Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viola cornuta hornfiol

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hornfiol Viola cornuta er en kortlevd flerårig urt med frøformering. Frøene spres nokså passivt (knipses noen få cm ut av kapslene). Arten stammer fra Pyreneene i Sørvest-Europa.

Hornfiol ble funnet første gang forvillet i Ak Bærum i 1932. Neste funn var nesten 30 år senere i Oslo. Deretter gikk det på ny nesten 30 år før neste funn i Ro Karmøy, og deretter har arten dukket opp noe hyppigere, i gjennomsnitt med ett nytt funn omtrent hvert annet år. Funnene er i all hovedsak på veikanter og avfallsplasser, og arten har i beskjeden grad greid å etablere seg i landet, kanskje med unntak av i Ro Karmøy og Bu Drammen. Den er kjent med noen småpopulasjoner med årviss reproduksjon, men neppe stabile over mer enn maksimum 10 år. I Drammen ble en populasjon observert med formering i 5 år fra ca. 1999 (Konnerudgata 101, ikke samlet og belagt og derfor ikke dokumentert i datafilene). Arten har neppe potensial for etablering av noen større, helt permanent bestand i Norge de aller første årene.

Innført hageplante, spredt ut i naturen med utkast og med frø. Frøspredning over svært korte avstander.

Invasjonspotensialet er begrenset som en kombinasjon av begrenset (til låg) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Det er ikke kjent eller forventet noen negativ effekt på naturtyper. Arten hører imidlertid til en gruppe med hyppig hybridisering og mye introgresjon, og det er potensial for introgressiv hybridisering med den stedegne arten stemorsblom Viola tricolor. Vi har ikke tatt med dette momentet i vurderingen fordi ingen hybrider til dags dato er observert i eller nær norske forekomster.

Konklusjon

Hornfiol har semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) og utgjør en låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje 4-5 semi-stabile forekomster til enhver tid, med trolig under 100 individer, men i økning. Vi anslår derfor rødlistekategori EN, men med usikkerhet til CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
3
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster (3 x 4 x mt5 = 60 km2) på 20 år gir 3 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
85.24

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Hornfiol synes å ha hyppigst forekomst og minst ustabile forekomster i kyststrøk og kystnære strøk i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 20 3 5 8 60 100 160
Utbredelsesområde (km2) 120000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Hornfiol har få stabile forekomster, men er i tydelig økning som forvillet etter 1980. Vi regner med at det potensielle arealet omfatter kystfylkene, minst til Møre, og anslår at den kan tredoble sitt forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 180 300 480

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hornfiol ble funnet første gang forvillet i Ak Bærum i 1932. Neste funn var nesten 30 år senere i Oslo. Deretter gikk det på ny nesten 30 år før neste funn i Ro Karmøy, og deretter har arten dukket opp noe hyppigere, i gjennomsnitt med ett nytt funn omtrent hvert annet år. Funnene er i all hovedsak på veikanter og avfallsplasser, og arten har i beskjeden grad greid å etablere seg i landet, kanskje med unntak av i Ro Karmøy og Bu Drammen. Den er kjent med noen småpopulasjoner med årviss reproduksjon, men neppe stabile over mer enn maksimum 10 år. I Drammen ble en populasjon observert med formering i 5 år fra ca. 1999 (Konnerudgata 101, ikke samlet og belagt og derfor ikke dokumentert i datafilene). Arten har neppe potensial for etablering av noen større, helt permanent bestand i Norge de aller første årene.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Ak Bærum: Tjernsmyr 1932 4
( 4   *  1) 		OsA
1961 1980 Oslo: Smestad - Slemdal 1961 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 36
( 36   *  1) 		Øs,Bu,Ro,Ho,Sf,Mr
2001 2016 36
( 36   *  1) 		OsA,Bu,Aa,Ro,Mr
1932 2016 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Pyreneene i Frankrike og Spania, dvs. fjellområder i nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Angitt for naturalisert i flere land i Sør- og Mellom-Europa (Flora Europaea 2).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hageplante som er innført fra gartnerier o.l. i andre europeiske land, neppe direkte fra Pyreneene.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1932

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1932 Ak Bærum: Tjernsmyr 1989 Ro Karmøy: Skudenes

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viola cornuta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1740