har et moderat invasjonspotensial, som kombinasjon av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Blærespirea er foreløpig ikke særlig ekspansiv, sjøl om den har vært i landet og reprodusert i norsk natur i snart 100 år. Den har så langsom ekspansjon at det vil ta lang tid før denne kan bli et problem i norsk natur.

Arten vurderes til ingen kjent negativ økologisk effekt. Arten forvilles rimelig lett og naturaliseres i kratt, skogkanter og lysåpen skog. Ett funn er rapportert fra "kalknaus mellom Snarøyveien og sjøen" (Ak Bærum 1991), altså åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Arten er likevel såpass sjelden at den ikke har eller forventes å få noen økologisk virkning i norsk natur.

Konklusjon

Blærespirea vurderes til låg økologisk risiko, på grunn av et moderat invasjonspotensial kombinert med ingen kjent økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 320 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men mørketallet er satt noe lågt og arten er trygg minst i et 60 års-perspektiv, dvs. VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
113
Nedre kvartil
95
Øvre kvartil
134

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 2 4 6 160 320 480
Utbredelsesområde (km2) 105000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 75

Potensiell utbredelse

Vi anser at arten har potensielt utbredelsesområde i alle fylker nord til og med Trøndelag. En dobling av dagens forekomstareal i løpet av de neste femti årene virker rimelig utifra utviklingen de siste femti årene og ekspansjonshastigheten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 320 640 960

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blærespirea har vært i langsom, men jamn etablering og spredning i Norge siden første noterte antatte etablering på Bygdøy i Oslo rundt 1919. Bygdøy er fortsatt en hovedlokalitet for arten i Norge. Det virker som arten hittil har etablert seg i kystfylkene til Møre og Romsdal, men også med tidlig etablering (trolig allerede rundt 1920) inn i landet til Hadeland (Op Gran).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Bygdøy 1919; Vf Tønsberg: Jarlsberg 1920 8
( 8   *  1) 		OsA,Ve,Va
1921 1940 Oslo 1937; Vf Larvik 1939; Ro Eigersund 1936 12
( 12   *  1) 		OsA,Ve,Ro
1941 1960 Øf Fredrikstad 1953; Oslo 1941 1942; Ho Os 1946; SF Sogndal 1948 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA,Ho,Sf
1961 1980 40
( 40   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ro
1981 2000 32
( 32   *  1) 		OsA,Bu,Aa,Va,Mr
2001 2016 68
( 68   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Mr
1919 2016 148
( 148   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika fra Hudson Bay (nordboreal) til sørstatene i USA (varmtemperert).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1919

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1919 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Physocarpus opulifolius, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2026, 22. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1783