Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ornithogalum umbellatum fuglestjerne

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fuglestjerne Ornithogalum umbellatum (tidligere O. angustifolium) kommer fra Sør-Europa og Middelhavsområdet. Arten er en flerårig laukplante. Formeringen skjer delvis med frø, men mer med deling av lauker. Frøene kan maurspres over kortere distanser, og kanskje opp til 50-100 m. Arten er kommet inn som hagestaude og etablerer seg lett i høgvokst grasmark og lysåpen skog med middels næringsnivå og fuktighet. Arten er også funnet i dyneeng (Ro Karmøy).

Fuglestjerne begynte å forville seg i 1860- og 1870-årene, først i kyststrøk nord til Møre og Romsdal. Funnene før 1900 fordelte seg på mange kystfylker fra Akershus til Møre og Romsdal. Arten hadde en nokså konstant, middels høg funnfrekvens (ca. 10 per tiår) fram til ca. 1970 da funnfrekvensen begynte å øke igjen. Samtidig ble utbredelsen stadig mer konsentrert om 2-4 fylker, især de to Agderfylkene, men også i en viss utstrekning Telemark og Rogaland. Det uvanlig store antallet funn i perioden 1981-2000 skyldes en spesialundersøkelse av dyrkete og forvillete hageplanter i Agderfylkene.

Fuglestjerne er en gammel hagestaude i Norge, nå er den langt på vei gått ut av bruk. Den er spredt ut fra hager ved maurspredning og ved utkast.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon mellom moderat median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten har hatt en uvanlig jamn økning i forekomster. Den er i ferd med å finne og fylle ut sitt potensiale utbredelsesområde i Norge.

Fuglestjerne visner ned tidlig og har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Arten vurderes til låg økologisk risiko, utelukkende på grunn av sitt invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med over 50 forekomster og trolig mange tusen individer. Anslått forekomstareal tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
174
Nedre kvartil
147
Øvre kvartil
202

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Kyststrøk i boreonemoral og kanskje sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 256 2 3 4 512 768 1024
Utbredelsesområde (km2) 170000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi anser kystfylkene til Sør-Trøndelag som potensielt utbredelsesområde. Ut fra den meget jamne vekstraten anslår vi 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 768 1152 1536

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fuglestjerne begynte å forville seg i 1860- og 1870-årene, først i kyststrøk nord til Møre og Romsdal. Funnene før 1900 fordelte seg på mange kystfylker fra Akershus til Møre og Romsdal. Arten hadde en nokså konstant, middels høg funnfrekvens (ca. 10 per tiår) fram til ca. 1970 da funnfrekvensen begynte å øke igjen. Samtidig ble utbredelsen stadig mer konsentrert om 2-4 fylker, især de to Agderfylkene, men også i en viss utstrekning Telemark og Rogaland. Det uvanlig store antallet funn i perioden 1981-2000 skyldes en spesialundersøkelse av dyrkete og forvillete hageplanter i Agderfylkene.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Bu Kongsberg 1879; VA Kristiansand 1871, 1873; SF Selje 1879; MR Averøy 1866 16
( 16   *  1) 		Bu,Va,Sf,Mr
1881 1900 60
( 60   *  1) 		OsA,Ve,Te,Aa,Va,Sf
1901 1920 84
( 84   *  1) 		OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr
1921 1940 88
( 88   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St
1941 1960 92
( 92   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St
1961 1980 136
( 136   *  1) 		Øs,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
1981 2000 220
( 220   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
2001 2016 256
( 256   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1866 2016 772
( 772   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør-Europa og Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1834

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1834 Oslo: Botanisk hage Tøyen
Norsk natur 1866 MR Averøy: "Kvernøi prgd" 1879 SF Selje: Selje prestegård

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ornithogalum umbellatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1653