Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Phedimus aizoon rakbergknapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Rakbergknapp Phedimus aizoon er en langlevd flerårig, sukkulent urt med frøreproduksjon, men hovedformeringen skjer trolig med avrevne skuddbiter som rotslår. Arten stammer fra Nordøst-Asia. Den er innført som hageplante. Den etablerer seg på berg og grunnlende, med noe preferanse for baserikt berg.

Arten ble først notert i norsk natur på bergene langs Frognerkilen i Oslo i 1879, opplagt med utgangspunkt i dyrkning i hager. Området ble siden nedbygd, og det samme gjelder trolig alle andre tidlige forekomster (fram til 1938). Fra 1967 er arten funnet på ny som unnsluppet fra hager og er i langsom spredning, foreløpig registrert i ni fylker, i innlandet nord til Op Sel og Vestre Slidre og i kyststrøk til NT Verdal og Verran.

Rakbergknapp har potensial for frøreproduksjon og -spredning, men trolig er hoveddelen av det som dyrkes i hager enkeltkloner som ikke har mulighet for krysspollinering. Hovedspredningen skjer derfor med hageutkast og ved at avrevne skudd rotslår.

Arten har et moderat invasjonspotensial som er en kombinasjon av moderat median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt i semi-naturlig eng og på grunnlende (berg). Storparten av observasjonene er fra plasser i tilknytning til bebyggelse, langs veikanter, på tørre bakker og grunnlendt mark, på murer og knauser ved gårder. Den er plantet ved kirkegårder, og det finnes én registrering som forvillet bestand utenfor en kirkegård. Rakbergknapp er registrert på slåttemark ved Bu Hole: Bjørnstad gård (rikelig ca. 50 m fra hage, Bjureke pers. medd.). Slåttemark regnes som prioritert naturtype, og fjerning av arten inngår i skjøtselplanen for denne slåttemarken. I motsetning til andre Phedimus-arter, vokser rakbergknapp mer opprett og danner ikke store sammenhengende tepper. Den kan derved ikke sees på som noen stor trussel for opprinnelige arter i engmark eller på knauser, men den fortrenger opplagt litt. Rakbergknapp er enklere og raskere å fjerne fra naturlige habitater enn andre arter i samme slekt.

Konklusjon

Rakbergknapp vurderes å medføre låg økologisk risiko, en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt (fortrengning). Arten ble vurdert til potensielt høg risiko i forrige vurderingsrunde, men endring i beregning av ekspansjon fører den ett hakk ned på invasjonsaksen. Vi ser nå mer fortrengning enn antatt ved forrige runde, noe som innebærer et hakk opp på effektaksen. Vurderingen denne gangen er egentlig strengere enn sist, men dette kommer ikke til uttrykk i navnet på risikokategorien som går fra potensielt høg til lav.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstarealet (med mørketall) havner på grensen mellom VU og EN. Trolig over 20-25 forekomster og tusener av individer. Langlevd art og i økning. Vi velger derfor VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
122
Nedre kvartil
94
Øvre kvartil
147

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 100 2 5 8 200 500 800
Utbredelsesområde (km2) 100000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Arten har femdoblet forekomstarealet de siste femti årene. Bergknapp-dyrkning har økt voldsomt de siste årene og vil føre til økt spredning. Vi anslår at alle fylker nord til og med Nordland er potensielt utbredelsesområde og anslår tredobling i forekomstareal de kommende 50 år. Dette er et konservativt anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1500 2400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først notert i norsk natur på bergene langs Frognerkilen i Oslo i 1879, opplagt med utgangspunkt i dyrkning i hager. Området ble siden nedbygd, og det samme gjelder trolig alle andre tidlige forekomster (fram til 1938). Fra 1967 er arten funnet på ny som unnsluppet fra hager og er i langsom spredning, foreløpig registrert i ni fylker, i innlandet nord til Op Sel og Vestre Slidre og i kyststrøk til NT Verdal og Verran.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Frognerkilen 1879 4
( 4   *  1) 		OsA
1881 1900 Oslo: Frognerkilen 1899, Framnes 1900 8
( 8   *  1) 		OsA
1921 1940 Oslo: Grefsen 1938; Ak Bærum: Lysaker 1935 8
( 8   *  1) 		OsA
1961 1980 24
( 24   *  1) 		OsA,Op,Bu
1980 2000 24
( 24   *  1) 		OsA,Bu,Te,Ho,Nt
2001 2016 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ho,Nt
1879 2016 132
( 132   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Ho,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Nordøst-Asia: Sør-Sibir og Russisk fjerne østen, Japan, Korea, Mongolia og Nord-Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1879

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1879 Oslo: "Næsers løkken ved Frognerkilen, som vild på bergene i haven"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Slåtteeng EN nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T6 Strandberg
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

URI

  • Invasive Species Compendium (Beta)

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Phedimus aizoon, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1727