Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viola suavis fagerfiol

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fagerfiol Viola suavis er en langlevd flerårig art med utløpere (vegetativ spredning), insektpollinering (utkryssing) og maurspredte frø. Arten kan danne tette bestander. Den stammer fra Vest-Europa og Middelhavsområdet.

Fagerfiol er kjent fra én lokalitet i Norge og Norden: Te Kragerø: Valberg, der den vokser i hagen til og skogen omkring en gammel villa. Her ble arten først registrert i 1890 av A. Landmark (iflg. Marcussen & Nordal 1998), men feilbestemt. Dermed ble den først rapportert ved et funn i 1967. Bakgrunnen for forekomsten er innførsel som hageplante på slutten av 1800-tallet, med Kaukasus som opprinnelsesområde for materialet. Arten er ellers ikke kjent som hageplante i Norden. Valberg var også ballastplass, men hverken fagerfiol eller parkfrytle er noen opplagte planter i ballastjord. Forekomsten i Kragerø er dermed den eneste kjente i Norden (Marcussen & Karlsson 2010).

Bakgrunnen for funnet i Te Kragerø kan være forvilling fra nærliggende krikegård eller innførsel med grasfrø. Arten øker lokalt ved utløpere, men dette skjer bare over svært korte avstander (maksimum på desimeter i året). Frøsettingen er god og frøene spres med maur, men dette er også over korte distanser (sjelden over noen titalls meter).

Arten har et lite invasjonspotensial, med usikkerhet oppover til begrenset. Dette er en kombinasjon av en stor og langlevd enkeltpopulasjon som gir en begrenset median levetid (men med usikkerhet i begge retninger), og ingen ekspansjon. Populasjonen ved Valberg er stor og godt etablert (etter minst 125 år på stedet), men det er ingenting som tyder på at denne arten kommer til å spre seg ytterligere i norsk natur.

Arten vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Arten kan hybridisere med andre fiol-arter, bl.a. lodnefiol Viola hirta (EN). Hybridisering er kjent fra den ene kjente blandingsbestanden av fagerfiol og lodnefiol, men Schmidt (1961) angir at hybriden har elendig pollenfertilitet og ingen frøsetting, noe som støttes av T. Marcussen (pers. komm.).

Konklusjon

Fagerfiol vurderes å medføre ingen kjent økologisk risiko, men med usikkerhet til låg risiko, og utelukkende på grunn av et lite (til begrenset) invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én kjent forekomst (over to forekomstarealruter), men med stort antall individer (ramets), trolig tusen. Tilsier EN med usikkerhet oppover ut fra D1-kriteriet. Arten har allerede har vært stabil i landet i godt over 100 år.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning sporbar de siste 125 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrensa utbredelse
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Varmekrevende art som nok vil være begrenset til de varmere delene av boreonemoral sone. Artens eneste forekomst i Norden er på et av de lokalklimatisk mest gunstige stedene i Norge.
Hybridiseringsrisiko med den svært sjeldne og trua arten lodnefiol Viola hirta (EN).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 1 2 8 8 16
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Fagerfiol har ikke vist noen særlige tegn på spredning, bortsett fra lokal fortetning og spredning med utløpere (rekkevidde på desimeter). Den kjente utbredelsen har ikke endret seg på 125 år, og det er liten grunn til å anta at den vil endre seg mye mer de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 8 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fagerfiol er kjent fra én lokalitet i Norge og Norden: Te Kragerø: Valberg, der den vokser i hagen til og skogen omkring en gammel villa. Her ble arten først registrert i 1890 av A. Landmark (iflg. Marcussen & Nordal 1998), men feilbestemt. Dermed ble den først rapportert ved et funn i 1967. Bakgrunnen for forekomsten er innførsel som hageplante på slutten av 1800-tallet, med Kaukasus som opprinnelsesområde for materialet. Arten er ellers ikke kjent som hageplante i Norden. Valberg var også ballastplass, men hverken fagerfiol eller parkfrytle er noen opplagte planter i ballastjord. Forekomsten i Kragerø er dermed den eneste kjente i Norden (Marcussen & Karlsson 2010).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1890 2016 Te Kragerø: Valberg 8
( 8   *  1) 		Forekomst med flere små delforekomster, innen to forekomst-arealruter, men neppe over 2 km2 i reelt areal. Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør- og Sørvest-Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført som hageplante fra Kaukasus (T. Marcussen pers. medd.).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1890 Te Kragerø: Valberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Innført som hageplante fra Kaukasus.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Viola suavis.xlsx (17619 kB)
    Tidligste funn belagt med herbariemateriale, fra 1890, er ikke dataregistrert og dermed ikke inkludert i dokumentasjonsfila. Det samme gjelder flere senere funn.

Referanser

  • Nordal, I., Marcussen, T. & Berg, T. 1999. Fagerfiol Viola suavis – ny, men likevel gammel i norsk flora! Blyttia 57: 109-116
  • Marcussen, T. & Karlsson, T. 2010. 2010.. Violaceae. Flora Nordica 6 (red. B. Jonsell & T. Karlsson): 12-52
  • Marcussen, T. & Nordal, I. 1998. Viola suavis, a new species in the Nordic flora, with analyses of its relation to other species in the subsection Viola (Violaceae). Nordic J. Bot. 18: 221-237.
  • Schmidt, A. 1961. Zytotaxonomische Untersuchungen an europäischen Viola-Arten der Sektion Nominium. Oesterr. Bot. Z. 108: 20-88

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viola suavis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1742