Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Micromys minutus dvergmus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Dvergmusa (Micromys minutus) har en vid utbredelse som går fra Europa til østlige deler av Asia. I Norden finnes den i Danmark og Finland, og ble i 1985 også påvist i Sverige. Den har senere blitt funnet flere steder i Sverige, men det er antatt at de svenske forekomstene skyldes menneskelig aktivitet. Dvergmusa er knyttet til høyreist gressvegetasjon langs elver og i åkerkanter hvor den bygger bol festet til vegetasjonen over bakken.
En undersøkelse av genetikk av dvergmus fra Norge og Sverige sammenlignet med dyr fra andre deler av Europa, fant størst likhet med danske bestander (Råberg mfl. 2013). De konkluderte med at de svenske/norske forekomstene sannsynligvis skyldtes innførsler fra danske bestander.

Arten ble funnet i Sverige for første gang i 1985 og i Norge i 2001. De første funnstedene i både Sverige og Norge er langs vassdrag som drenerer mot Vänern (Loman 1986, van der Kooij m. fl. 2001). Arten er mer nylig også funnet noe lenger nord i Hedmark, i Grue kommune - på en lokalitet mindre enn 1 km fra Glomma (Bekken 2012). Fra det opprinnelige funnområdet i Kongsvinger og Eidskog foreligger det også registreringer fra 2006 og 2013 på Artsobservasjoner. Det er også gjort en registrering i Aremark kommune i Østfold i 2011 (fotodokumentert i Artsobservasjoner). En melding fra Nes i Akershus i 2016 er interessant, men bekreftelse mangler. Siden arten trenger høyt gress og helst finnes i nærheten av vann, er det potensielle utbredelsesområdet i Norge begrenset. Det antas at den kan ha muligheter for å innta et større område i fylkene som omslutter Oslofjorden.

Arten sprer seg ved egenspredning langs vassdrag i egnet habitat og/eller med fórtransport. De norske funnstedene er imidlertid ikke nært knyttet sammen med vassdrag som kan ha virket som naturlige spredningsveier, og spredningsmekanismen er ukjent.

Invasjonspotensialet er begrenset av bestandens korte forventede levetid og ekspansjonshastighet, men fórtransport kan sannsynligvis øke spredningen betraktelig.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter av dvergmus.

Konklusjon

Dvergmusa (Micromys minutus) er vurdert til "Lav risiko (LO)". Arten ble først observert i Norge i 2001. Den ble sannsynligvis utilsiktet innført til Sverige og har derfra spredt seg til Norge. Den kommer sannsynligvis ikke til å etablere seg over store områder slik at effekter på miljøet eller stedegne arter forventes å bli lite.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
12
Beskriv underliggende antakelser og data
Dvergmus blir sjelden rapportert og også nokså sjelden søkt etter. Vi har derfor svært lite informasjon om bestandsstørrelse og spredning/spredningshastighet fra kjente forekomstområder. Hvis vi tar utgangspunkt i at det er tre dokumenterte og tilsynelatende separate forekomstområder, og at arten hvert år fra hver av disse sprer seg til et nytt forekomstområde på 2x2 km², gir dette en årlig økning i forekomstareal på 12 km².
Ekspansjonshastighet i m/år
393.71

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten har vid geografisk utbredelse, men må i vårt land antas å forbli klimatisk begrenset til sørlige landsdeler. Den lever dessuten i et miljø (høyt gress) som hos oss i stor grad er knyttet til elvebredder, men kan også forventes å forekomme i åkre/langs åkerkanter og på hogstflater.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 50 1 5 20 50 250 1000
Forekomstareal (km2) 16 1 5 20 16 80 320
Utbredelsesområde (km2) 800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Spredning kan skje som egenspredning langs vassdrag, men etablering i nye vassdrag kan skje med menneskelig aktivitet, for eksempel fórtransport. Spreding vil sannsynligvis skje relativt sakte.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 50 500 5000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble funnet i Sverige for første gang i 1985 og i Norge i 2001. De første funnstedene i både Sverige og Norge er langs vassdrag som drenerer mot Vänern (Loman 1986, van der Kooij m. fl. 2001). Arten er mer nylig også funnet noe lenger nord i Hedmark, i Grue kommune - på en lokalitet mindre enn 1 km fra Glomma (Bekken 2012). Fra det opprinnelige funnområdet i Kongsvinger og Eidskog foreligger det også registreringer fra 2006 og 2013 på Artsobservasjoner. Det er også gjort en registrering i Aremark kommune i Østfold i 2011 (fotodokumentert i Artsobservasjoner). En melding fra Nes i Akershus i 2016 er interessant, men bekreftelse mangler. Siden arten trenger høyt gress og helst finnes i nærheten av vann, er det potensielle utbredelsesområdet i Norge begrenset. Det antas at den kan ha muligheter for å innta et større område i fylkene som omslutter Oslofjorden.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2017 Eidskog, Kongsvinger og Grue kommuner, Hedmark; Aremark kommune, Østfold 50
( 50   *  5) 		16
( 16   *  5) 		Sju individer ble fanget og 24 bol ble funnet i oktober og november 2001 ved grensen til Sverige i Eidskog og Kongsvinger kommuner (van der Kooij mfl. 2001). På Artsobservasjoner er det registrert funn i området også i årene 2006 og 2013. I 2011 ble et individ funnet ved Kopperød i Aremark (fotobelegg finnes på Artsobservasjoner). I 2013 ble nok en ny forekomst påvist, ved Gardsjøen naturreservat i Grue (funn av bol). Lokaliteten ligger ca. 50 km nord for funnstedene i Eidskog og Kongsvinger (Bekken 2012, publ. 2014). Uklart om de nye funnstedene skyldes egenspredning langs vassdrag eller om de representerer uavhengige innførsler. Øs,He

