Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Papaver atlanticum atlasvalmue

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Atlasvalmue Papaver atlanticum stammer fra Atlasfjella i Nordvest-Afrika. Arten er flerårig og frøreproduserer bra. Foreløpig har ikke noen av bestandene i Norge blitt dokumentert som langlevde, og alle er svært nye. Atlasvalmue selvsår seg lett i Danmark og sørlige deler av Sverige (Karlsson i Jonsell 2001). Arten regnes som naturalisert på Bornholm i Danmark (Karlsson i Jonsell 2001).

Arten ble først funnet på Søndre Kaholmen i Ak Frogn i 1979, neste gang på et avfallsdeponi (Sollistrand) i Vf Horten i 2000. Etter 2000 er arten funnet i Vf Larvik 2002, 2005, 2007 og 2015, Sandefjord 2011 og Nøtterøy 2015. Vi vurderer arten til å være under etablering i Norge, i alle fall i Vestfold.

Atlasvalmue dyrkes en del som hagestaude, særlig i nyere tid. Arten sprer seg ut fra hager ved frø og utkast.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Arten forvilles og etablerer seg foreløpig bare på skrotemark i vid betydning; det er helt uvisst hvilke mindre påvirkete naturtyper den kan innta i Norge (om noen). Det er svært usannsynlig at denne arten kan komme til å ha noen økologisk effekt på norsk natur.

Konklusjon

Atlasvalmue vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i økning i landet og har nok allerede så mange individer og forekomster i Vestfold at den kan betegnes som stabil i hvert fall i et perspektiv over 10 år, kanskje over 50-60 år. Estimert forekomstareal på 96 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet. Vi setter EN, med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Fem nye forekomster (mt 4) de siste 16 årene gir 80 km2 / 16 år = 5 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
145.83

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 24 2 4 6 48 96 144
Utbredelsesområde (km2) 360
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Denne arten er i ferd med å etablere seg i Vestfold og en dobling fra dagens forekomstareal med mørketall de neste 50 år er ikke urimelig. Det kan forventes at arten vil kunne etablere seg langs kysten fra Østfold til i Agder i løpet av de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 96 192 288

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først funnet på Søndre Kaholmen i Ak Frogn i 1979, neste gang på et avfallsdeponi (Sollistrand) i Vf Horten i 2000. Etter 2000 er arten funnet i Vf Larvik 2002, 2005, 2007 og 2015, Sandefjord 2011 og Nøtterøy 2015. Vi vurderer arten til å være under etablering i Norge, i alle fall i Vestfold.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1961 1980 Ak Frogn: Søndre Kaholmen 1979 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Vf Horten: Sollistrand (avfallsdeponi) 2000 4
( 4   *  1) 		Ve
2001 2016 Vf Larvik 2002, 2005, 2007 og 2015, Sandefjord 2011, Nøtterøy 2015 20
( 20   *  1) 		Ve
1979 2016 28
( 28   *  1) 		Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Afrika
Nordvest-Afrika: Atlasfjellene i Marokko.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra, men sikkert ikke direkte fra Atlasfjella.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1979

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1979 Ak Frogn: Søndre Kaholmen 2005 Vf Larvik: Larvik by

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jonsell, B. (utg.). 2001. Flora Nordica, 2. The Bergius Foundation, The Royal Swedish Academy

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Papaver atlanticum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1680