Utbredelseshistorikk i utlandet

De første funnene i Sverige ble gjort i Dalsland, langs vassdrag som drenerer mot Vänern (Loman 1986). Seinere inventeringer påviste arten også i Värmland og Västra Götalands län, med flere mulige og trolige funn (rapporter fra privatpersoner) også i andre deler av Midt-Sverige (Enoksson og Loman 2004). I 2005 ble arten påvist i Skåne, og siden er den funnet flere steder i länet (Råberg og Holmqvist 2008). Den er også påvist i Kalix i Norrbotten, ikke så langt fra finske forekomstområder (Hallman 2005). En genetisk analyse av dyr fra de norsk-svenske bestandene kunne ikke med sikkerhet avgjøre opprinnelsesområde, annet enn at de var nærmest til danske dyr, men anså det som mest sannsynlig at de var tilfeldig innført i to uavhengige hendelser (Råberg mfl. 2013).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Arten har en vid utbredelse i de palearktiske og indomalayiske regionene. Den finnes fra det nordlige Spania og Storbritannia (hovedsakelig England og Wales) østover gjennom Europa og Russland til Mongolia, Koreahalvøya og Kina, derfra i en bue sørvestover til Vietnam, Myanmar og det nordøstlige India; også Japan og Taiwan. I Europa går den nord til Danmark og Finland. I Sverige er utbredelsen begrenset og antatt å skyldes innførsel i nyere tid.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

De første funnstedene i Norge ligger svært nær riksgrensa mot Sverige og det kan antas at arten har spredt seg til Norge langs vassdrag fra det svenske forekomstområdet (Dalsland og Värmland) (van der Kooij mfl. 2001). Opprinnelsen til den svenske bestanden er i seg selv usikker, men antas å skyldes en innførsel i nyere tid. I 2013 ble dvergmus funnet på en ny lokalitet (Grue i Hedmark) rundt 50 km nord for det tidligere kjente forekomstområdet (Bekken 2012, utgitt 2014). Om denne forekomsten skyldes en uavhengig innførsel, for eksempel med hestefór, eller en spredning fra forekomstområdet lenger sør i fylket er ukjent.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2001

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 Eidskog, Hedmark

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Arten er trolig under videre spredning langs vassdragene hvor den er påvist.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Arten har spredt seg fra Sverige til Norge (Sør-Hedmark) ved å følge vannvei som krysser grensa. Det er uvisst om dette også gjelder forekomsten i Østfold.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Loman, J. 1986. Dvärgmus--ny svensk däggdjursart funnen Fauna och Flora 81: 87-89
  • van der Kooij, J., K. Isaksen & K. M. Olsen 2001. Dvergmus Micromys minutus påvist som ny pattedyrart for Norge Fauna 54: 110-120
  • Trout, R. C. 1978. A review of studies of populations of wild harvest mice (Micromys minutus (Pallas)) Mammal Review 8: 143-158
  • Råberg, L., Loman, J., Hellgren, O., van der Kooij, J., Isaksen, K. & Solheim, R. 2013. The origin of Swedish and Norwegian populations of the Eurasian harvest mouse (Micromys minutus). Acta Theriologica 58 (1): 101–104.
  • Råberg, L. & Holmqvist, N. 2008. Dvärgmus Micromys minutus funnen i Skåne. Fauna och Flora 103 (1): 8-12.
  • Bekken, J. 2012. Ny lokalitet for dvergmus Micromys minutus oppdaget i Hedmark. Fauna 65 (4): 166-168.
  • Enoksen, B. & Loman, J. 2004. Dvärgmusen i Västra Götaland. Länsstyrelsen i Västra Götalands län, Rapport 2004: 32. 16 s.

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Micromys minutus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1612